Statsgymnas på Gjøvik
Statsgymnas på Gjøvik, offisielt «Statsgymnaset for særlig begavet ungdom», lå i Østre Totenveg 120 og var et offentlig gymnas, startet av Nasjonal Samling i 1942 som en del av deres utdannelsespolitikk.
Bakgrunn
NS' plan var det det skulle bli opprettet slike statsgymnas i alle landets regioner, og denne skolen på Gjøvik skulle dekke Østlandet, men som eneste statsgymnas tok den opp elever fra hele landet. Det ble derfor tatt opp elever fra hele landet den tiden denne skoleformen eksisterte. Målet var å opprette statsgymnas i alle landsdeler, basert på den eksisterende landsgymnasmodellen, det vil si med fireårig skole etter folkeskole og et halvt års fortsettelsesskole, med samme læreplaner og eksamen. Planen var å integrere grunnkurset for føreraspirantene på NS-førerskolen i sin helhet inn i undervisningen, slik at statsgymnaset etter hvert skulle bli både statsskole og førerskole.
Gjøvik
Gymnaset hadde som opptakskrav at man var i den øverste delen av sine jevnaldrendes intellektuelle ferdigheter. Slik ønsket skolen å være en eliteskole. Tilbudet ble hovedsakelig annonsert gjennom ulike NS-publikasjoner. Det var rundt 100 søkere som ble innkalt til en opptaksprøve sommeren 1942, og de møtte opp på en leir på Leira i Valdres hvor de 31 beste ble plukket ut til å begynne på Statsgymnaset. Den yngste var bare 14 år, og det stemmer med utgangspunktet at de som var intellektuelt og faglig rustet skulle kunne tas opp, uavengig av alder. Kullene i 1943 og i 1944 ble det tatt opp rundt 15 elever.
Lektor gjennom hele dets levetid var Johs. Myhren, og var bare 27 år da han begynte som lektor ved statsgymnaset. Han var uteksaminert cand.philol. fra Universitetet i Oslo i 1940, og tok året etter pedagogisk seminar og arbeidet på Kongsberg før han kom til Gjøvik. Myhren og alle fast ansatte lærere ved skolen var medlemmer i Nasjonal Samling. De fleste elevene, som kom fra hele landet, var også fra NS-miljø. Til tross for denne forankringen i NS-miljøet ser det ikke ut til at elevene ved denne skolen ble gitt en mer nasjonalsosialistisk oppdragelse enn andre steder, noe som kommer fram av pensumsjournalen.
Skolen var et fireårig tilbud, og fulgte de samtidge fireårige landsgymnas' studieløp. Opptaket var blant ungdom som var i alderen for å påbegynne studieforeberedende utdannelse, dette i motsetning til Statsgymnas II på Inderøy som ble startet året etter i lokalene til Sund Folkehøgskole. Statsgymnas II hadde øvre aldersgrense 24 år da skolen skulle prioritere opptak av tidligere frontkjempere.
Skolen var en internatskole, i første omgang bare for gutter, da det det rent praktisk ikke var tilrettelagt for to kjønn. Hensikten var at det etter hvert skulle bli tilrettelagt for begge kjønn. Elevene fikk gratis opphold, lærebøker, undervisning og reise til og fra skolen. Skolen hadde tette bånd til det store NSUF-miljøet i Gjøvik, og fritidsopplegget var en integrert del av skolegangen, og en del av Myrhens ansvar. Deltakelse i regi av NFUF var imidlertid frivillig. Elevene fikk instruksjoner i takt og tone etter omtrent samme opplegg som krigsskolens kadetter fikk.
I 1944 ble det første kullet, fra 1942, som da bare besto av 23 elever stengt etter at det av disse bare møtte opp 10 elever da skolen skulle starte igjen om høsten. De resterende 13 hadde meldt seg til fronttjeneste, noe som illustrerer mye av den politiske situasjonen på skolen. De aktuelle elevene ble imidlertid ikke sendt til fronten, men sendt rundt til krigen var over den følgende våren.
Tidligere elever
Undervisningen ble holdt på et høyt nivå og lærerne trengte ikke å ta svakere elever. Det gjorde at de rakk gjennom et stort pensum. De tidligere elevene klarte seg også veldig bra etter krigen hvor mange gikk inn i akademiske yrker som professorer, advokater, leger, tannleger, ledere i arbeidslivet og også to politikere på høyt nasjonalt nivå. Brødrene Haukvik fra Hjuksebø i Sauherad kommune: Olav Haukvik var både ekspedisjonssjef i Samferdselsdepartementet og fylkesmann i Telemark, samt industriminister i Odvar Nordlis regjering fra 1978 til 1981, og Arne Haukvik, stortingsrepresentant for Senterpartiet fra 1993 til 1997, og medlem av Oslo bystyre i 14 år. Få tidligere elever gikk inn i yrker som bonde, maskinist og helsearbeider.
Se også
Kilder
- Stig Hosteland: «NS-studentene ved Universitetet i Oslo», Masteroppgave i historie, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo, Våren 2010
- Andreas Bagås Lien: «En ny ånd i skolen - Nasjonal Samlings skolepolitikk 25.9.1940 - 31.12.1942», Masteroppgave i historie, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo, Våren 2013