Bardu kooperative Handelslag

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Bardu Samvirkelag)
Hopp til navigering Hopp til søk
Bardu koop. Handelslag.jpg

Bardu kooperative Handelslag ble formelt stiftet lørdag den 17. mars 1906. Men opptakten til stiftelse av handelslaget var blitt tatt på et arbeiderforeningsmøte i januar 1906. Til å forestå de praktiske foranstaltninger til stiftelsesmøtet ble valgt bøndene Peder Anders Bjørnsen og Georg Forseth. Dessuten ble de to sersjantene Ole Angel Petersen og Magnus Steien, som til slutt fikk 34 år i formannsstolen, valgt inn i komiteen. Da Forsvaret etablerte seg på Setermoen i 1898, ble stedet attraktivt og tiltrakk seg fagfolk av flere kategorier. Det var vel derfor naturlig at det ble her dølene startet sitt andre forsøk på etablering av en forbrukerkooperativ virksomhet. Første butikk var ei pakkbu, men med tida kom nye butikker og utvidelser, flere avdelinger med både stall og bensinpumpe og masse ny giv. Den nøysomheten som etablererne viste var slett ikke påtatt, det ser man både av foretakets regnskaper og beretninger opp gjennom historien. Varebyttet med medlemmenes råvarer ble det som til sist dannet vekstpotensialet for kooperasjonen i Troms innland.

17. mars 1906

Kommandersersjant Ole Angel Petersen, Bardu koop. Handelslags første bestyrer.

Stiftelsesmøtet godkjente vedtektene for handelslaget og det ble bestemt at det nystarta laget skulle begynne forretningsvirksomhet. Til da var det allerede tegnet 80 andeler, og andelskapitalen utgjorde knapt 600 kroner. Til å bestyre foretaket ble følgende valgt: Kommandørsersjant Ole Angel Pedersen, formann, sersjant Magnus Steien ble kasserer mens gårdbrukerne Georg Forseth og Peder Anders Bjørnsen sammen med furer Einar J. Elverum fikk status som styremedlemmer.

Lagets første butikk

Styret vedtok å bygge ei pakkbu på 5 x 7 alen, dvs ca. 7,5 kvadratmeter. Stua på 8 x 10 alen som Bardo Forbruksforening hadde benyttet fram til konkursen i 1888 ble kjøpt og flytta fra Haugen til Setermoen hvor alle 31 kvadratmetrene ble benyttet som butikk. Men det gikk med en god del nytt tømmer til å erstatte det som var råtnet, for å kunne få butikk av huset. O. A. Pedersen ble ansatt som første bestyrer med ei årslønn på 300 kroner pluss 1 % av omsetningen. Etter som Pedersen var valgt til lagets formann på det konstituerende møtet, rykket Magnus Steien opp og ble styreformann.

Pionerene

Magnus Steien - overtok formannsklubba da Petersen forlot bygda. Han ble selve inkarnasjonen av Samvirketanken i Bardu.

Lagets første årsmøte, den 26. oktober 1907 vedtok at butikken ble reparert samt at det måtte oppføres loddpiper. Dessuten måtte pakkboden settes i stand. Til disse gode formål ble det bevilget 100 kroner. I neste sak fikk styret fullmakt til å levere anbud til Forsvaret på levering av proviant. Kan hende var det utsiktene til en god forretning som ga foranledningen til den rause bevilgningen. Da anbydelsen til alt overmål ble godtatt ga dette såpass godt resultat at reservefondet sakte men sikkert bygde seg opp. Men at det var knagert viser styrets protokoll ved flere anledninger. Så da bestyreren skulle foreta en forretningsreise til Harstad og Narvik i 1908 ble vedtaket ”Hertil bevilges de fornødne midler inntil kr 20,00”. Magnus Steien ble altså styreformann etter at Pedersen gikk inn i lagets daglige drift. Dette skulle vise seg å bli et lykkelig valg. Steien ble sittende som styremedlem i 3 perioder, i alt 38 år, fra 17 mars 1906 til 19. mars 1910, fra 7. april 1910 til 19. mars 1919 og fra 18. mars 1920 inntil han frasa seg gjenvalg den 1. juni 1946. Da hadde han avtjent 34 år som lagets formann.

Vanskelige tider

Forretningsbygget, om man kan kalle det det, gjennomgikk flere renoveringer i tiden 1916 til 1923. Det ble også bygd vedskur og stall. I 1923 ble eiendommen Dalsbøe innkjøpt. Da påbegynte man også store ombygginger av gammelbutikken fram mot 1928. Men i 1934 sto «nybygget» ferdig og gammelbutikken ble revet, men ikke med hard hånd: Mye av materialene fra den opprinnelige stua ble nå brukt i den nye butikken. 1930-åra ble vanskelige for bardudølene også, og verst var det i 1933 da timelønna for snekkere var nede i 60 øre, og melka ble betalt med 8 øre per liter. Favnveden som var en ikke uvesentlig inntektskilde for bøndene ble betalt med 3 kroner per mål, levert Setermoen.

