Forside:Nordreisa kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Balsfjord • Tromsø • Karlsøy • Lyngen • Storfjord • Kåfjord • Nordreisa • Skjervøy • Kvænangen

Om Nordreisa kommune
1942 Nordreisa komm.png
Nordreisa kommune i Troms og Finnmark fylke (før 2020 i Troms) grenser til Skjervøy i nord, Kvænangen og Kautokeina i øst, Finland i sør og Kåfjord i vest. Administrasjonssenteret er Storslett. Kommunens navn kommer fra Reisaelva.

Tradisjonelt har Nordreisa vært en jordbrukskommune, men jordbruket, med sauehold som viktigste form, drives nå stort sett som støttenæring. Fiske ble viktigere etter 1972, da kommunen overtok kystområder fra Skjervøy. Indstrien er beskjedent utbygd. Turisme har blitt en viktig næringsvei i kommunen.

Kommunen tilsvarer det tidligere Nordreisa prestegjeld, med Nordreisa sokn som eneste sokn. Prestegjeldet er erstatta av Nordreisa kirkelige fellesråd, som tilhører Troms prosti i Nord-Hålogaland bispedømme. Kommunen tilhører Nordreisa og Kvænangen lensmannsdistrikt og ligger i Lyngen tingretts område.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Tjæremiler i Reisadalen er ett av temaene som formidles langs historisk vandrerute Reisadalen. Tjære var den største handelsvaren i Reisadalen i Nordreisa kommune, og var en viktig inntektskilde for familiene. Prosessen fra begynnelse til slutt, det vil si fra brytinga av ved til brenning av mila, tok omlag ett år og krevde kunnskap, samarbeid og hardt arbeid. Gjennom hele prosessen krevdes samarbeid – og ikke minst kunnskap om hvor tjæremila skulle ligge, hvordan den skulle bygges og hvor varmt det måtte være for å få tjæra ut av treet uten at det ble så varmt at veden tok fyr. Det var først og fremst kvenene som brakte med seg kunnskapen om hvordan man kunne produsere tjære av fururøtter. Tidligere skal folk fra Reisadalen ha blitt omtalt som tervalantalaisia - tjærekvener. Det var et stort behov for tjære, særlig til impregnering av båter og til dels også fiskeredskaper og garn. Tjæra ble også brukt som medisin mot forkjølelse.   Les mer …

Skogbruk i Reisadalen er ett av temaene som formidles langs historisk vandrerute Reisadalen. Skogen var en viktig ressurs for befolkningen i dalen, som i stor grad levde av en kombinasjonsnæring basert på jordbruk og skogbruk. Både tømmer og tjære var skogsprodukter Reisadalen i Nordreisa kommune ble kjent for. Hvordan skogen har blitt drevet, har imidlertid blitt påvirket av en rekke faktorer, hvor retten til å forvalte og bestemme har stått sentralt.
Forstvesenets øksemerke på ei furu
Foto: Lise Brekmoe/NTRM
I 1666 overdro kong Fredrik III av Danmark og Norge alt krongods i «Nordlandene» til våpenleverandør Irgens som betaling for krigsgjeld. Dermed havnet det som i dag er Nordland og Troms fylker på private hender, og det skulle gå nøyaktig 200 år før staten på ny kom på banen. Selv med private eiere, hadde befolkningen hatt vidtrekkende skogrettigheter, og det var liten kontroll med uttak av tømmer og trevirke.   Les mer …

