Forside:Tromsø kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Balsfjord • Tromsø • Karlsøy • Lyngen • Storfjord • Kåfjord • Nordreisa • Skjervøy • Kvænangen

Om Tromsø kommune
1902 Tromso komm.png
Tromsø kommune (nordsamisk Romsa, kvænsk Tromssa) er en kommune i Troms, fra 1. januar 2020 i Troms og Finnmark fylke. Kommunesenteret er byen Tromsø, som er Nord-Norges største by. Siden 1800-tallet har Tromsø vært kjent som «Nordens Paris». Andre tettsteder i kommunen er Fagernes, Sommarøy, Ersfjordbotn, Movik, Kjosen og Hamna.

Tromsø fikk bystatus og privilegier som kjøpstad i 1794. Opprinnelig omfattet kommunen et mindre areal på Tromsøya, som i dag utgjør Tromsø-sentrum.

Tromsø by "spiste" etterhvert små stykker av Tromsøysunds område på Tromsøya. Det var byutvidelser ved:

  • lov 8.8.1842, med tilleggslov 15.9.1851
  • lov 16.5.1860, kgl.res. 10.11.1860
  • lov 25.3.1872, stadfestet ved kgl.res. 15.11.1872
  • lov 23.4.1915, gjeldende fra 1.7.1915
  • kronprinsregentens resolusjon 29.7.1955, med virkning fra 1.7.1955
  • Ved kgl.res. av 7.12.1962 ble sammenslåingen av Tromsø storkommune vedtatt. Da ble Hillesøy kommunes del av Kvaløya og øyene nord for Hekkingen, Ullsfjord kommune med unntak av Svensbyområdet, Tromsøysund kommune og Tromsø bykommune slått sammen til en kommune. Kgl.res. av 14.6.1963 slo fast at kommunesammenslåingen skulle tre i kraft fra 1.1.1964. Den nye kommunens navn ble Tromsø kommune.[1]

En oversikt over: Tromsøs historiske grenser.

Hurtigruta anløper daglig i sydgående og nordgående retning. Den første rundturen som hurtigruta gjorde, gikk nordover fra Trondheim den 2. juli 1893.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
«Fakstind» frå Ibestad ved hamn i Kristiansund under storsildfisket i 1921. Andre person frå venstre er Thomas Fugelsnes; lengst til høgre (over personen i luka) ser vi Hans T. Gimnes.
«Fakstind» var ein motorkutter som vart bygd i Rosendal i 1917 og levert til partsrederiet Alfred Espejord i Hamnvik i Ibestad. I løpet av åra vart «Fakstind» vidareselt tre gonger. I 1941 vart han forlenga til 84,3 engelske fot. Den 8. desember 1962 sprang «Fakstind» lekk etter eit kraftig uvêr, og han sokk på Tromsøflaket. Motorkutteren «Fakstind» vart kravellbygd i tre av Gjert Eidsvik i Rosendal i Sunnhordland i 1917. «Fakstind» hadde ein tosylinders Avance PM motor på 60 bHK frå J.V. Svenssons Motorfabrik i Stockholm, og han var bygd og takla som kutter. Kjenningsmåla i engelske fot var 65,5 (lengd), 18,5 (breidd) og 7,5 (djupn). Drektigheita var 46 brutto registertonn] og 16 netto. Kjenningsbokstavane var L.F.X.Q. og registreringsnummeret var T-46-D (endra til T-88-TD i 1928).   Les mer …

Slik tror man Sjøgata 8 så ut i sine velmaktsdager.
Sjøgata 8 i Tromsø var en stor og viktig gård i byens historie. Den måtte til slutt vike for et bankbygg. - Gammelt matr.nr. 159.   Les mer …

Sjøgata 14 slik generasjoner av Tromsøfolk var vant til å se huset. 1960-tallet.
Foto: Ukjent.
I Sjøgata 14 i Tromsø drev samme familie butikk i nesten to hundre år. Johan Peter Hansen (1793-1871) startet forretning i Sjøgata 37 i 1823, på 1830-tallet(?) bygde han våningshus her. Hansen var en driftig kjøpmann som tok sjanser; i 1830 sendte han alene to ladninger med tørrfisk til Trieste. I 1843 opptok han nevøen Christian Wadel (1814-) som kompanjong i «Hansen & Wadel». Da Wadel startet eget firma i 1846, kom sønnen Johan Schielderup Hansen (1831-) inn i det som ble «Johan Hansen & Søn», i 1855 fulgt av broren Paul Christian Hansen (1828-1910). «Kjøpmenn og skipsredere. Handel med fisk, tran og kornvarer samt tjære, kolonial- og manufakturvarer, tauverk.», står det i en handelskalender fra 1869. Da grunnleggeren døde i 1871 ble Paul C. eneeier. Han var tidlig blitt enkemann, men giftet seg igjen, nå med Anna Koht (1842-), datter av maler Stephanus Koht (1809-).   Les mer …

