M/F Haalogaland
Motorferga Haalogaland ble bygd ved Kaarbøs Mek. Verksted i Harstad, og overlevert rederiet Statens Vegvesen i Troms i januar 1955.
27 år etter at motortankeren «Vesco» i 1927 ble overlevert Vestlandets petroleum, som seinere ble til ESSO, ble kjølen til et nytt fartøy strukket på Kaarbøverkstedet. Fartøyet, som ble byggenummer 18, fikk navnet «Haalogaland». Hun ble den første av fire ferger som ble levert fra KMV i løpet av de påfølgende tre år, til henholdsvis Statens Vegvesen i Troms, Tromsø ferjer, Torghatten transportselskap og Helgeland trafikkselskap.
.jpg)
.jpg)
Ferge til Vegvesenet
Statens Vegvesen skrev kontrakt med KMV den 28. mai 1953 om bygging av ei bilferge, og i september samme år ble kjølen strukket. Skipet ble tegnet av verkstedets ingeniører. Huden på «Haalogaland» ble klinket til spantene, det var litt uvanlig så seint som i 1954, men man skal ha ment at fartøyet derved ble mer stødig og fleksibelt i de værharde områder den skulle betjene. Plateskjøtene ble imidlertid sammenføyet med elektrisk sveising.
Storslått dåp med stabelavløpning
Lørdag 17. juli 1954 fortalte Harstad Tidende at det skulle bli sjøsatt en 100 fots stålferge ved Kaarbøs Mek. Verksted. Ferga var kontrahert av Statens Vegvesen i Troms. Interesserte ble gitt anledning til å overvære seremonien inne på verkstedstomta kl. 1200. Mandag 19. juli rapporterte avisa fra KMV med overskrifta «Vellykket sjøsetting av bilfergen «Hålogaland» hvor det blant annet heter: «En anseelig menneskemengde hadde samlet seg lørdag formiddag kl. 12». Divisjonsmusikken stilte opp og spilte «Millom bakkar og berg utmed havet» før «fru veisjef Skagseth foretok den høytidelige dåpshandlingen». Sjampanjeflaska ble knust mot baugen, hvorpå gudmora, som for øvrig het Astri Skagseth (1903-2006), i følge avisreferatet uttalte «Må hell og lykke følge deg Hålogaland». «Haalogaland» gled av beddingen og fant seg snart til rette i sitt rette element.
Tilstelning på «Viking»
Direktør Agnar Kaarbø (1881-1962) inviterte en del celebriteter til Hotel Viking hvor han uttalte stor glede over å ha fått dette oppdraget fra Vegvesenet i Troms, uten å måtte konkurrere med andre verft. Det var gått mer enn 28 år siden forrige stabelavløpning på verkstedet, og denne ferga på 100 fot var en god stimulans til å fortsette med nybygninger. Men først skulle den utstyres med en 300 hesters motor fra Bergen – overbygg og øvrige fasiliteter. Vegsjef Helge Skagseth (1895-1968) repliserte at for Vegvesenet i Troms falt det helt naturlig å gå til KMV med oppdraget, som da tegningene kom, viste seg kvalitetsmessig å være helt topp. Prisen var og god, så da falt det dem ikke inn å skulle la oppdraget gå ut på en tidsforspillende konkurranse. Skagseth framholdt og at arbeidet med ferga syntes å ha vært en tilfredsstillelse både for ledelse og arbeidere. Ferga skulle settes inn i sambandene på riksvei der behovet var tilstede, enten på grunn av stor trafikk, reparasjoner eller andre forhold som ville gjøre det bekvemt å ha et reservefartøy i beredskap. Ordfører Leif Bothner (1905-1986) så i sin tale litt tilbake i tid, og trakk de store historiske linjer for «Storverkstedet» som ved sin blotte eksistens hadde flere felles interesser med byen og dens omland: Framgang for verkstedet betød også framgang for byen. «Sjøsettingen av denne båten er et tideverv som vi håper skal bli innledningen til årevisse stabelavløpninger». Dette gikk da også i oppfyllelse: Bare i perioden 1955-1970 nådde KMV å levere 46 fartøyer av varierende form og størrelser: 18 ferger, 24 trålere og 4 lastebåter. Allerede mens Bothner talte visste man at ei ny ferge var kontrahert. Han unnlot heller ikke å skryte av KMVs ansatte, som han betegnet som «en grunnsolid arbeidsstokk». Ingbert Olsen (1917-1984) talte på vegne av arbeiderne og gratulerte bedriften med sjøsettingen av byggenr. 18. Nybyggingskontrakten var blitt mottatt med begeistring av arbeiderne, som også fant arbeidsprosessen svært lærerik. «Takket være den gode forståelsen mellom arbeiderne, bedriftsledelsen og formennene har alt gått som en lek», fortsatte Olsen. Til slutt fremmet han ønsket om at «Haalogaland måtte flyte som en lysende reklame for Kaarbøs mek. verksted og at man om ikke lang tid kunne strekke kjølen til neste nybygg». Havnesjefen hilste og gratulerte på vegne av egen etat. Da generalmajor Odd Lindbäck-Larsen (1897-1975) fikk ordet benyttet han det til å fremheve med hvilken glede han hadde stilt Divisjonsmusikken til disposisjon for tiltaket, etter som også dette så absolutt var en del av Forsvarets sak: «Enhver ting som styrker næringslivet betyr meget for oss», sa han og avsluttet med generelle og spesielle betraktninger omkring den betydning gode kommunikasjonsmidler har – også for Forsvaret.
