Christian August
Christian August, prins av Slesvig-Holstein-Sønderborg-Augustenborg (født 9. juli 1768 på Augustenborg, død 28. mai 1810 i Skåne), ofte kalt bare prins av Augustenborg eller Gustenborgeren. Han stammet fra en sidegren til den danske kongeslekten og var bror av hertug Frederik Christian II av Augustenborg.
Christian August gikk tidlig inn på en militær løpebane og ble allerede i 1781 oberstløytnant, oberst i 1787 og generalmajor i 1790. Han ble i 1788 sjef for Jyske infanteriregiment og året etter kommandant i festningen Fredericia i Holstein. Han tjenestegjorde i den østerrikske hæren mot Napoleon i årene 1799-1801, da han igjen vendte tilbake til Fredericia. Den 10. juni 1803 ble han utnevnt til regimentssjef for det Søndenfjeldske infanteriregiment, kommandant på Fredriksten festning og kommanderende general over det Sønnenfjellske Norge etter generalløytnant Johan Frederich von Mansbach som hadde dødd tidligere på året. Christian August ankom først i 1804 og ble en aktiv sjef for hæren søndenfjells i årene frem mot krigsutbruddet i 1807.
Christian August og krigen med Sverige
Etter det britiske angrepet på Sjælland i august 1807 ble Danmark-Norge kastet ut i krig med Storbritannia og Christian August skulle få en ledende rolle både som militær øverstkommanderende og som preses for Den Kongelige Interimistiske Regierings-Commision for Norge eller Regjeringskommisjonen som ble opprettet 24. august 1807. Med sin viktige rolle som øverstkommanderende sønnenfjells og i kraft av sin fyrstelige status var han den opplagte leder. De andre medlemmene av kommisjonen var stiftamtmann i Akershus Gebhard Moltke-Huitfeldt, justitiarius i Kristiania stiftsoverrett Enevold de Falsen og amtmann i Smaalenene Marcus Gjøe Rosenkrantz. Regjeringskommisjonen ble opprettet for å styre Norge som følge av den britiske flåteblokaden fra 1807 til den ble oppløst i 1810.
Selv om Christian August også formelt var øverste sivile myndighet i kraft av å være kommisjonens preses, var det som hærfører han skulle gjøre seg mest bemerket. Da Danmark-Norge erklærte krig med Sverige i mars 1808 var det Christian August som fikk kommandoen over de norske styrkene, og han ble umåtelig populær i Norge. Minnet om «Gustenborgeren» levde lenge blant folk. Han ble utnevnt til general i juni 1808.
Christian August som kronprins Carl August av Sverige
Etter et langt diplomatisk forspill fra våren 1809, ble Christian August formelt valgt til svensk tronfølger den 29. desember 1809 og antok navnet Carl August. Det svenske statskuppet våren 1809 som styrtet Gustav IV innsatte kongens onkel, hertug Carl av Södermanland, som konge (Carl XIII). Siden han var barnløs, søktes en tronfølger, og flere kandidater, blant annet kong Frederik VI av Danmark-Norge ble vurdert, men man falt til slutt ned på Christian August. Han hadde vunnet respekt også blant sine svenske motstandere under krigen. Svenskene mente også at hans popularitet i Norge ville åpne for en fremtidig union med Sverige. Noen av de norske patriotene, først og fremst grev Herman Wedel-Jarlsberg, ivret for løsrivelse fra Danmark og tilslutning til Sverige gjennom valget av Christian August til tronfølger der. I et forsøk på å knytte ham sterkere til seg utnevnte kong Frederik VI ham den 25. juli 1809 til stattholder i Norge og feltmarskalk. Christian August lot seg allikevel velge til svensk tronfølger, dog ikke før etter at den formelle fredsavtalen mellom Sverige og Danmark-Norge var inngått i Jönköping 10. desember 1809.
Christian August forlot Norge 7. januar 1810 og han ble etterfulgt av prins Frederik av Hessen som preses i Regjeringskommisjonen og som kommanderende general. I løpet av sin tid i Norge var han blitt nasjonalhelt, og avskjeden med ham ble storslagent markert i Christiania. Selskabet for Norges Vel ble stiftet i forbindelse med prinsens avreise. Den siste dag i Norge tilbrakte han på Rød Herregård i Halden som gjest hos Carsten Tank d.y.. I haven skrev han på fjellveggen innskriften «C. A. Norges Ven», en innskrift Tank senere lot hugge inn i fjellet med en kongekrone over. Denne er den dag idag synlig og oppmalt i haven på herregården.
Christian August døde brått under en militær manøver 28. mai 1810, og ble dødsfallet av enkelte sett på som «mistenkelig», og ryktet bedret ikke forholdet mellom de krigende partene. Under begravelsen i Stockholm 20. juni oppsto kaos og riksmarskalken, Axel von Fersen som av enkelte ble beskyldt for å stå bak tronarvingens død, ble lynsjet til døde av folkemengden.
Takket være krigsinnsatsen og førerskapet under krigen med Sverige ble han et samlende symbol for Norge, på samme måte som Christian Frederik ble det i 1814.
Et minnesmerke over ham er reist på Fredriksten festning i Halden der han minnes som festningens kommandant 1803-1810. Minnesmerket har påskriften Norges Ven.
| Forgjenger: Johan Frederich von Mansbach |
Kommandanter på Fredriksten festning |
Etterfølger: Johan Andreas Cornelius von Ohme |
| Forgjenger: Embetet gjenopprettet |
Stattholder |
Etterfølger: Frederik av Hessen |
Litteratur
- Christian August på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 148.