Harstad og Trondenes Sanitetsforening

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Harstad fødehjem i Jonas Lies gate 7 med Barnehjemmet i bakgrunnen. Huset har gått under navnet Sanitetshuset eller Aktivitetssenteret og eies av sanitetsforeninga i Harstad.
Foto: John Berthung/HT
«Barnehjemmet» i Jonas Lies gate 7 med deler av «Steinhuset» i forgrunnen.
Foto: Turi Marie Bruun.
Guldhaugen Sanatorium.
Foto: B. Slagstad.
Det såkalte «Steinhuset» ved Barnehjemmet ble bl.a. brukt som overnattingsrom for fødende som kom fra distriktet til Fødehjemmet.
Foto: Gunnar Reppen (2009).

Harstad og Trondenes Sanitetsforening ble stiftet 9. februar 1911 med prostinde Aagot Smith (f. Rønning) (1873-1957) som formann. Dette vervet hadde hun i 38 år, en innsats som ble belønnet med kongens fortjenstmedalje. Foreningen har i alle år spilt en betydelig rolle i byens helsevesen. Fra 1. januar 2012 er navnet endret til Harstad Sanitetsforening.

Trondenes-foreningen var helt fra starten tilsluttet Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.), som ble stiftet 26. februar 1896 på initiativ av flere Venstre-kvinner som hadde fått i oppdrag å starte en kvinneforening i regi av Norges Røde Kors. Den lokale foreningen i Harstad var også tilsluttet Den norske Nationalforening mot Tuberkulosen; Nasjonalforeningen, som var stiftet i 1910.

Den lokale foreningen utviklet seg raskt etter 1911, og etter 10 år var det 20 arbeidslag med til sammen nærmere 800 medlemmer. Det var arbeidet for å forbedre folkehelsen som sto i sentrum for foreningens arbeid, og medlemmene var særlig engasjert i utdannelse av sykepleiere og opplysningsarbeid om aktuelle folkesykdommer.

Sykdomsbekjempelse

Straks etter etableringen satte man i gang med hjelpestasjon, og første oppgave var å kartlegge tuberkulosepasienter og få dem under behandling og oppfølging. Det samme gjaldt poliopasienter. Samtidig ble det opprettet melkestasjon for underernærte barn. Denne virksomheten ble drevet i 50 år.

Etter 20 års virke hadde foreningen hatt 272 pasienter på sanatorieopphold eller i sykehus. Man hadde delt ut 125.000 liter melk, og de 34 skolene i regionen hadde fått drikkefontener. I 1932 medvirket foreningen til en fast ordning med helsemessige skolebarnsundersøkelser.

Kampen mot tuberkulosen krevde et hjem der man kunne anbringe de syke, og foreningen kjøpte tomt og bygde Guldhaugen Sanatorium. En av dem som støttet prosjektet økonomisk var bankkassererske Anna Bertheussen (tidligere meieribestyrer). Den 26. februar 1918 ble sanatoriet innviet og klar til å ta imot pasienter som led av Spanskesyken. I 1933 ble sanatoriet utvidet til 40 sengeplasser. Sanatoriet var ennå i bruk i 1961.

I 1916 herjet en voldsom tyfusepidemi i Harstad, og sanitetsforeningen stilte hus til rådighet for sykepleiere som kom fra andre deler av landet.

Etablering av barnehjem

Harstad Barnehjemsforening hadde lenge arbeidet med å skaffe Harstad et barnehjem og hadde samlet inn penger til formålet. Sanitetsforeningen tilbød seg å tre støttende til, og det ble etablert et samarbeidsprosjekt som førte til at hjemmet ble oppført i Jonas Lies gate 7 etter Sigurd Bjørhovdes tegning. Innvielsen fant sted 1. november 1925. Sanitetsforeningen skjøtet sin andel av eiendommen over på barnehjemsforeningen, som etter det ble alene om driften. Sentrale pådrivere i arbeidet med barnehjemsforeningen var Amalie Bothner, Aagot Smith og Ellen Rustad Galschiødt. Under okkupasjonen rekvirerte tyskerne huset og barna måtte flyttes, først til Sama, så til Hans Egedes gate 33 (Sorenskrivergården), og da tyskerne tok også dette huset, ble barna flyttet til Borkenes. Fru Galschiødt var formann i foreningen i krigstida.