Kulturminner fra reindrifta i Reisadalen er ett av temaene som formidles langs historisk vandrerute Reisadalen. Reisadalen og fjellområdene rundt er vår- og høstbeiteland for store reinflokker som trekker gjennom områdene på sin ferd mellom sommerbeiter ved kysten i Nordreisa, Kvænangen og Kåfjorden og vinterbeiter ved Kautokein/Guovdageaidnu. Dette er et flyttmønster som går langt tilbake i tid. Mange av kulturminnene du kan se langs den historiske vandreruta, spesielt på strekningen Imo - Ráisjávri, er tilknyttet den reindriftssamiske historien. Kulturminner
Én av mange registrerte árran i Reisadalen. Det er fort gjort å gå forbi teltboplasser og árran dersom de er gjengrodde.
Foto: Rudi A. Mikalsen/Sametinget
Den vanligste kulturminnetypen er árran, som er den samiske benevnelsen for et steinsatt ildsted i lávvu eller gamme. Árran er ovale eller rektangulære i formen, og gjerne åpne i kortenden.Mange av disse er godt synlige på overflaten, selv om de er flere hundre år gamle. En nøyaktig datering av boplassen er som oftest kun mulig gjennom dateringer av trekull fra ildstedet. Gjennom utgravninger av reindriftssamiskeboplasser vet vi at slike árran har vært i alminnelig bruk siden 1400-tallet, men det fins også dateringer tilbake til 600-tallet (eldre jernalder).   Les mer …

Utsikt over Reisadalen på tur fra Reisavannet i retning Saraelv.
Foto: Kristin Høidalen

Historisk vandrerute Reisadalen går mellom vegenden ved Saraelv i Reisadalen og Reisaelvas utløp ved Reisavannet/Ráisjávri i Nordreisa kommune. Største delen av ruta går gjennom Reisa nasjonalpark. Historisk vandrerute Reisadalen vil offisielt åpnes i september 2018. I flere tusen år har mennesker beveget seg gjennom landskapet i øvre Reisadalen, både til fots og på elva. Ferdsel og bruk av landskapet har etterlatt seg synlige og usynlige spor i landskapet i form av stedsnavn, kulturminner og historier. Disse sporene forteller om menneskers tilpasning til landskapet og omgivelsene, om kulturelt mangfold og om tidligere tiders vandringer.

Dette landskapet har vært en viktig ressurs for den fastboende kvenske, samiske og norske befolkningen, i tillegg til reindriftssamene. Samtidig har den øvre delen av Reisadalen vært et populært utfartsområde for turister og laksefiskere fra nært og fjernt i over 100 år. Det er disse ulike gruppene som danner kjernen i fortellingene langs den historiske vandreruta.   Les mer …

Luno.
Foto: G.Holmstad, NNFA
(2010)
Luno er en sjark som hører til Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum i Gratangen kommune. Byggeverft og årstall er ubekreftet. Sjarken er klinkbygget i furu. Den ble levert uten motor og overbygg. Forhøyet og påbygd styrhus, innstallert motor ved Danielsens Båtbyggeri, Harstad i 1955. Sjarken er ikke ferdigstilt, og har etter sigende stått i naust på Sør-Rollnes fram til 2009. Tidligere eiere er Emil Mikalsen og Gunnar Karlsen, Ibestad. Nordnorsk Fartøyvernsenter overtok fartøyet i 2010. Deres målsetting er å rigge og utruste sjarken til 1950-talls standard.   Les mer …

Asle T. Fredriksen ble lagets formann på årsmøtet i 1936
Storslett Kooperative Innkjøpslag ble startet så å si i flukt med utgangen av 1. verdenskrig. Nordnorsk arbeiderbevegelses vekst og framgang virket i sin tur til at kooperasjonen kom på dagsorden, Tross motgang, strid og ufredsår, den kooperative tanken slo rot i Nordreisa kommune. Det ble da også arbeiderbevegelsen som dro lasset og bygde laget, stein på stein. Fra 1919 var det i gang, med en ansatt fram til 1938.Edvard Nilsen forble altså lagets eneste lønnede medarbeider fram til i 1938. Nå er det vel en tilsnikelse å kalle utdeleren for lønnsmottaker, for han fikk sin godtgjørelse i prosent av omsetningen. Lagets styreprotokoll fra 22. mars 1922 forteller at overskuddet var bra for året 1921. Derfor hadde Nilsen bedt om 90 kroner fra overskuddet, noe styret gikk med på – forutsatt at han ikke gjorde krav om mer enn de sedvanlige 3% for de to kommende oppgjør. Andre sentrale personer i denne pionertida var Einar Henriksen, Toralf Olsen, Erling Arnesen, Johs. Vollstad, Gulbrand Olsen, Even Beck, Lars Storslett, Sverdrup Veibakken, Henrik Løken og Leonard Isachsen.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Nordreisa kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Nordreisa kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler