Ole Enok Olssen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Ole Enok Olssen født 1829 ved Tårnvatn i Rossfjord i Lenvik prestegjeld ble bosatt i Målselv. Han ble gift 1. august 1860 med Hanna Estensdatter født 21.mars 1834 og fra Tårnelv, som også er i Rossfjordbygda, men øst for Rossfjordvatnet. Etter at de hadde bodd et par år hos konas foreldre, rev de seg løs og flytta til Ole Enoks bror Andreas i Bjørklia i Målselv. Her starta Ole Enok utviklinga av Målselvnepa - det nordnorske eplet.

Familie og bakgrunn

Georg Karlstad fotografert på «kvilesteinen» i Prostgjerdbakken. Her var det at Ole Pettersson etablerte seg 10. februar 1826. Georg husker de brukte å kvile her når de gikk fra Tårnstad til Straumen på handel. Denne steinen ligger noen meter til høyre for der husene hans Ole Petterson sto, sett fra Tårnvatnet.
Foto: Gunnhild Lauknes 2015

Ole Enoks far, Ole Petterson var kommet østfra, sammen med flere samer som kom over til Norge i det vi kan betrakte som en av de store folkevandringene på Nordkalotten. En tid bodde han i bygda Sultindvik, men flytta så til Prostgjerdbakken hvor han etablerte seg 10. februar 1826. Dette var et reingjerdeområde om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, som i sin tid var satt opp av svensksamen Nils Nilsen Prost (f. 1751). Her ble han boende i seks år, rydda seg en liten gård og satsa på korn og poteter. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han igjen, lenger inn i skogen, og endte opp under Vassbruna øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. Han ble den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende Tårnvatn. Skylddelingsforretningen på Tårnstad ble gjort torsdag 20. september 1832 og ble undertegnet av formann Hinberg, Tosten Jørgensen fra Finnland i Rossfjord og Anton Jørgensen Hals fra Tranøy prestegjeld, i tillegg til Ole Pettersson selv var også Haagen Brynildsen, Kirkevig i Tromsø prestegjeld og L.M. Schive. Ole Petterson fikk kongelig skjøte på eiendommen sin den 10. mars 1847, skjøtet ble tinglyst 29. juni 1849, og avgifta ble på 45 spesiedaler. Han ble gift med Anne Katrine Pedersdatter fra Luneborg i Målselv - som så ble Ole Enoks mor. I tillegg til Ole Enok fikk de Petrikke Helmine, Andreas, Johan Mathias, Peder Andreas, Tarald og Anne Elisabeth.

Målselv

"Ol’Enokbakken" midt i bildet. Hit kom Ole Enok Olssen fra Tårnstad ved inngangen til 1860-åra og etablerte seg som husmann under Luneborg i 1864. På denne plassen startet han utviklingen av det som seinere er kjent som Målselvnepe.
Foto: Inger Enoksen 2016

Når Ole Enok og Hanna kom til Bjørklia i Målselv vet vi ikke, men etter som han fikk seg en husmannsplass på Luneborg i Målselv i 1864, og at datteren, Ane M. var født i Lenvik i 1860, er dette sterke indisier på at de kom hit en gang mellom 1860 og 1864. I folketellingen fra Målselv kommune i 1865 ser vi at far Ole Enok er registrert som husmann med jord og fisker. Hustru Hanna Estensdatter er 31 år - altså født i 1834 og datteren Ane M. Olsdatter er 5 år, hvilket betyr at hun er født i 1860. I tillegg består husholdet av den 67 årige Ane K. Pedersdatter, oppført som "Føderaads kone". Etter som vi fra andre kilder vet at Ole Enoks far Ole Pettersson var gift med Anne Katrine Pedersdatter, tyder dette da på at hun er Ole Enoks mor. Dette er noe forvirrende, all den tid vi har det fra relativt sikker kilde at Ole Petterssson levde til 1886 og at hans kone overlevde ham med fem år. Da kan dette tyde på at Ole Enoks mor kom tilbake til sine røtter hvor hun tilsynelatende valgte å tilbringe sine siste leveår sammen med sønnen og hans familie. Denne hypotesen blir styrket av at familien har en «inlogerende»; den 27 årige skipper Tarald Olsen, som viser seg å være Ole Enoks bror.

I henhold til folketellinga av 1865 før da plassen to kyr og to geiter, og de setter en tønne poteter. Plassen lå ut mot Målselva, på et nes som seinere fikk navnet Skolhusneset av den enkle grunn at her ble en av bygdas skoler bygd. Bygdeboka for Målselv opplyser ellers at Ole Enok drev både med jakt og fiske. Han jaktet på alt; fra kobbe i elva til skogsfugl. Eggsanking var også et godt tilskudd til en nokså karrig tilværelse. Han grov ut grøper under råtne stubber som så endene søkte til for å bygge sine reir. Hvorvidt tanken som i samme bok framsetter om at han skal ha vært i Pasvik for å hente de første frøene til det som altså etter mange år er kjent som Målselvnepe, vil vi likevel ikke feste større lit til, all den stund vi nå vet at frø ble solgt - så å si over disk - i Tromsø fra omkring 1850. Se nedenfor. Derimot er det vel ingen grunn til å betvile at han skal ha konstruert ei svært effektiv musefelle.

