Harstad barnehjem

Harstad og Trondenes barnehjem sto ferdig 1. november 1925. Sigurd Bjørhovde hadde vært arkitekt og bygget hadde kostet 95.000 kroner (tilsvarer ca. 2,3 mill. koner i 2017). Huset ble etter 1951 brukt til fødehjem og i 1957 utvidet med et tilbygg slik høyre del av bildet viser. - I dag er tilbygget kjent som Sama Aktivitetsenter.

Foto: Gunnar Reppen (2018).

Det såkalte «Steinhuset» ved barnehjemmet ble bl.a. brukt som overnattingsrom for fødende som kom fra distriktet til fødehjemmet.

Foto: Gunnar Reppen (2009).

Barnehjemsbygningen i Jonas Lies gate 7 ble offisielt innviet 1. november 1925. Autoriteter fra Harstad og Trondenes kommuner var til stede. Barnehjemsforeningens formann, Amalie Bothner, ønsket velkommen, hvoretter fru Aagot Smith redegjorde for byggets historie. Prost Hans Wilhelm Dop Smith og major Erland Frisvold holdt taler: Til slutt leste fru Smith en prolog som revisor Edvin Gangsaas hadde skrevet for anledningen.

Byggekomiteen hadde bestått av voldmester Eidisen (form.), disponent Ivar Frederiksen, arkitekt Sigurd Bjørhovde og formennene i de to foreningene, Amalie Bothner og Aagot Smith. Alt bygningsarbeid var utført av byggmester Mathias Mikal Hansen. Maler Sletten stod for malingen og sanitetsutstyret var levert av firmaet K. Lund, Trondheim. Tomta var planert av Peder Henriksen. Harstad Blik- & Metallvarefabrik, rørlegger Jonas Sæbø og murmester Janson hadde også utført en del arbeid. Rolf Eriksen monterte lysanlegget og møblene ble levert av A/S Stokmarknes Møbelfabrik.

Forhistorien

De første tiårene av Harstads historie som egen kommune fra 1904, var nødsår for mange arbeiderfamilier. Inntektene var lave og barneflokkene ofte store. I tillegg døde mange mødre i forbindelse med barsel. Dette er eksempler på forhold som gjorde at mange barn ble stående uten tilstrekkelig omsorg fra sine biologiske foreldre. Noen ble tatt hånd om av slektninger og noen fikk steforeldre utenom familien. Noe offentlig velferdsapparat til å ta seg av dem, var det dårlig med.

Barnehjemsforening stiftet

Dette fikk veletablerte kvinner til å starte en barnehjemsforening i Harstad allerede i 1889 med tanke på å bygge et hjem for foreldreløse barn. De som stod bak var fruene Anna Elisabeth Kaarbø , Rebekka Jæger (gift med telegrafbestyrer Kristian Fr. Jæger), Jensine Giæver (gift med Hans Fredrik Giæver) og Josefine Loose. Det ble hold basar i Tinghuset for Trondenes (som stod omtrent der Harstad Sparebank er i dag).

Det foreligger ikke noe nærmere informasjon om foreningen og heller ikke om senere virksomhet før høsten 1902, da soknepresten Ove Kristian Gude Due (1856-1932) fikk satt i gang en kvinneforening med formål å arbeide for et barnehjem for Harstad og Trondenes. Foreningens styre bestod av fru dyrlæge Mack, fru Magnus Lund, frk Buck og frk Dahl. Møtene ble holdt privat hver annen torsdag. Årskontingenten var kr 12,-. Tilslutningen og interessen var stor og det varte ikke lenge før foreningen fikk overtatt en tomt av klokkergården i Hålogalands gate 25, og man håpet på å komme snart i gang med byggingen. Men foreningen måtte gi avkall på tomten, som deretter ble solgt til skolebestyrer Nils Bjørhovde for 200 kroner. Etter dette ble det stille om barnehjemsforeningen. Interessen dabbet av og kun noen få av medlemmene holdt ut og greide å bevare foreningen fra å opphøre.

I 1915 ble fru lensmann Michael Mikkelsen formann, og med henne kom det nytt liv i foreningen. Til tross for at fru Mikkelsen var sykelig, arbeidet hun med aldri sviktende interesse for saken og fikk dermed også andre til å fatte interesse. Basarer ble avholdt og foreningens innskudd i byens banker vokste hurtig år for år. Fru Mikkelsen døde sommeren 1918 og fru postmester Johan Thurn (Marie) ble formann etter henne. I 1920 fratrådte fru Magnus Lund (Lund var dampskipsekspeditør og bror av Anna Elisabeth Kaarbø) som kasserer, et verv hun hadde hatt siden 1902.

