Her har Harald Johannessen nettopp overtatt etter Arne Johansen. (1970)
Fredrik Langes gate 12, gammelt matr.nr. 167, er et av de eldste husene i Tromsø. Her har det vært forretningsdrift sammenhengende i nesten 200 år, først som handelshus, så varemagasin, deretter manufaktur og klær, fram til dagens treningsstudio. – Fram til 1877 var også Bankgata 7 en del av denne eiendommen, da åpnet Norges Bank sitt nybygg der. Michael Wide Holmboe, født 1792, oppførte våningshuset sitt her i 1819. Det var en toetasjes bygning med tegltak. Firmaet M.W. Holmboe ble etablert i 1817, og sønnen Conrad Holmboe ble opptatt som kompanjong i 1854. M.W. Holmboe & Søn var et solid handelshus. «Rederi, bondehandel og handel en gros med kornvarer, salt, fiskevarer, etc. Ekspeditør av de Bergenske og Nordenfjeldske, Postvæsenets og Tromsø Amts dampskip» (1869). Les mer …
En av de syv fangstgropene langs stien. Opprinnelig ville disse ha vært både dypere og brattere enn hva de fremstår som i dag. Foto: Rudi A. Mikalsen/Samediggi.
Jakt på villrein er ett av temaene som formidles langs historisk vandrerute Reisadalen. I fjellene rundt Reisadalen er det mange spor etter jakt og fangst på villrein. Ved foten av Boazoroavvi går stien rett i kanten av en grop for fangst av villrein. Denne gropa er en av syv fangstgroper på lokaliteten.
Fangstanleggenes formål er ganske enkelt å få et dyr til å falle ned i gropa, og ikke komme seg opp igjen. Derfor er gropene lagt i trekkrutene for reinen, og sperrer disse slik at dyrene ikke kommer forbi uten at noen går i fangstgropene. Gropene har vært både dypere og brattere enn slik de fremstår i dag. Fangstgropene på denne lokaliteten representerer trolig en liten gruppes behov for å skaffe mat til sitt eget livsopphold. Vi kjenner også til anlegg med flere hundre groper og lange sperregjerder, for eksempel i Varanger.
Les mer …
Isak Saba. Representerte DNA på Stortinget. Han ble den første same innvalgt på tinget i 1906. Foto: Ukjent Isak Mikal (Mikkel) Saba (født 15. november 1875 i Nesseby, død 1. juni 1921) var en samisk lærer, folkeminnesamler og stortingsmann, Han var nest yngst i en søskenflokk på sju. Hans far, Per Sabbasen var handelsfaktor deler av året på Latnæringen i Nesseby kommune, og i tillegg drev de med husdyrhold og fiske. De bodde i Reppen på sørsiden av Varangerfjorden, i Nesseby kommune. Familiens bolig ble restaurert og hører til Varanger Samiske Museums utstilling.Etter å ha fullført lærerseminaret i Tromsø var han lærer i en periode, seinere tok han middelskoleeksamen i Kristiania i 1900. 1902-1903 leste han til artium i Tromsø, men dette ble stoppet av økonomiske grunner. Dårlig økonomi var også grunnen til at hans store ønske om å få studere teologi ikke kunne bli noe av. I 1905 kom han igjen til Nesseby, hvor han arbeidet som lærer og kirkesanger/-tolk. I Nesseby satt han i herredsstyret i flere perioder hvor han representerte stedets sosialistiske parti, var viseordfører 1907-1910 og ordfører 1914-1915. Les mer …
Christian L. Jensen på sine eldre dager. Foto: Ukjent Christian Ludvig Jensen (født 13. juni 1855 i Bossekop, død 1937) hadde russisk far og samisk mor. Han hadde russisk handelsbrev fra 1873 og kom til Sparbu i Nord-Trøndelag i slutten av 1880-åra. Her ble han gift med Serianna Gjermstad ( 1857- 1917). Sammen fikk de barna Emma Rebekka ( 1892- 1958), Ludvig ( 1894- 1957) og Anna, gift Brensholm ( 1903- 1986). Han bestyrte Sparbu Aktie Handelssamlag så lenge det eksisterte og ble snart en aktet samfunnsbygger – i sær blant de som så og ville at «den nye tid» kom. Jensen bestyrte flere forretninger i bygda, butikker som bar preg av tidens nye ideer. Likevel er han best kjent som innehaveren av Leira Landhandel. Hans engasjement for sosialismens utbredelse må også nevnes. Les mer …
Skytterlagets fane ble innviet i 1890 Foto: Ukjent 1975 Trondenes Skytterlag ble stiftet 17. mai 1875, og er med dette et av de eldste skytterlag ikke bare i Nord-Norge, men i hele landet. For å sette lagets historie i perspektiv, kan det nevnes at det en gang hadde sin skytterbane der Torvet i dag ligger; ( Harstadsjøen som det kaltes den gangen). Da var det bare et par hus og noen få båtnaust på stedet. At laget fikk navnet Trondenes Skytterlag var naturlig, da kommunen den gang het Trondenes. I etableringsåret ble det løsnet 1220 skudd, mens tallet i 1936 var 41 385. Dette året hadde laget 421 aktive skyttere og var da det største i Nord-Norge, og antakelig nr. 6 eller 7 i hele landet. Laget arrangerte landsskytterstevne i 1905 og 1946. Stevnet 1946 fikk en ekstra tiltrekning idet Hans Majestet Kong Haakon VII besøkte stevnet og personlig delte ut Kongepokalen. Denne Kongepokalen var blitt mottatt til det planlagte Landsskytterstevnet i 1940, men på grunn av krigen ble den gravd ned på Heggenkollen. Les mer …
Den norske delen av Minnelunden. På bautaen står inngravert: Død for Norge 1940-1945. Minnelunden på Harstad gravlund er en krigsgravplass for allierte soldater og norske personer som mistet livet under krigen 1940-1945. Den omfatter 35 graver for britiske soldater med gravstein for hver av gravene, en felles bautastein over 13 franske soldater som tidligere har vært gravlagt her, samt tolv norske graver med både minnestein på hver enkelt grav og et større, felles minnesmerke med inskripsjonen: «Død for Norge 1940-1945».
Av nordmennene er seks fra Harstad, mens de andre kommer fra ulike deler av landet og er antakelig gravlagt her fordi krigsforholdene ikke gjorde det mulig å frakte dem til sine hjemsteder.
En av de gravlagte, Reinert Seland, fikk i 1940 dessverre inngravert feil navn på sin gravstein. Dette ble ikke oppdaget før i 2007, og Harstad kommune, Harstad Historielag og Harstad Sparebank sørget i 2009 for riktig navn på gravsteinen. Les mer …
|