Målselvnepa

Målselvnepe er en nord-norsk nepesort med historie helt tilbake til pomorhandelen på 1800-tallet.

Målselvnepa er en av få norske landsorter som fortsatt dyrkes kommersielt. På torvet både i Tromsø og Harstad er den en delikatesse. En landsort er en sort som er utviklet over lang tid ved gjennom dyrking. Tradisjonelt ble gode typer av matplantene framavlet ved at bøndene tok frø av de beste typene og avlet videre på dem. På den måten ble jordbruket utviklet med stadig bedre planteslag. I tusener av år var landsortene enerådende, fram til sorter fra moderne planteforedling overtok utover på 1900-tallet.

Da forsvant de fleste landsortene. Mange ble heldigvis bevart i genbanken før de forsvant helt, men noen få har også holdt stand og vært i aktiv bruk hele tiden. Målselvnepa er en av dem.

Dyrking av «Målselvnepe» er kjent fra 1800-tallet. Det antas at utgangsmaterialet til Målselvnepe er innførsel av nepefrø via pomorhandelen med Russland. Den første kjente frøavleren av nepa var Tobias Taraldsen på gården Kvalnes på Kvaløya i Troms. Han kjøpte, antageligvis noe før 1850, frø av «bondehandler» Cedorph Ebeltoft i Tromsø, som hadde innført frø fra Russland.

Fra 1865 er det kjent at Ole Enok Olssen på Luneborg i Målselv dyrket frø av “Russenepa”. Nepa var på den tiden mest gul, men mange neper hadde rødblå flekker. “Ol'Enok”, som han ble kalt, valgte bare gule, sirkelrunde neper med uthulet rotfeste til videre frøavl, og på den måten fikk nepa sitt nåværende utseende. Nepa ble etter hvert hetende “Ol'Enok-nepe”. Fordi den ble mye dyrket i Målselv og fordi bønder i andre deler av Nord-Norge fikk frø herfra, fikk nepa etter hvert navnet Målselvnepe.

Vi kan igjen fastslå at samisk-ættede var foregangsmenn også innen nordnorsk landbruk.

En delikatesse

Målselvnepa har en sterk og god smak, og den blir regnet som en delikatesse-nepe i Nord-Norge. Nepe går under betegnelsen "Nordnorsk eple", og spises som epler, mest rå. Den kan også brukes i middagslaging, f.eks. til kjøttsuppe, nepestuing og lapskaus. I gamle dager var det vanlig å spise kokt nepe på flatbrød. Den er også velegnet i moderne retter, som for eksempel wok.

Målselvnepe dyrkes direkte på friland. Målselvnepe er en relativt nøysom vekst, men utfordringer er knyttet til ugrasbekjempelse, angrep av kålflue og relativt stort tidsforbruk til høsting som foregår manuelt. Målselvnepe er i motsetning til andre nepesorter sterk mot stokkrenning, som betyr at den ikke går i blomst før høsting, selv når den dyrkes i områder med lang dag og midnattssol.

Målselvnepe - det nordnorske eplet

En glad vinner av grønnsak-kurven på Matfestivalen i Målselv 12. september 2009.
Foto: Ukjent

I 2007 startet “Landbruk Nord” et treårig prosjekt «Målselvnepe - det nordnorske eplet», dette bidro ytterligere til å ”tørke støv” av Målselvnepa og løfte den fram igjen og avklare nye utfordringer med hensyn til dyrking. Målselvnepe er et produkt som har et uutnyttet potensial. Målselvnepe oppnår et dekningsbidrag per da som knapt kan måle seg med annen landbruksproduksjon i Troms. Dette gjør produksjonen spesielt interessant på gårder med lite arealgrunnlag. Det krever imidlertid stor arbeidsinnsats, nøyaktighet i vekstsesongen og mye håndarbeid for å lykkes med denne kulturen. I prosjektet inngikk blant annet forsøk med gjødsling med ulike mengder nitrogen per daa, og utprøving av ulike alternativer for å bekjempe kålflue. I tillegg ville en se på lagring og bruk av nepa. Dersom en kan forlenge sesongen ved å lagre nepa, og bruke den til matlaging utover høsten også i moderne kosthold, vil dette gi grunnlag for å strekke sesongen også i veksttida, og dermed kunne håndtere større areal med Målselvnepe. Senja videregående skoleGibostad i Lenvik begynte frøavl rundt 1920, og har i dag sortsrettigheten og ansvar for frøavl av Målselvnepa.

Kilder