Nicolai Norman

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Bauta over Nicolai Norman på Elgsnes
Foto: Åse Berg 2017.
Nicolai Norman var nessekonge på Elgsnes. Han hadde også en statlig oppgave som militær sjef for 1. divisjon i Sør-Troms med ansvar for å organisere kystvernet i hele det nye Finmarksens Amt.
Bygningene på Elgsnes (Raten) 2013.
Foto: Gunnar Reppen 2013.
Hovedbygningen på Elgsnes (Raten) skriver seg fra 1723 og ble etter hvert hovedbygningen på et tun som omfattet 23 hus.
Foto: Gunnar Reppen 2011.

Nicolai Norman, f. 1780, død 1859, var gårdbruker og forretningsmann på Elgsnes (Raten), ordfører, stortingsmann og på mange måter en lokal «nessekonge» i Trondenes. Han ble gift 1810 med Ingeborg Bendikte Heiberg (1784-1850), datter av den rike godseieren, Dankert Heiberg, til Gravdal og Hvalvåg. De hadde tre barn som vokste opp: Ole Nicolai, Elisabeth Dorthea og Maren Anna, og fire som døde.

I hans tid ble handelsstedet Elgsnes det økonomiske sentrum i Nordbygda. Han hadde gjestgiveribevilling og drev foruten jektebruk, oppkjøp av fisk, utstrakt fiske med leide folk, tørket fisken på Måsskjærran og satte opp en jektekahytt der som folk bodde i under arbeidet.

På tunet til den staselige hovedbygningen på Elgsnes hadde Norman 23 hus, bl.a. krambod, stabbur, matstue, borgestue, størhus, fjøs, stall, låve, tre store naust, tranbrenneri, brygge/pakkhus, verksted, smie, rorbu, tre sjåer og to steinkjellere med overbygg. Hovedbyningens eldste fløy er antakelig fra 1723. Huset hadde 20 dører og 25 vinduer.

«Hr Norman» var en «bygdehøvding» og førte et frodig selskapsliv som angivelig ga ham autoritet og respekt. I Altevågen hadde stedet egen kirkestue, og en hvitmalt fembøring, «Svanen», ble brukt bare til kirkebåt.

Nicolai Norman er gravlagt ved Trondenes kirke.

Offiseren Nicolai Norman

Nicolai Norman samlet 150 mann for å bidra mot et «sjørøverraid» som engelskmennene gjorde mot Tromsø i 1812, men rakk aldri frem i tide.
Foto: Maleri fra slaget i Tromsø 1812.

I 1807 ble et regjeringsoppnevnt kystvern opprettet i Norge under ledelse av Prins Christian August. Det var inndelt i divisjoner, seksjoner og roder, og Nicolai Norman ble sjef for 1. divisjon i Sør-Troms og fikk i oppdrag å organisere kystvernet i det nye Finnmarkens Amt. Han rådde på det meste over 1034 mann.

Foranledningen til de nye kystvernet var at Norge ble trukket uforskyldt inn i Napoleonskrigen mot England og Sverige ved at engelske krigsskip blokkerte både danske og norske havner og farvann og plyndret handelsskip – også i Nord-Norge. Et slikt sjørøvertokt ble satt inn mot norske handelsskip på Tromsø havn i august 1812 av fregatten «Horatio». Det ble en heftig kamp mellom 85 engelske soldater og et lokalt borgerkorps. Tromsøværingene måtte gi tapt for overmakten, men engelskmennene hadde et tap på 26 mann og måtte reise hjem uten å få fullført resten av oppdraget som var attakk mot festningene i Hammerfest og Vardø. De fikk heller ikke utrettet det de skulle i Tromsø. Da Nicolai Norman endelig fikk beskjed om det engelske raidet, samlet han 150 av sine 510 menn fra Trondenes som han hadde i rullene for å komme Tromsø til unnsetning. Men varslingstid, avstand og fremkomstmidler gjorde at han ikke kom frem før trefningen var over.

Offentlige verv

Utmerkelser

  • Kong Karl Johans kroningsmedalje.
  • Medalje for borgerdåd (tildelt 1845).

Kilder

  • Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok. Harstad 1956
  • Jenssen, Oddvar: Det organiserte forsvar i Nord-Norge . . . Harstad 1997,
  • Norman, Bendiks: Normanslekta 1675-1881 - 206 år på Handelsstedet Ytre Elgsnes (Raten). Harstad 2011. (Upublisert manus).
  • Nicolai Norman i Historisk befolkningsregister.