Fjærvoll Samvirkelag
Fjærvoll Samvirkelag lå på vestsiden av Langøya i Bø kommune i Nordland. Laget ble startet i 1945 og avviklet i 1986. Like etter annen verdenskrig ble det startet en rekke samvirkelag i Bø. Dette var Skagen, Fjærvoll, Snarset, Jørgenfjorden, Sund og Haugen, Eidet og Straume. Bakgrunnen for at det ble startet så mange samvirkelag etter krigen, skal blant annet være at mange mente at de private handelsmennene utnyttet forbrukerne under krigen. Dette gjaldt både for å få tilgang på varer samt prisen de måtte betale. Men det var i denne tiden en sterk oppblomstring av de sosialdemokratiske ideer. Ambisjonsnivået blir klart for oss gjennom Prologen skrevet av Sigurd Blix til årsmøtet i 1948:
- Prolog til årsmøtet i Fjærvoll samvirkelag på Fjærvoll skole lørdag 19. juni 1948
- Vær hilset, brødre i samvirkelaget
- som trofast har støttet oss alle dager
- Velkommen til møtet, til drøfting og planer
- og tiltak som gir oss styrke og baner
- veien for framtidig trivsel for laget
- Vi mennesker har ofte så lett for å klage
- Når tingene slumper å gå litt på skakke
- og mister mot når det bær'opp mot bakke
- Men Rom ble ikke bygd på en eneste dag
- slik også med Fjærvoll Samvirkelag.
- Men skulle noen bli utålmodig
- og synes at enkelte ting er snodig
- i det som har med laget å gjøre,
- så la dere ikke av dette berøre,
- men husk på førstnevnte ordspråk og vent
- så skal du nok se at det ordner seg pent.
- Og er det noe som trykker ditt hjerte,
- så gå ikke der og bær på din smerte
- men kom til Per Johnsen med sorga di,
- og belønning får du i korga di.
- Han har alt hva ditt hjerte begjærer
- fra kaffe og sukker til epler og pærer
- Kun det beste i alle bransjer føres.
- På kundenes ønsker og klager høres
- Real behandling og billige priser
- ved salg av hvetemel drops og griser.
- Og får vi den rette start og tilslutning
- så har vi fattet den store beslutning
- å opprette nødvendige filialer
- i nye, flotte lokaler
- På Gimstad, Leite og nordst i Føre
- om så Fjærvoll skal bli en eneste røre.
- Vi skal løfte handelen opp av skitten
- så kunden er den som beholder profitten
- Til slutt en honør ti l lagets styre
- som den hele tid har hatt sin fulle hyre
- med å lose skuta i sikker havn.
- Med gullskrift skal skrives deres navn
- i samvirkelagets festprotokoll.
- De fikk ram på privatkapitalens troll.
- Sigurd Blix
Det vites ikke hvor mange medlemmer som var med å starte Fjærvoll Samvirkelag, men tidligere bestyrer Alf Hansen forteller at medlemstallet i den lange tiden han var bestyrer lå på ca 70 personer.
Kjell T. Pedersen husker de første varene som ankom. Disse ble fordelt på medlemmene og det forgikk i huset til Olav Reiertsen i Føre. Den første butikken ble etablert i huset til Karl Robertsen på Fjørvoll i 1946 og i 1947 kunne laget flytte butikken til egne lokaler oppført av en tyskebrakke. Her hadde butikken tilhold til de i 1956 kunne flytte inne i nytt bygg med bestyrerleilighet på toppen.
Denne ble senere noe ombygget. Nå er det et etterisoleringsfirma som har tilhold i bygget. Den første bestyrer var Per Johnsen og etter han Sigmund Andersen fram til 1953 da Alf Hansen overtok.
Alf Hansen var bestyrer helt til 1979 da Kjell Dagfinn Johnsen overtok. Fra 1983 til 1986 da laget ble avviklet var Edna Sannes bestyrer. Det gikk ikke særlig bra med driften de første årene, og Alf Hansen forteller at da han ble forespurt av daværende styreformann Sigmund Fjærvoll om å overta bestyrerjobben, så ble han advart av distriktsrevisjonen i NKL Bodø. Laget var på såkalt stopplista hos NKL og det var vanskelig å skaffe varer.
Men Alf fikk orden på driften ganske fort, og det ble overskudd allerede første året etter han overtok ansvaret. Omsetningen var de første årene ca. 150-200.000.- kr. Omsetningen steg jevnt og trutt og var like før laget ble avviklet på ca 3. mill kroner pr. år.
