Leif Jørgensen (født 1. september 1887 i Medkila, død 30. mars 1947) vokste opp i Medkila, som den gang var ei bygd i Trondenes kommune. Stedet ligger omtrent 4 km sør om Harstad. Han var tredje barn av Nilsine Bendikte Hartvigsdatter fra Kasfjord og Jørgen Tobias Hansen fra Medkila. Han ble døpt Torleif, men gjorde seg kjent under navnet Leif, og var forhandler for NEMAK, som seinere ble til Shell Norge. Hans store interesse for båter av alle slags ledet ham òg inn i en smått rederaktig virksomhet, både med mindre frakteskuter og sildeføringsfartøy. Les mer …
 Alette Heyerdahl (Aagaard Hansen). Foto: Ukjent, faksimile frå Øverås m. fl. (1952): Trondheim katedralskoles historie 1152-1952. Alette Maren Helga Henriette Heyerdahl (fødd i Berg på Senja 20. september 1862, død på Alnabru i Oslo 31. mars 1957) var ein pioner blant kvinner som tok høgare utdanning. Ho var blant dei aller fyrste kvinnene i landet som tok eksamen artium. Ho var den fyrste kvinnelege teologistudenten ved universitetet i Kristiania, men satsa ikkje vidare på akademisk karriere. Da ho gifta seg og vart prestefrue, vigde ho evner og krefter til familie, foreiningsverksemd og lokalsamfunn. Ho var samfunnsengasjert, ivrig mellom anna med ungdomsarbeid, og hadde fleire offentlege verv. Ho arbeidde på fleire vis for å fremje kvinneleg samfunnsengasjement.
Les mer …
 Harstadutstillingen 1911 ble åpnet av stiftsamtmand Boye Strøm på Hamnneset i Harstad den 8. juli 1911. ble avviklet på Hamnneset i Harstad fra 8. til 24. juli 1911. Det begynte med en ide om en landbruks- og fiskeriutstilling og endte opp med det største Nord-Norge hadde sett til da.
Under Tromsø amts landhusholdningsselskaps årsmøte i 1909 foreslo ordføreren i Trondenes, høyesterettsadvokat Karl Andreas Hanssen, «at kunne faa avholdt i eller ved Harstad en husdyr, landbruks og husflidsutstilling for amtet – og muligens i forbindelse med denne, fiskeriutstilling». Det ble enighet om å avholde utstillingen sommeren 1911.
Utstillingsområdet ble lagt til Hamnneset, ettersom det hadde nærhet både til havna og Harstad sentrum. Publikumstilstrømningen ble så stor at vi knapt tror det var mulig: 50 000 gjestet utstillingen på det lille strandstedet med knapt 200 hus og ca. 2000 innbyggere. Det som i utgangspunktet skulle være en fylkesutstilling utviklet seg til å bli et arrangement som kom til å fremme interessen for Nord-Norge. At valget falt på Harstad var naturlig: Harstad ligger midt i landsdelen, var senter for landsdelens landbruk så-vel som fiske. Presse og publikum fra det ganske land invaderte Norges yngste by. Hurtigruta brakte mange besøkende til Harstads «naturskjønne omgivelser» som gjorde stedet til «et af de vakreste steder». Like turistvennlig var det dog ikke: «Fotografiapparater maa ikke medbringes paa udstillingspladsen», skrev arrangørene i programmet, som var ei bok på 280 sider. Det ble laget film som ble vist både i Kristiania og Harstad. Og utstillinga ga overskudd, 3500 kroner av statsbidraget ble tilbakeført statskassen! Les mer …
 Tromsø Skipsverft og området rundt Skansen i 1969. Mot nord er det bygd ut med kaier, og Tromsøbrua er på plass. Foto: Fjellanger/Widerøe Tromsø Skipsverft ble Tromsø bys første industriarbeidsplass da det ble etablert i Skansegata 1 i 1848.
