Christiania Bank og Kreditkasse
Xylografi av Andreas Ludvig Søborg/Oslo Museum (1877)
Christiania Bank og Kreditkasse, oftest bare omtalt som Kreditkassen, ble etablert i Christiania i 1848. Da den i 2000 ble kjøpt opp av Nordea var den Norges eldste forretningsbank.
Det var Handelens Venner, senere Oslo Handelsstands Forening, som tok initiativet til opprettelsen av banken. Fritz Heinrich Frølich var sentral i foreninga, og han ble bankens første sjef. Med unntak av perioden 1850–1852 hadde han den stillinga til sin død i 1877.
Banken ble de første ti åra drevet fra Frølichs hjem, og først i 1858 fikk den egne lokaler ved Stortorget, i nummer 6. I 1878 sto et nybygg klart på nabotomta, nummer 7. I 1912 ble også nummer 8 kjøpt opp, og i 1946 ble Karl Johans gate 15 føyd til. Fra 1964 til 1971 ble det gjennomført en større ombygging, slik at bankgården fikk sammenhengende fasade langs Stortorget fra Karl Johans gate til Grensen. I 1985 begynte flytting til Middelthuns gate 17, til Elektrisk Bureaus gamle bygning. Den ble ombygd, og sto ferdig i 1989 av arkitektene Lund & Slaatto.
Fra starten het banken Christiania Kreditkasse. Dette ble endra til Christiania Bank og Kreditkasse i 1862, og det forble bankens offisielle navn fram til oppkjøpet i 2000. Dette ble forkorta til Kreditkassen på folkemunne, og banken tok etter hvert i bruk det navnet i sin markedsføring, selv om de altså aldri formelt gikk bort fra den lengre formen. Internasjonalt brukte banken navnet Christiania Bank, og mot slutten ble også K-bank brukt. Når det gjelder navn banken hadde på folkemunne stoppa ikke det med avkortinga til Kreditkassen. Et populært kallenavn på banken var «Christiania Krek og Bandittkasse», og den har også blitt omtalt som «Christiania Konk og Fallittkasse».
Det ble åpna en filial i Bergen i 1859, men i 1876 ble den solgt ut som Bergens Kreditbank. Fra 1876 og helt fram til 1950-åra var Kreditkassen en ren Oslo-bank. Den første filialen i Oslo ble åpna i 1897. Først da den kjøpte opp Elverum Kreditbank og Hamar Privatbank i 1957 kom det filialer andre steder. Oppkjøpene var et resultat av at Kreditkassen hadd vokst til å bli Norges største forretningsbank etter andre verdenskrig. Det ble flere oppkjøp, blant annet Agder Bank (1959), Andresens Bank (1980), Vestfoldbanken (1981) og Fiskernes Bank (1983). I 1973 fikk banken sitt første internasjonale kontor i Luxembourg, og senere kom det også avdelinger i London, New York og Singapore.
På slutten av 1980-åra led Kreditkassen store tap. Dette fortsatte inn i neste tiår, og i 1991 var det virkelig krise. Teknisk sett var banken konkurs, og for å stabilisere situasjonen gikk staten inn som eneeier. I 1995 solgte så staten seg ned til 51,5 & av aksjene, men beholdt altså majoriteten. Det kom i perioden som statlig eid bank en utvidelse av porteføljen gjennom oppkjøp av forsikringsselskapet Norske Liv i 1993 og kredittforetaket Norgeskreditt i 1996. I 2000 fikk Nordea konsesjon, og kunne kjøpe opp Kreditkassen. Filialene ble fram til sommeren 2002 drevet videre under det gamle navnet, men de ble så omprofilert til Nordeas navn og logo. Bankens siste konsernsjef, Tom Ruud, gikk inn i Nordeas konsernledelse og satt der til 2008.
Litteratur og kilder
- Christiania Bank og Kreditkasse på .
- Christiania Bank og Kreditkasse.
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..