Varebytte

Svært mye av lagets varebeholdning ble realisert i form av varebytte. Bygdas befolkning kom med ved, tjære, tømmer, never, bark, slakt, skinn, ryper og vilt. Etter hvert ble det nødvendig å begrense inntaket til den mengden det var mulig å få videresolgt. Dette ble også svært arbeidskrevende – i tillegg til at det bandt kapital. Et eksempel kan være da laget satt med et enormt lager av bark, som var blitt vanskelig å omsette. I bytte for barken tok laget imot lær fra garveriet som brukte bark i sin produksjon. Men da også lærpartiet var for stort, besluttet bestyreren å reise til Finnmark for å få avsetning på varelageret. Turen ble dessverre ingen god forretning, het det i styrerens beretning.

Navneendring ved inngangen til ei ny tid

Ny-butikken fra 1934
Bardu Samvirkelag si første bensinpumpe - ca 1930. Bensinen er lagret i fat på bakken, pumpa er med handsveiv og to glassbeholdere. Samarbeidspartner var Shell.

På årsmøtet den 22. mars 1928 ble det vedtatt å endre lagets navn til Bardu Samvirkelag. Samme året fikk laget montert si første bensinpumpe i samarbeid med AS Norske Shell. Seinere ble dette samarbeidet utvidet til også å omfatte servicestasjon. I 1930 gikk laget til innkjøp av sin første lastebil. Det hadde sammenheng med at vegen til Narvik ble åpna det året, og at Samvirkelaget fikk en leveranse på 1000 mål favneved til Narvik. I trastida 1932-1933 kjøpte laget store mengder tømmer. Dette ble saget, og delvis høvlet og omsatt i detalj.

Redningsaksjon og fattigstøtte

I 1932 kom Bardu Andelsmeieri opp i store økonomiske vansker, de søkte Samvirkelaget om økonomisk støtte og i 1935 vedtok styret i Samvirkelaget å hjelpe meieriet «på visse vilkår». Selv om ingen av kildene angir hva støtten besto i får man vite at laget «(…) ytte Bardu Andelsmeieri en ganske vesentlig støtte for å komme på egne ben etter at meieriet hadde gått over fra bortforpaktning til selvstendig drift». Men det ble og gitt bidrag til familiene som trengte det mest, blant annet ved ekstrarabatter på julehandel og gaver til de som var ekstra utsatt.

Krig

Det ble ikke avviklet årsmøte i 1940. Men styret gjorde vedtak om å flytte pengeskapet og regnskapsbøkene til Ole Viklands gård, Vikland. Man hadde hatt gjentatte besøk av tyske bombefly. Da krigshandlingene var avsluttet, og hverdagen inntrådte, ble det et nær uoverstigelig problem å få til en rettferdig fordeling av de varene man fikk tak i. I 1943 ble det derfor vedtatt at to styremedlemmer skulle være med å fordele varene.

Oppbygginga starter

Lagets personale sammen med styrets formann (1956). Trykk på bildet for å se hvem de var.

Ved inngangen til 1950-åra kom et lite tilbakeslag med økonomiske mislighold. Ny kraft ble satt inn – og allerede ved årsoppgjøret for 1952 viste regnskapet et overskudd på over 93000 kroner. Omsetningen var steget med 82%, til nær 2 millioner kroner – og laget hadde 11 ansatte. Da Brigaden i Nord-Norge ble opprettet i 1953 ga det enda mer vind i seilene til Samvirkelaget. En liten anførsel i protokollene belyser dette godt. På grunn av fortsatt rasjonering henvendte lagets bestyrer seg til Forsvarsdepartementet for å sikre spiker og andre byggevarer til nybygget som sto ferdig i 1956. Nå gikk det slag i slag: I 1961 sto et nybygg for møbler og elektriske kapitalvarer – det såkalte «Blåbygget», ferdig på tomta der misjonsforeningens «Nasaret» hadde stått.

Ny organisasjonsplan

Bardu Samvirkelag var blitt et sterkt lag med gode resultater, men dølene ville opp og fram. Og da NKLs kongress i 1960 ble avviklet i Narvik, var ett av hovedtemaene å få konsentrert kooperasjonen i Norge omkring færre, større og mer konkurransedyktige samvirkelag. En av delegatene var Kåre Bjørnsen fra Bardu. Sammen med den ekspansivt tenkende disponenten Erling Johansen i Bardu Samvirkelag fikk de med seg Maalselv Kooperative Handelslag, Mellembygdens Kooperative Handelslag, Øverbygd Samvirkelag, Andselv Samvirkelag, Salangen Samvirkelag og Sjøvegan Samvirkelag inn under paraplyen Indre Troms Samvirkelag. ITS ble organisert fra 1. januar 1963.


Kilder