Lakselvbukt Samvirkelag i tidligere Ullsfjord kommune, ble et av de første samvirkelag som fusjonerte med Tromsø Samvirkelag.

Lakselvbukt Samvirkelag ble stiftet på Lakselvbukt skole, om lag 70 kilometer fra Tromsø sentrum, 10. januar 1946. Det ble vedtatt å slutte seg til NKL, og oppta denne organisasjonens mønstervedtekter som sine. Dette samvirkelaget sluttet seg til Tromsø Samvirkelag fra 1. januar 1965, og var således herre i eget hus i 20 år.

Det var møtelederen, Ludvik Lien som hadde tatt initiativ til møtet der nær 50 personer møtte. De vedtok at Samvirkelaget måtte la seg etablere i bygda og valgte Ludvik Lien som lagets første formann. Med seg i styret fikk han Kåre Myrbakk, Nils Stakkevold, Johs. Jensen, Karl Pedersen, Henrik Skjellnes og Morten Henriksen. Med Peder Stakevold som bestyrer åpnet laget egen butikk nesten fire år senere, i slutten av 1949.   Les mer …

Leif Arne Heløe, ordfører, statsråd, professor og fylkesmann.

Leif Arne Heløe (født 8. august 1932 i Harstad) er utdannet tannlege. Han har blant annet vært ordfører, statsråd, professor, fylkesmann, forsker og skribent. Han var en av initiativtakerne til stiftelsen av Festspillene i Nord-Norge, og ble i 1984 tildelt Harstad bys fortjenstmedalje. I september 2014 ble han utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for fremragende samfunnsgavnlig virke.


Heløe var medlem av Harstad kommunestyre og formannskap i tiden 1964 til 1971, var formann i Troms Høyre fra 1966 til 1968 og ordfører i Harstad fra 1968 til 1969. I perioden 1965-1972 var han første varamann for Troms HøyreStortinget. I Kåre Willochs regjering fra 1981 til 1986 var han sosialminister, og i 1990 ble han utnevnt til Fylkesmann i Troms.   Les mer …

Læraren, filologen, folkloristen og sameforskaren Just Knud Qvigstad
Just Knud Qvigstad (fødd 4. april 1853 i Lyngen, død 15. mars 1957 i Tromsø) var rektor ved lærarhøgskolen i Tromsø, filolog, folklorist og forskar på samiske språk. Han var dessutan høgrepolitikar og statsråd for Kirkedepartementet. Enda meir oppsiktsvekkjande enn kor gammal han vart – han dødde knapt tre veker før 104-årsdagen sin – er det uvanlig langvarige og innhaldsrike yrkeslivet hans. Den første vitskaplige publikasjonen hans kom ut i 1881, og den siste, om samiske kjærligheitsforteljingar, vart trykt 72 år seinare, i 1953! Just Knud Qvigstad vart fødd på Lyngseidet, og var son av distriktslege Engebret Qvigstad (1814–1869) og Edel Petrine Krogh Wadel (1828–1905). Farfaren var juristen Knud Qvigstad (1785-1842), som mellom anna var fut på Nedre Romerike. Han tok examen artium som 16-åring ved Tromsø Latinskole og vart immatrikulert til filologiske studium ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania i 1869. Han tok to embetseksamenar. Først vart han cand.philol. i språk og historie i 1874, så cand.teol. i 1881. Samtidig som han studerte teologi var han lærar ved real- og latinskolar i Kristiania og Tromsø frå 1874 til 1878, og frå 1878 var han lærar i samisk ved Tromsø Seminarium. Forskinga hans Just Knud Qvigstad byrja med ein studietur til Kautokeino i 1878, men det vitskaplige engasjementet låg nede ei stund på grunn av skolearbeid og politikk.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Tromsø kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Tromsø kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler


  1. Arkivkatalog Tromsøysund kommune 1838-1963, Tromsø kommunearkiv 1990