Troms landsgymnas

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Troms landsgymnas, opprinnelig Troms og Finnmark offentlege landsgymnas, Troms offentlege landsgymnas, senere Finnfjordbotn vidaregåande skole og Senja videregående skole, skolested Finnfjordbotn var et landsgymnas som først åpnet imidlertidig på Setermoen i 1946, men flyttet til en tidligere tysk militærleir i Finnfjordbotn i Finnsnes i 1949. Som første landsgymnas i Nord-Norge tok skolen opprinnelig opp elever fra Nordland, Troms og Finnmark fram til Finnmark landsgymnas åpnet i Alta i 1948.

Skolebygningene fra den tidligere miltærleiren ble revet da landsgymnaset gikk over til å bli et ordinært gymnas i 1969 og dette flyttet flyttet inn i en ny bygning.

Bakgrunn

Utdypende artikkel: Landsgymnas

Stortinget vedtok i 1914 at det det skulle opprettes en ny skoleform, som hadde ikke krav til eksamen fra middelskolen, da dette var en skole som hovedsakelig fantes i byene, og ble slik en barriere for ungdom fra landet som i så fall måtte flytte hjemmefra i 12 årsalderen for å begynne på byenes fireårige middelskole etter 5. klasse på folkeskolen. Til landsgymnasene var det derfor krav om syvårig folkeskole og et år på framhaldsskole for opptak, og landsgymnasene var fireårige.

Lokalisering

Plaseringen av det nye landsgymnaset medførte loka strid, hvor bare i Troms ønsket kommunene Trondenes, Målselv, Sørreisa, Balsfjord og Lenvik å få lagt skolen hos seg. Dette forsinket prosessen, sammen med den økonomiske krisen på 1920-tallet og forsinkigheten i bruk av offentlige midler, førte til at det ikke ble lagt fram forslag om nye landsgymnas før i statsbudsjettet for 1940, hvor Stortinget vedtok 6. april 1940 å opprettet et landsgymnas for Nord-Norge. Dette ble imidlertid, som så mye annet, stoppet av at andre verdenskrig kom til Norge tre dager senere.

Etter at krigen var over, ble det våren 1946 satt ned to utvalg, og det ene skulle vurdere en fast lokasjon av det nordnorske landsgymnaset, mens det andre utvalget skulle vurdere om landsgymnaset skulle starte umiddelbart, før det faste tilholdstedet var klart. Det første utvalget kom fram til, etter mye strid og uenigheter og etter at Finnmark landsgymnas ble opprettet i Alta, at det beste stedet for et landsgymnas var i en tidligere tysk militærleir i Finnfjordbotn, men denne var forløpig fylt av ungdommer fra det nedbrente Finnmark som gikk på skole der.

Midlertidig på Setermoen

Utvalget som skulle undersøke om det nordnorske landsgymnaset kunne starte umiddelbart, fant at dette var mulig til de laveste kostandene på Johnsens Hotell i Setermoen. 7. mai 1946 svarte statsråd Kaare Fostervoll, som selv hadde vært rektor ved Firda Gymnas, at departementet ville leie Johnsens Hotell «til millombels landsgymnas og ynskjer konferanse og synfaring». Statsråden besøkte både dette stedet og andre mulige kandidater allerede samme måned.

Kontakt ble undertegnet med hotelleier fru Anna Johnsen 16. juni om leie av hotellet i to år, med mulighet til forlengelse, til en årlig leie av kroner 12 000 (2018: rundt 2,6 millioner). Leien omfattet hele hotellet med alt interiør, hvor det skulle være klasserom, kontor, internat med kjøkken og matsal, bortsett fra utleiers beskjedne private bolig i bygningen. I tilllegg leide departementet Idrettshuset av Bardu Idrettslag og lokalet til losjen Nytt Land. Disse lokalene ble tatt i bruk som undervisningsrom.

Ved oppstarten høsten 1946 var det i tillegg til rektor bare en lærer i full stilling, Eilert Engebretsen som underviste i realfagene, meens rektor underviste i filologifagene. I tilegg hadde de to timelærere fra Bardu, en i sang og religion, og en i kroppsøving. I den varemangelen som fortsaatt eksisterte etter krigen, var det en stor utfordring å skaffe det aller mest nødvendige for skoledrift. Selv å få nok elektrisk kraft til matlaging og godt leselys i klasserom og de 30 elevhyblene var vanskelig. Skolˡemateriell fra Nasjonal Samlings statsgymnas på Gjøvik ble sendt nordover og var til god hjelp. I tillegg måtte det gjøres en del utbedrings- og påbyggingsarbeider på de leide lokalene, blant annet tre nye utedoer.

