Apoteket Nordstjernen (Tromsø)
Nordstjernen, Tromsøs tredje apotek, ble opprettet etter at Fritz Gottlieb Zapffe (1869-1956) ble tildelt bevilling i mars 1915.Zappfe etablerte apoteket Nordstjernen i 1917 og drev det til 1954 i en alder av 85 år.
Apoteket Nordstjernen etableres av Zappfe
Det var Den Farmaceutiske Forening (med Zapffe som nestleder) som i 1913 søkte om at det måtte opprettes et tredje apotek i Tromsø. Det var ca. 20 mil til andre apotek, og de regnet med en befolkning på ca. 50 000 som sognet til byen. I tillegg var det mange fangst- og fiskefartøyer og overvintringsstasjoner i isen som ble utstyrt der. Tromsø ble jo kalt «Porten til ishavet». 26. februar 1915 fikk Fritz G. Zapffe bevilling til å opprette og drive Apoteket Nordstjernen.[1] Han kjøpte Storgaten 42, like ved Baptistkirken og Grand hotell. Bevillingen sa at apoteket skulle ligge «sør for Strandskillet», og dette var like sør for Strandskillet. Han flyttet selv med familien inn i en leilighet over apoteket som skikken var. Apotekene skulle jo kunne levere legemidler til enhver tid og de tre apotekene i Tromsø vekslet på å holde åpent søndagene. Men en søndag med veldig godt vær da det var Zappfes tur til å ha vakt, satte han et oppslag på døren: «Er i Tromsdalen. Heis flagget på fergekaien om noget står på». Det var i Tromsdalen han fisket laks.[2] Han fikk innredet ny kjeller og materialkammer av mur og apoteket åpnet 3. november 1915. Visitasjonsprotokollen er bevart, originalen befinner seg på Folkemuseets bibliotek. De første årene ble apoteket visitert av stadslege og fylkeslege, og hvert år står det at «overalt i apotheket hersker orden og renslighet.»[3]
Salg av vin og brennevin og nye legemidler på apotekene
Det var jo gode tider for apotekene. Før 1914 var apotekenes salg av vin og brennevin ubetydelig, ca. 3% av omsetningen. Men så kom «forbudstiden». I «toppåret» 1924 utgjorde det 39,2% av omsetningen. Fra julen 1916 var det innført «midlertidig brennevinsforbud» som ble permanent i 1921 og kom til å vare til 1. mai 1927. Under spanskesyken høsten 1918, fikk apotekene utlevere ½ flaske brennevin som legemiddel til hver voksen person. I oktober og november 1918 døde i gjennomsnitt daglig 223 og 245 personer av influensaen i Norge. Fra 1924 var hetvin og brennevin reseptpliktig.
Fra 1921 kom det visitator fra Kristiania/Oslo om sommeren, men legene fortsatte å komme før jul i ti år til. Etter krigen fra 1946 ble det stadig mer å bemerke ved ettersynet. Apoteket var nok for lite for alle de nye apparatene som skulle til for å produsere moderne legemidler i «NAF-bevegelsens» tid. Apotekene tok sikte på å produsere en rimelig variant av de nye legemidlene så sant det kunne skaffes råvarer. Alle apotek hadde tablettmaskin.
Apoteket ble drevet videre av Valborg Mortensen fra 1954 til 1966, da overtok Bjørn Bakkelie. I 1971 flyttet han apoteket til nabobygget, Strandskillet 2. I 1984 ble Gunvor Solheim apoteker på Nordstjernen og da sykehusapoteket i Tromsø så dagens lys i 1991, ble hun sykehusapoteker der.
Sykehusapotek
Troms fylkeskommune fikk allerede i 1979 bevilling til å drive sykehusapotek. Av ulike årsaker ble det likevel ikke bygget apotek i det gamle sykehuset på Strandveien. Legemiddelforsyningen ble ivaretatt av Farmasøytisk avdeling, og de fikk sine leveranser fra apoteket Nordstjernen.
Med byggingen av Regionsykehuset i Tromsø (RiTø) ble Sykehusapoteket i Tromsø en realitet og startet 1. juli 1991. Publikumsavdelingen åpnet 3. oktober samme år. Opprettelsen av sykehusapoteket medførte at Farmasøytisk avdeling ved det gamle sykehuset og apoteket Nordstjernen ble nedlagt.
Kilder
Koordinater: 69.6476262° N 18.9533502° Ø
- ↑ Flood I, Brendel IA. Norges apotek og deres innehavere
- ↑ Bomann-Larsen T., Roald Amundsen. Mitt samarbeide med han gjennom 25 år. Forlagt av H. Aschoug &Co. (W. Nygaard), Oslo 1935
- ↑ Zappfe P.W. Barske Glæder og andre temaer fra et liv under åpen himmel. I utvalg ved Sigmund Kvaløy: Laksefiskere. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1969.