Samarbeid med Sanitetsforeningen

På styremøte 7. mai 1924 behandlet foreningen et brev fra formannen i Harstad og Trondenes Sanitetsforening, fru Aagot Smith, hvor hun foreslo et samarbeid mellom Barnehjemsforeningen og Sanitetsforeningen for opprettelse av et barnehjem for Harstad og Trondenes. Det ble besluttet å fremlegge saken for generalforsamlingen som ble holdt 20. august samme år, etter å ha vært avertert tre ganger i tre av byens aviser. Man ble her enige om å gå sammen med sanitetsforeningen om opprettelse av et barnehjem og at barnehjemsforeningens midler skulle benyttes til bygget. Barnehjemsforeningens fremtidige virksomhet skulle være å arbeide for driften. Samme sommer flyttet fru postmester Thurn fra byen, og fru disponent Lockert ble formann, et verv hun hadde til 1923.

Deretter ble fru Amalie Bothner (gift med Willads Bothner) formann, og styret besto ellers av fru disponent Chr. Tenfjord, fru lærer Mathisen (kasserer), fru gullsmed Pedersen og frk Norby. Supplanter: fru bokholder Kock, fru disponent Olsson, fru lensmann Thorshaug og fru disponent Jacobsen. Frk. Hilda Oldenborg hadde hele tiden fungert som revisor. I 1924 var bygningen ferdig og ble skjøtet på begge foreningene i et sameie.

Finansiering

Foreningens pengemidler utgjorde pr. 1. januar 1925 kr 58.456,66. Herav testamentarisk gave i 1915 fra telegrafbestyrer Jæger og frue kr 2.000, samt i 1920 fra lensmann Mikkelsen og frue kr 10.000. Barnehjelpsdagen 7. juni 1925 innbrakte dessuten kr 3.021,55. Resten av de nødvendige midlene må vi anta kom fra sanitetsforeningen. (1000 kroner i 1925 tilsvarer ca. 24.000 kroner i dag.)

Nedleggelse og opprettelse av fødehjem

I 1951 ble driften av barnehjemmet nedlagt og Harstad og Trondenes Sanitetsforening kjøpte huset og startet et privat fødehjem der. I 1957 utvidet foreningen huset med et større tilbygg i tilknytning til det gamle barnehjemsbygget og utvidet fødehjemmet. Driften av fødehjemmet ble etter hvert overtatt av Harstad sykehus, og da nytt sykehus kom på Kaarbøjordet, ble dette tilbygget i 1981 til det aktivitetssenteret vi kjenner i dag.

Den gamle barnehjemsbygningen går i dag under betegnelsen «Sanitetshuset».

Prolog ved barnehjemets innvielse - av Edv. Gangsaas

Hvem minnes ei fra barndoms dage når mor og far en kveld i hjemmets krok de små omkring seg tage og leker – eller helst leser i en bok om eventyr fortelle av – fortelle så det trygghet ga et hjem og mor og far å ha. Da sikkert minnes, nisse, trolde og blomsteralf på grønne volde, og gutten som sig rikdom henter, – prinsessen som på prinsen venter. Hvad kanskje først du glemte av det var det råd som mor dig gav at du ei skulde glemme dem, som ei har mor og far og hjem. Men se, det var så lett å glemme Ja, selv da lunt og du der hjemme i eget hus med baby satt og ikke manglet klær og mat din tanke nødig vilde fare på streiftog til en hjemløs skare – til de som helt ble skutt tilside på livets mørke skyggeside til de som uten barneglede hver kveld i søvn de måtte grete den gustne flok som ikke ved av hjem og mor og kjærlighet vi tenker oss I engang stod bak det som kalles livets flod og kunne se bak grav og død til jorden hvor det klager lød

fra eders små som ikke har som redd og arm til gledeshyl må bytte om med sult og pryl med motløse tårer i sitt øie og andres smuler må sig nøie. Og kom det så en hånd så varm og rørte ved det barnets arm og gav det hjem og kjærlighet. Forvist jeg tror I nok med fred mot himlens skyer glede ved og takker Gud, mens barnesang i glede fra det hjemmet klang. Just slik et hjem de hadde ment, som tanken fødte her skulde reises for å verne dem, som ingen andre steder glede møtte, i dag er denne tanke båret frem idag er huset ferdig – ferdig til sin gjerning. Du verdens styrer blandt sjele små, kast her den gode terning. Hos hver en far- og morløs stakkel tenn håpets ild og kjærlighetens fakkel og gi den tålmod til de små å lære al godt og rett, de som i fader og moders sted skal være de, som en annens barn her skal ha for sorg å mildne, tårere tørre av og lokke frem på barnet kind det smil som går til hjertet inn. Og så: Velsignet være hjemmets virke for Gud og land og kirke. Gud Fader, Søn og Helligånd ta her hver barnesjel i hånd.

Kilder

• Harstad Tidende 3. november 1925.
• Harstadleksikonet.