Krigstjeneste

Under Vinterkrigen i Finland kom det mange finske flyktninger til Harstad, og sanitetsforeningen fikk i oppdrag fra byens flyktningekomité å sette Odd fellow-bygget, Befalsskolens gymnastikksal og Sangerhallen i stand til å å ta imot flyktningene og skaffe dem klær.

Foreningen var i 1940 med på å danne Harstad Kvinneråd, som mobiliserte kvinner til forberedelse for krigstjeneste i form av trening i sykepleie, kjøring med lastebil osv. Mottoet var: «Det er fort sent å ordne hjelpen i det øyeblikk man trenger den». I løpet av februar 1940 meldte 353 frivillige kvinner seg til tjeneste for kvinnerådet.

Under krigen våren 1940 arbeidet Harstad og Trondenes Sanitetsforening sammen med Harstad Røde Kors for å skaffe lintøy til Hærens sanitetsdepot. I løpet av ni dager ble det opparbeidet 27 fullt utstyrte sykesenger. Kvinnene hadde arbeidet i tre skift. Dessverre ble det meste av dette utstyret tapt da hurtigruteskipet D/S «Ariadne» ble senket av tyske fly 9. juni 1940 utenfor Røst i Lofoten.

Foreningen satte, med tanke på krig, i gang kurs for å utdanne hjelpepleiere, og 80 deltakere meldt seg. Liknende kurs ble holdt for lottene. Det ble ikke holdt inntektsgivende arrangementer under krigsårene, men det ble lagt ut gavelister, og folk ga villig penger til foreningen. Etter krigen fikk foreningen en testamentarisk gave fra Hilda Oldenborg (1861-1943) og ervervet for disse pengene en obligasjon i eiendommen Bjarne Erlingssønsgate 16. Senere fikk man skjøte på hele eiendommen som en gave fra kjøpmann Jon Sørtømme (1875-1951). Nå hadde man eget hus der man kunne drive kontrollstasjon for mor og barn. Det ble også opprettet en kreftdiagnosestasjon i huset, men da denne ble nedlagt, ble huset solgt.

Fødeavdeling i Harstad og eget hus for kontrollstasjonen

I 1951 ble sanitetsforeningen tilbudt å kjøpe Barnehjemsbygningen i Jonas Lies gate, da driften skulle nedlegges. Tanken var å bruke huset til fødehjem. Det ble startet kronerulling og det kom inn penger fra Harstadmessen 1953, kommunen og fra Harstad Røde Kors. Den 15. april 1953 kunne Fødehjemmet innvies.

I slutten av 1950-årene ble det arbeidet for å utvide fødehjemmet, da kapasiteten på 26 pasienter ble for liten, og Harstad sykehus kunne ikke tilby avlastning. Utvidelsen ga et moderne nybygg som foreningen selv drev de første årene. Men det ble for økonomisk krevende, og det ble inngått avtale med Harstad Sykehus, som leide huset og sto for driften. Da det nye sykehuset på Kaarbøjordet ble bygd i 1976-1977, ble leie av fødehjemmet uaktuelt. I en kort periode leide Trastad Gård huset, og i 1981 ble det inngått en avtale med Harstad kommune om å starte et aktivitetssenter for eldre og funksjonshemmede i huset.

Foreningen opprettet 4. desember 1987 et daghjem for hjemmeboende senil demente. Dette var et pionertilbud på landsbasis. Det var den kommunale hjemmesykepleien som sto for driften, men etter noen år var behovet for daghjemmet borte, og det ble nedlagt.

Huset i Jonas Lies gate 7 gikk nå under navnet Sanitetshuset.

Styreledere i sanitetsforeningen

Styret i Harstad og Trondenes Sanitetsforening i foreningens første år. Damen midt i bildet er Aagot Smith, foreningens mangeårig formann.
Foto: Magdalene Norman
  • Aagot Smith, 1911-1949
  • Hildur Heitmann, 1949-1957
  • Søss Schneider, 1957-1961
  • Randi Holst, 1961-1963
  • Lisa Weltzien-Holst, 1963-1970
  • Kari Jacobsern, 1970-1971
  • Anna Reppen, 1971-1972
  • Randi Schjelderup, 1972-1973
  • Laila Lind Pedersen, 1973-1974
  • Gunvor Kaasen, 1974-1979
  • Åshild Berthung, 1979-1989
  • Aud Bruun, 1989-1992
  • Astrid Nilsen, 1992-1994
  • Martha Hansen, 1994-2004
  • Ruth Linaker, 2004-2006
  • Turi Bruun, 2006-

Kilder og litteratur