Ole Petterson

Ole Petterson var en svenskesame, som kom over til Rossfjordbygda i Lenvik. Etter all sannsynlighet kom han sammen med flyttsamene i det vi kan betrakte som en av de store folkevandringene på Nordkalotten. Petterson var en mann med interesse for jorda og naturen, noe han i sin tid også overførte til sine etterkommere.

Rossfjordbygda

Vi vet ikke for sikkert når han ankom Rossfjordbygda, men vi vet at han bodde i Sultindvik den førsta tid. Seinere flytta han til Prostgjerdbakken hvor han etablerte seg 10. februar 1826. Dette var et reingjerdeområde om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, som i sin tid var satt opp av svensksamen Nils Nilsen Prost (f. 1751). Her rydda Ole Petterson seg en liten gård; satsa på korn og poteter og ble boende i seks år. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han igjen, lenger inn i skogen, og endte opp under Vassbruna øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. Han ble derved den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende Tårnvatn.

Familie

Ole Petterson skal ha hatt et forhold til ei jente i Sultindvik, men da hun ikke var villig til å flytte opp til Tårnvatn, ble det ikke noe varighet i dette. Seinere fant han fram til Anne Katrine Pederdatter fra Luneborg i Målselv og de ble viet 21.okt 1827. Da var altså deres førstefødte; Petrine Helmine (født 18. juni 1925) rukket å bli to år, noe som indikerer at hun kan ha blitt født i Sultindvik - men i alle fall før Ole flytta til Prostgjerdbakken i 1826. Den neste ungen som kom var Andreas (født 3. mars 1828), så Ole Enok (født 25. desember 1830), Johan Mathias (født 25. desember 1832), Peder Andreas (født 11. oktober 1835 og Anne Elisabeth (født 3. desember 1840).

Sjøleigan gardbruker

På denne tida var heile Tårnstadmarka statseiendom, og da Ole kjøpte sin part - og fikk kongelig skjøte på det den 10. mars 1847, måtte han erlegge 45 spesiedaler for den. Skylddelinga ble undertegnet av formannen, Hinberg samt Tosten Jørgensen fra Finnland i Rossfjord og Anton Jørgensen Hals fra Tranøy prestegjeld, i tillegg til Ole Pettersson selv tegnet også Haagen Brynildsen, Kirkevig i Tromsø prestegjeld og L.M. Schive på dokumentet som ble tinglyst 29. juni 1849.

Nye marker?

Det foreligger ingen dokument som kan forklare hvorfor, men i 1848 ble gården Tårnstad solgt av Ole Petterson til østerdalingen Ingebrigt Knudsen for det samme han hadde ervervet den for, 45 spesiedaler. Nå flytta han til Luneborg/Gullhav-området i Målselv, der altså kona hans kom fra. Det kan se ut som at familien nå flyttet etter sine to sønner; Alfred, som var etablert i Bjørklia og Ole Enok som hadde fått en plass under Luneborg, men da dette først skjedde i 1860-åra, tyder det nok heller på at det var sønnene som flytta etter foreldrene. Foreløpig har det ikke lykkes å finne konkrete spor etter Ole Petterson og hustru Anne Katrine etter at de kom til Målselv.

Tårnstad

Gården Tårnstad viste seg å ligge temmelig utsatt til for ras fra Vassbryna, og husene ble da også revet og gården bygd opp igjen noen hundre meter unna der Ole Enok og seinere Ingbrigt Knudsen bygde. Men tuftene etter "gammelgården" er fortsatt godt synlig i landskapet.

Kilder

• Enoksen, Inger: «Bosettinga ved Tårnvatn» i Rossfjordbygda i gamle dager, Lenvik 1989
• Lauknes, Gunhild, Rossfjordstraumen i Lenvik: Opplysninger fra kirkebok for Lenvik - døpte 1784-1853.
• Samtaler med Georg Karlstad og datteren Gunhild Lauknes om Tårnstad - april 2016.