Den 27. april 1848 møttes 10 herrer på kontoret til kjøpmann M.W. Holmboe i Tromsø. De var redere og handelsmenn og hadde et klart mål: å etablere et skipsverft i byen. Skipsbyggmester Ambrosius Holm fra Kristiansund var en av partnerne, han var hentet inn for å få verftet anlagt og i drift. De øvrige representerte handelshus i Tromsø: kjøpmann M.W. Holmboe, konsul J.F.D. Mack, konsul Andreas Aagaard, P. Hanssen & Co, konsul Th. B. Holst, kjøpmann Ole M. Schøning, kjøpmann J.A. Killengreen, Brødrene Skancke (Rasmus og Paul) og kjøpmann Nicolay Normann. Dette var nesten samtlige av byens viktigste kjøpmenn og partsredere. Les mer …
Hanna Kristine Kvanmo (født 14. juni 1926 i Harstad, død 23. juni 2005 i Arendal) var politiker for SV ( Sosialistisk Valgforbund/ Sosialistisk Venstreparti). Hun representerte Nordland på Stortinget i perioden 1973-1989, fra 1977 var hun også parlamentarisk leder. Kvanmo var dessuten delegat til FNs generalforsamling i 1975 og 1981, og medlem av Den norske Nobelkomité i perioden 1991-2002. Hun var populær også utenfor eget parti, og ifølge en leseravstemning i Dagbladet i 1985 var hun den norske kvinnen flest beundret. Hanna Kvanmo var datter av fisker og frelsessoldat Kornelius Seberg Meyer Hansen fra Seljestad og hermetikkfabrikkarbeider Johanna Katinka Klausen fra Garbogen ved Gryllefjord i Torsken kommune. Foreldrene ble gift i 1925, og bodde de første årene sammen med hans familie i det såkalte «Tusenhjemmet» på Seljestad. Fattigdom og trangboddhet ble for krevende for familien og førte til at Hanna og hennes mor flyttet for seg selv. De bodde på flere steder, deriblant i « Trevarefabrikken» i Harstadhamn, på ett rom hos familien Prestvann i et tilbygg til Kaffistova-gården i Rikard Kaarbøs gate 6. Tilbygget sto på pæler i sjøen. De bodde en kort tid på Samarabben før de flyttet til Skolegata 5 (tidligere hotell Scandia). I 1936 flyttet Hanna og moren til kjelleren på Sangerhallen i Strandgaten 36, et hus som brant ned i 1943. Som voksen ble Hanna i 1948 enslig mor til en datter, og bodde da sammen med sin mor på en kvistleilighet i «Tonehuset» i Asbjørn Selsbanes gate før hun reiste til slektninger i Narvik og fullførte realskolen der. I 1952 giftet hun seg med Bjarne Kvanmo, og med ham fikk hun to sønner. Les mer …
 Per (Reinhard) Johnsen, som opprinnelig var fra Gullhaugen på øvre Seljestad, kom fra Fjærvoll Samvirkelag i Nordland og ble lagets første bestyrer. Seljestad Samvirkelag ble stiftet 10. september 1947. Det skal ha skjedd med en viss fødselshjelp av Harstad Samvirkelag. Laget fikk en omflakkende tilværelse, rundt omkring på Seljestad i daværende Sandtorg kommune, og nådde aldri de helt store omsetningsmessige høyder. Vareutvalget var lite i et særdeles lite og vanskelig lokale, som lå tilnærmet vis a vis butikken til Magda Melvik. Lageret var på skrå over gata, i det man da kalte Gaarder-kaserna. Det var et svært dårlig lager med jordgulv som var forsøkt forbedret med diverse steinheller.
Seinere flytta de til Seljestadv 23 - Stangnesgården, seinere best kjent som ( Antonsens radioservice) – og enda seinere til butikken ved siden av Baker Ivan Andreassen, i Seljestadveien 63, men det var etter at laget var innlemmet i Harstad-laget – som en avdeling av Harstad Samvirkelag. Les mer …
 Kaurin J. Nymo - her til høyre, som var initiativtaker og den mest aktive i oppbyggingen av samvirkelaget i Grovfjord, ble også lagets første formann. Foto: Ukjent fotograf , som ble grunnlagt som Grovfjord Samvirkelag, ble stiftet torsdag 29. november 1945 på Grov skole i det som den gang var Astafjord kommune. Foranledning var at flere i bygda hadde prata om å få i gang et kjøpelag. Denne tanken oppsto under krigen, i 1944, og hadde nok sammenheng med at man følte at de to landhandlerne tjente nok på å forsyne innbyggerne med dagligvarer. Før butikken kom i gang den 7. november 1949, skiftet imidlertid laget navn til Astafjord Samvirkelag. Mang en kneik måtte overvinnes – også etter at laget fikk ferdig butikken. Det ble også etter hvert lagt ned mange timer med dugnad fra oppofrende medlemmer, men da konkurransen fra den nye tid med folks mobilitet i egen bil til supermarkeder i byene kom, måtte laget pakke sammen – høsten 1987. Les mer …
Russemonumentet på Trondenes er et minnesmerke over tilfangetatte sovjetiske soldater som tyskerne satte til å bygge sine forsvarsverk. På Trondenes var det mange av dem, og oppgaven var først og fremst å bygge det store forsvarsanlegget på Trondeneshalvøya - Adolfkanonbatteriet. Fangene levde under umenneskelige forhold i en leir med dårlige brakker, lite mat og hardt arbeid. Dette var bokstavelig talt et dødsslit, og det er stipulert at ca. 800 av dem døde under disse forholdene. Noen sultet i hjel, andre frøs til døde eller omkom av sykdommer. Noen ble også skutt for bagatellmessige disiplinære forseelser.I alt var det ca. 100 000 sovjetiske soldater som var fanger i Norge da krigen sluttet i 1945. 13 000 døde under fangenskapet. I Harstad var det fangeleirer på Kilhus, Kanebogen, Harstadbotn, Seljestad, Sama og Trondenes. På Trondenes finnes det ennå rester av brakkeleirene som tyskerne fikk bygd for seg og sine, selve fangeleiren ble brent like etter frigjøringen. Les mer …
| 
.jpeg)
