Vestlandske Petroleumscompagni i Samasjøen

Vestlandske Petroleumscompagni i Samasjøen

av Kristian Holst.

Esso-tankene i Samasjøen var et kjent landemerke i Harstad. Nå er de borte etter 100 års virksomhet. Det tidligere oljetankanlegget er overtatt av Harstad kommune, og kaien er tatt i bruk av Harstad Havn. Stien langs sjøen går nå gjennom området.

I 1906/07 fikk de første fiskeskøytene i Trondenes installert motor og deretter kom endringene raskt. Seilene ble tatt ned. En ny tid var kommet, og med den etterspørselen etter olje- og bensinprodukter. I første omgang ble produktene levert på trefat fra de lokale handelsmennene. Oljebransjen hadde sine forhandlere i alle byer og tettsteder, også i Harstad. I avisen Haalogaland annonserte kjøpmann Elias Weltzien-Holst den 1. juni 1912 at han fra sitt lager på Larsneset, dagens Bertheussenter, tilbyr kvalitets bensin fra Vestlandske Petroleumscompagni – VPC - i Bergen. Forhandler for VPC hadde Weltzien-Holst vært i mange år.

Med en raskt økende etterspørsel var VPC tidlig ute etter tomt for å etablere sitt eget distribusjonslager for Nord-Norge, og Harstad var et naturlig lokaliseringssted for lager og distribusjon i nord. Herfra kunne både Finnmark, Troms og nordre Nordland dekkes. Weltzien-Holst tilbød bergenserne å kjøpe et område av hans eiendom på nordsiden av Samasjøen – Samaklubben som området ble kaldt. I Samasjøen hadde han sitt gårdsbruk og Samaklubben som var en del av utmarken, var et nes med noen steinrabber.  Der var det god dybde for anløp av større båter og god plass for oppføring av tanker. Alt i 1910 ble kontrakten om kjøp av Samaklubben inngått, og arbeidene med å gjøre området klart kom i gang året etter. Steinrabbene ble spreng ned for å gjøre plass for tanker, og området mot sjøen ble fylt ut. I løpet av 1913 eller vinteren 1914 stod anlegget ferdig med en større trekai, et lager, to tanker og et bolighus.

Straks anlegget var tatt i bruk var distribusjonen både nord- og sydover i gang med egne fartøyer. Tankanlegget hadde en sentral plassering ved innseilingen til havna. VPCs båter ble et fast innslag både i havnebildet og langs kysten, og aktiviteten økte raskt.  Det ble det største lageret for oljeprodukter i Nord-Norge, som forsynte VPC anlegg i Tromsø og andre steder i nord. Etter hvert forsvant også det lokale navnet Samaklubben på neset. Det ble enkelt og greit kaldt Vestlandske i likhet med selskapet.

Vestlandske ble et viktig element i utvikling av Harstad som havneby. Tankbåter kom med importlaster, og ut gikk oljeproduktene med egne båter, først på fat så med mindre tankbåter.   Og etter hvert som overgangen fra kull til olje kom i de større fartøyene, bunkret de direkte på anlegget. Etter hvert som bilene kom ble bensin distribuert i regionen med egne lastebiler før tankbilene kom. Både Norsk Brændselolje, senere BP, og Shell etablerte sine tankanlegg i Harstad, men Vestlandske forble det største.  Harstad ble et stort og viktig distribusjonssted for bensin og olje. I løpet av 1920 og 1930 tallet ble det bygd betongkai og flere tanker kom til.

I 1926 bygde Harstad mek. Verkstedet en større tankbåt for VPC, M/T Vesco på 357 dwt.  Det var i sin tid den største tankbåten bygd i Norge. I november 1941 utenfor Vest-Finnmark ble den senket av en britisk ubåt. Ingen omkom.   Etter krigen kom bl.a.  M/T Esso 30 og M/T Esso 33. Harstad ble under krigshandlingene i mai og april 1940 daglig bombet av det tyske Luftwaffe, og under et stort angrep den 20. mai var anlegget et av målene. Tankene ble ikke truffet direkte, men av bombesplinter og innholdet strømmet nedover fjellsiden og tok fyr med stor røykutvikling.  Hus, lager og kai brant opp. De to skipene som lå der, kom i brann og to mann omkom. Men tankene ble ikke totalskadet, og tyskerne satte de raskt i stand i løpet av høsten.

I 1953 fusjonerte VPC og Østlandske Petroleumscompagni, og det nye selskapet fikk navnet Norske Esso og var direkte eid av Standard Oil som senere ble Exxon. I løpet av 1950- og 60-tallet ble det et stort anlegg med hele 18 tanker med stort og smått. Den gang var det viktig for oljeselskapene å profilere seg, og de store tankene var først merket V P C og deretter ESSO med store bokstaver. På Gangsås holdt Norsk Brændselolje som representerte BP til, og der var tankene merket BP. Lengere inn i Harstadbotnen holdt Shell til, og der var tanken påmalt SHELL.

På slutten av 70-tallet etablerte Norsk Olje, etterfølgeren til Norsk Brændselolje, og Shell felles lager i Harstad med et større tankanlegg inne i fjellet på Gangsås.  Esso valgte å fortsett med eget lager og anlegg, men i 2003 var Esso også på plass på Gangsås. Tankanlegget i Samasjøen var nå historie.

Lenge stod anlegget avlåst og stengt. Men i 2014 begynte oppryddingen etter at tankene var revet noen år tidligere. Nå ble sporene etter 100 års virksomhet med oljeprodukter fjernet. Våren 2019 ble det tidligere oljeanlegget lagt ut for salg og Harstad kommune kjøpte det. Et område på hele 36 mål med en stor dypvannskai. Arealet skal brukes til næringsformål, og kaien er overtatt av Harstad Havn for anløp av cruiseskip og andre fartøyer som trenger kaiplass. «Stien lang sjøen» er nå lagt gjennom området lang strandlinjen og er blitt en etterlengtet forbindelse mellom stien ut til Trondenes og stien langs kaiområdene i havna. Det gamle navnet Samaklubben tilhører historien og Samasjøen-kai er navnet på kaien i dag.

Kilder og litteratur

• S.Simonsen: Harstad gjennom femti år : 1903-1953. Utg. Harstad kommune. 1953. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Salgsprospekt Esso tankanlegg
• Trygve Lysaker: Trondenes bygdebok. Utg. Trondenes bygdeboknemnd.
• Wikipedia: Vestlandske Petroleumskompani
• Harald Isachsen: Motstandsvilje : jeg skal gjøre mitt for Norge! Utg. Vågsfjord krigshistorie. Harstad. 2016. Digital versjon på Nettbiblioteket.