7. september 1946 var opptaksprøvene gjennomført og 30 elever ble tatt opp, og undervisningen startet 10. september. Etter et års tid og opptak av et nytt årstrinn, måtte skolen også leie Solås, et større kommunalt bygg som var under oppføring og egentlig skulle være eldrehjem. Dette ble brukt som internat for guttene og personalet. Jentene og noen gutter bodde i hotellbygningen.

Finnfjordbotn

Da skolen flyttet til den tidligere miliærleier i Finnfjordbotn, var den fortsatt bebodd av ungdommer fra Finnmark og Svanvik skole hadde sine midlertidige lokaler her og disse ble relokalisert i Svanvik, til tross for at det var svært lite tilfredsstillende lokaler der etter nedbrenningen av Finnmark.

Problemet for landsgymnaset var at at det ved opptakene i 1949 ikke var plass til de nye elevene, da skolen fra dette skoleåret ville ha elever på alle årstrinn. I mai 1949 startet nødvendige ombygger i militærleiren og dette var delvis ferdig da skolen begynte, ikke alle elevhyblene var klare. Dette ble løst ved at ikke alle elevene begynte samtidig, og noen hybler, som var tomannsrom, måtte huse tre elever den første tiden.

Også undervisningsrommene var provisoriske og til dels mangelfulle, blant annet var det ingen andre muligheter til kroppsøving enn å være ute. Også varme- og sanitæranlegg var delvis ute av funksjon. Etter hvert kom det meste på plass, men det var aldri tilfredstillende standard på bygningene og en evig kamp for skoleledelsen ffor å sikre nødvendige forbedringer.

Det første kullet gikk ut i 1950, og var på 20 kandidater, hvorav tre kvinner. Antall kandidater doblet seg og kvinneandelen økte til 34 % i årene 1960 til 1969.

I skoleåret 1949/1950 bodde det 73 elever på internat i leiren, mens det i skoleåret 1953/1954 bodde 110 elever der, et tall som holdt seg ut 1950-åra, mens det utover på 1960-tallet stadig ble færre, og høsten 1967 er tallet helt nede 28 i den nå stadig mer nedslitte leiren. Elevene som kunne det, bodde hjemme og dette ble stadig færre da kommunikasjonene ble bedre og skyssordninger kom på plass. Noen elever skaffet seg også eget husvære i nærheten. Skolen var fra 1965 i ferd med å bli omdannet til et ordinært lokalt gymnas.

Elevene

Skkolen skulle komme til å medvirke til at langt flere nordnorske bygdeungdommer fikk ta høyere utdannelse, og elevene hadde to linjevalg: reallinjen og engelsklinjen. I motsetning til de tidligste landsgymnasene, kom dette i en periode hvor utbyggingen av realskolene. Dette medførte at søkere med bestått middelskole- eller realskoeeksamen slapp de omfattende opptaksprøvene, noe søkere med framhaldsskolen måtte ta. Den siste opptaksprøven ble holdt høsten 1965, og i 1969 gikk de siste elevene ut av skolen i denne skoleformen.

Ved alle landsgymnasene ble det benyttet hovedsakelig nynorsk, og på Troms landsgymnas benyttet både rektor og mange av lærerne denne språkformen. Men elevene sto fritt hva de ville velge som hovedmål og sidemål. Elevene var hovedsakelig bygdeungdom fra Nord-Norge, og skolen var en internatskole med et aktivt foreningsliv og fritidsaktiviteter som også ga ringvirkninger til lokalsamfunnet. Dette gjaldt både innen musikk og korsang, teater og revy, samt idrett.

Det var en overvekt av elever fra bonde- og fiskermiljø eller hadde arbeiderbakgrunn. Også barn av lærere hadde kanskje ikke overraskende en stor andel av elevmassen. Det var i hele skolens levetid en klar overvekt av gutter, rundt 2/3, særlig på reallinjen, men på 1950- og 1960-tallet var jentene i flertall på engelsklinjen.

Rektor

Olav Løkse (1910-1999) var rektor for skole i hele perioden den var et landsgymnas. Han var fra Salangen i Troms, som sønn av en bonde og lærer, og utdannet cand.philol. med engelsk hovedfag fra Universitetet i Oslo i 1938. I studietiden i Oslo, fra høsten 1932 var han aktiv i arbeidet for et nordnorsk landsgymnas både i studentmållaget i Oslo og Håløyglaget, som han var med på å stifte i 1933.

Han hadde vært lektor både i Kongsberg og Oslo, sist på Ullern kommunale høyere allmennskole før han kom «hjem» som rektor til det nordnorske landsgymnaset.

Han fortsatte som rektor på det ordinære gymnaset fram til 1980. Han var gift med bibliotekar og motstandskvinne Sigrid Steinnes Løkse (1918-2008).

Kilder


Koordinater: 69.232° N 18.0958° Ø