Ferge i Troms
I januar 1955 ble «Haalogaland» overlevert Statens Vegvesen, Troms fylke. Den var 31,3 m. lang, 9,87 m. bred og stakk 3,55 m. dypt. Motoren var en 6-sylindret Bergen diesel med 299 hestekrefter som ga den en marsjfart på 10 knop. Certifiseringa viser at den kunne ta 200 passasjerer og 20 biler. Den fikk funksjon som reserveferge. Vi har funnet at hun blant annet trafikkerte ruta mellom Bognes i Tysfjord og Lilleeng i Tjeldsundet – ei rute som ble åpnet i 1950 og sørget for en innkorting av ferden gjennom Ofoten med 150 kilometer. Reservetrafikken pågikk til i 1963, da hun ble chartret av M. Bjørklid, Lyngseidet og satt i trafikk på strekninga Olderdalen – Lyngseidet. Her gikk hun til i 1974. I mellomtida hadde Bjørklid kjøpt båten fra Vegvesenet. I 1970 ble Bergens-dieselen bytta ut med en 5-sylindret Normo-diesel med 450 hester. Fra 1974 til 1992 gikk hun sin siste rute som ferge, på strekningen Breivikeidet-Svensby.
De aller siste reiser
Kildene er noe uklare fra 1992, men hun ble solgt til Jelø Skipsaktieselskap AS, Moss som døpte henne om til «Mossekråka». Den ble noe ombygd og gikk i Oslofjorden som arbeidsbåt fram til i 1995. Fra Moss ble hun solgt til E. Seim Dykkerfirma AS, Norheimsund, hvor hun ble benyttet som hjelpebåt fram til ca. 2000. I 2004 skal hun igjen ha blitt noe ombygd, men virker å ha ligget i opplag til den ble overtatt av Arines Feriesenter ANS på Gvarv for en kortere periode. Helt konkret vet vi at dens aller siste ferd gikk til Hanøytangen der Nordscrap West AS hogde den opp i 2007.
Haalogaland i Ferjeleiet på Hamarøy. Foto: Tor Henrik Vollen 1956
M/F Haalogaland under bygging. Leif Fossli og Erik Eriksen har fått baugen på plass. Snart skal klinkerne starte sin del av jobben. Foto ukjent, utlånt av Anny Sørensen
M/F Haalogaland under bygging.Erik Eriksen står øverst og er «mannevekt» sammen med ukjent for å styre hudplata inn til spant. Foto ukjent, utlånt av Anny Sørensen.
M/F Haalogaland under bygging. Jann Sørensen, Halvard Nergård og Erik Eriksen står på bjelkelaget som skal bære bildekket. I bakgunnen ser vi Mercur (sildoljefabrikk) på Gangsås. Foto ukjent, utlånt av Anny Sørensen
M/F Haalogaland døpes. Her er "fru veisjef Skagseth" (Astri Skagseth) ferjas gudmor lørdag 17. juli 1954. Foto ukjent, utlånt av Anny Sørensen
M/F Haalogaland er gått av stabelen 17. juli 1954. Vi ser tydelig "hodene" på klinknaglene på fergas skuteside. Foto ukjent, utlånt av Anny Sørensen
Mossekråka fungerte som arbeidsbåt i Oslofjorden og på Vestlandet i noen år. Foto: Ukjent
Mossekråkas siste reis - ved Nordscrap West AS i Hanøytangen Foto: Egl Knutsen
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Kilder
- Gulowsen, Jon: Nordnorsk – og for egen maskin: Verkstedindustrien i Harstad, 1895-1995, Harstad 1995.
- Harstad Tidende 17. og 19. juli 1954.
- Internett: Fjordferger i Norge; Fjordfaehren in Norwegen: fjordfaehren.de/no/fjord.htm
- Internett: Nordland fylkeskommune – om fergeruta Lilleeng-Bognes, opprettet i 1950
- Samtaler med Lorentz Paulsen, Kristiansand – tidligere ingeniør ansatt ved KMV. Samtaler med Hjalmar Larsen og Tor Henrik Vollen, Harstad skipsverftshistorie, samt Kaarbø-veteranen Mikal Olafsen.
- Bilder utlånt av Anny Sørensen – kona til Jann Sørensen (1927-2011), sveiser ved KMV.