Svaneapoteket (Tromsø)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Svaneapoteket åpna i Sjøgata 8 i 1889, og holdt til der til gården ble revet tidlig på 1960-tallet.
Foto: H.A. Brandt (ca. 1960)
I 2018 holder det gamle Svaneapoteket til tvers over gaten, i Austad-bygget, Fredrik Langes gate 9. Nå under navnet Vitus apotek. Bygget ble reist etter den store bybrannen i 1948.
Foto: Stig-Lennart Sørensen. 2014.

Svaneapoteket var Tromsøs andre apotek, og ble oppretta ved Kgl. Resolusjon av 22. des. 1888.

Etter at Tromsø fikk sitt første apotek, Apoteket Renen, i 1825, skulle det gå mange år før det neste kom. Svaneapoteket ble ikke åpna før i 1889, og det hadde en trang fødsel. Medicinaldirektøren i Christiania ba i november 1887 om en uttalelse fra byens Magistrat, formannskap og leger. Et par leger ved sykehuset var for, mens Stiftsamtmanden delte mening med mange: «Stiftsamtmanden udtalte at han ikke alene var enig med Formandskapet, men han sluttet seg også til Distriktslægen og Magistraten i bestemt at fraraade opprettelse av et nytt Apothek.» Medicinaldirektøren hadde imidlertid sine egne motiver: « … han finner stærk grund for administrasjonen til i alfald at drage Omsorg for at ikke disse Næringer ytterligere monopoliseres ved at man udelukker en for Staten med lemplighed etablert Konkurrence der gjennom tidernes Næring øges til at være fuldkommen tilstrekkelig for flere.»

Starten

Den første bevillingsinnehaver ble Paul Peder Svendsen (1847-19?) fra Eiker. Han hadde arbeidet i en rekke apotek sørpå før han kom til Tromsø, senest ved Svaneapoteket i Bergen. Det var derfra han tok med seg navnet da han etablerte seg i Tromsø. Den 17. nov. 1889 ble apoteket åpnet i Sjøgata 8, der de leide lokaler hos P. Hanssen & Co. «Lokalene var rommelige, der hersker en gjennemført Orden og Renslighed og alle foreskrevne Apparater og Utensiler forefinnes», ifølge en visitasrapport. Etter 17 år dro Svendsen sørover til Christiania, i 1906.

Da Isak Muus Hall (1849-1914) overtok apoteket fikk byen i tillegg en meget musikalsk tilvekst til sitt strykeorkester. I likhet med sin bror, Karl J. Hall, forretningsmann og senere kinobestyrer, var han en usedvanlig fargerik person som markerte seg sterkt i byens kultur- og musikkliv. Dessverre fikk han bare 8 år i stillingen. Han etterfulgtes av Carl Ulstrup Dahle (1867-1922)

Med Ulstrup Dahle fikk apoteket helt ny kompetanse. Han hadde studert kjemi i utlandet og var opptatt av næringsmiddelanalyse. Ved apoteket ble det foretatt adskillige analyser av vann, mineraler og tran, et ikke ubetydelig industriprodukt på den tiden. Han var også en drivende kraft i å skaffe midler til å etablere et geofysisk institutt i Tromsø, det senere «Værvarslinga for Nord-Norge», nå Meteorologisk Institutt, Nord-Norge. Instituttet, kalt «Geofysen», ble innviet i 1919. I 1922 reiste Dahle sørover igjen, men døde samme år.

John Nordland (1869-1938) tilbrakte sju år i Tromsø. I tillegg til apotekdriften engasjerte han seg politisk og var medlem av kommunestyret for Høyre.

Jenny Ellefsen (1872-1943) ble byens første kvinnelige apoteker da hun overtok apoteket på 40-årsdagen for etableringen, i 1929. Hun hadde bakgrunn som kriminaltekniker i Frankfurt i 8 år.

Kjemikeren Ellen Gleditsch (1879-1968) var lærling ved Svaneapoteket i Tromsø i andre halvdel av 1890-tallet. Hun studerte senere hos Marie Curie i Paris, og ble professor i kjemi i Oslo i 1929.

Etterkrigstiden

Ellefsens etterfølger ble i 1945 Armand Johannesen (1892-1979) som igjen etterfulgtes av Leif Bertran Johannesen (1900- ?) i 1953. Han var bare 4 år i byen før han reiste tilbake til Moss, der han kom fra. I etterkrigstiden hadde apoteket et sterkt behov for å moderniseres.

Gunvor Øwre (1900-1976) var fra Tromsø og hadde arbeidet ved Svaneapoteket helt fra 1918 da hun var elev til hun tok apotekereksamen i 1932 og videre framover. Hun fungerte som bestyrer en rekke ganger ved lederskifter og får endelig egen bevilling til å drive apoteket i 1957. Og endelig fikk apoteket også nye lokaler. Etter en midlertidig utflytting til nabogården, Fredrik Langes gate 15, mens Sjøgata 8 ble revet og et nybygg ble satt opp, kunne apoteket i 1964 flytte tilbake til tidsmessige og moderne lokaler. Utover på 1960-tallet etablerte apoteket medisinutsalg flere steder i den nye storkommunen Tromsø og i nabokommunene; i Laksvatn, Brensholmen, Vengsøy og Dåfjord.

Øwre ble etterfulgt av Harald Emil Robertsen (1928-?) i en kort periode i 1968 før Einar Bøifot (1932 -) overtok i 1969. Våren 1972 ble apoteket bygget om og utvidet med 100 kvm, men i 1983 var de blitt sagt opp og måtte ut. I 1984 flyttet de over gaten til Fredrik Langes gate 9/13, Austad-bygget. Der flyttet de inn i 600 kvm. I 1986 reiste Bøifot sørover og etterfølgeren samme år ble Armand Fjeld (1944-). Han var apoteker i jubileumsåret 1989 i spissen for 31 ansatte. Han ble værende til 1997. I 2007 ble navnet endret til Vitusapotek Svanen Tromsø.

Kilder

  • Svaneapoteket 1889-1989. Tromsø 1989.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1-3, 1946-71.