Varesortimentet var ganske brett. Lagets medlemmer måtte få dekket det meste av sine behov i laget. Dette betydde at det i tillegg til matvarer også ble omsatt jernvarer, manufaktur, glass og stentøy. Det handlet å bla. om sirup i tønne. Det var ikke like enkelt å få den over på små glass til kundene, spesielt på vinterstid. Parafin til lamper, taklakk på fat, terpentin og white-spirit på dunker og maling, sinkhvitt og titanhvitt samt rødmaling til fjøser og brekkfarger i løs vekt var også en del av sortimentet. Like etter krigen var det mangel på det meste. Slik at tomemballasje, som tomme margarinkasser dunker og fat var etterspurt vare. Det å hente nok at det ble store diskusjoner om hvem som var blitt lovet emballasjen etter at innholdet var solgt.
I en periode tok laget imot ull fra medlemmene. Ulla ble sendt til Rasch-Tellefsen i Harstad, og oppgjøret ble utbetalt gjennom Samvirkelaget. Medlemmene kunne også få handlet på kreditt på samvirkelaget for et beløp som ble antatt å være verdien av innlevert ull.
Til helgene ble det av og til kjøpt inn hele slakt av sau, gris eller kalv fra medlemmene. Kjøttet ble partert og solgt ut i smått til kundene. Det var ingen enkel oppgave å få slik handel til å bli lønnsom.
Til landbruket ble det omsatt formel, kunstgjødsel, staur til hesjer og gjerder samt streng og nettgjerder. På bestilling kunne det meste skaffes, f,eks. elektriske komfyrer og vaskemaskiner, sykler og mopeder.
Da TV gjorde sitt inntog i Bø, solgte også Samvirkelaget det. Bestyrer Hansen dro rundt og monterte antenner og hjalp folk med å stille inn apparatene. Også mindre enkle reparasjoner ble foretatt.
Å selge ukeblad var ingen selvfølge. Den gangen måtte butikken være godkjent selger av Bladcentralen for å kunne gjøre det. For ikke å få for høy retur av usolgte blader abonnerte de fleste på et eller flere blad. I tillegg ble det kjøpt inn et mindre antall som ble solgt til ikke-abonnenter.
I 1959 kjøpte laget inn et lite fryseri fra Søberg. Dette ble bygd om til frysebokser og leid ut til medlemmene. Dette var i bruk helt fram til 1978. Samtidig ble det gamle lagret revet og ny butikk bygd i stedet. Da nybygget i 1956 sto ferdig kostet det kr. 40.000,- inklusive bestyrerboligen, mens nybygget i 1978 kostet kr. 94.000,- for bare butikken.
Årsmøtene i laget kunne av og til være en langdryg affære, med heftige diskusjoner om lagets drift siste år og om framtidige oppgaver. Men møtene ble alltid ferdig til den sosiale delen av møtet som ble avsluttet med servering, helst et varmt måltid. Det var også vanlig at medlemmene fikk en liten ting i julegave fra laget. Det kunne være en spekefjøl, en brødkniv, et handkle, salt og pepperbøsser.
Samvirkelaget var også utleveringssted for posten. Landpostbudet leverte posten til beboerne i kretsen på samvirkelaget. Her kunne beboeren hente sin post. Det var også mulig å levere inn brev og kort som skulle sendes.
Det var som nevnt mange samvirkelag i Bø på tiden etter annen verdenskrig, men de utgjorde enkeltvis ingen innkjøpsmakt. Men bestyrerne var kloke og skjønte at dersom de samlet sine innkjøp så kunne de oppnå bedre innkjøpsbetingelser. De gjorde det på den måten at et lag kjøpte inn f.eks. desserter og sauser, et annet vaskemiddel en tredje staur og netting, og så delte de kvantumet mellom seg.
Fjærvoll Samvirkelags historie ble bare 40 år. Dette skyldes flere forhold. Innbyggertallet i kommunen er blitt halvert, kommunikasjonen er blitt bedre og sentralisering av funksjoner i samfunnet generelt, samt at kravet til omsetning pr.butikk for å få lønnsom drift økte betydelig.
Bestyrere
- 1946 – 1948 Per Johnsen
- 1948 – 1953 Sigmund Andersen
- 1953 Ketil Klausen (vikar en kort periode)
- 1953 Søren Rasmussen (vikar en kort periode)
- 1953 – 1980 Alf Hansen
- 1980 – 1983 Kjell Dagfinn Johnsen
- 1983 – 1986 Edna Sannes
Styreledere
- Sigmunn Fjærvoll fra starten til 1967.
- Helge Martinussen
- Ottar Nymo
Kilder og litteratur
- Samtale med Alf Hansen, Kjell Dagfinn Johnsen og Edna Sandnes.
- Egne opplevelser som betjent i laget i perioden 1956-1959.
- Bøfjæring 1982 og 1983.