Forside:Troms

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Nordland • Troms og Finnmark fylke
TIDLIGERE FYLKE: Troms • Finnmark
DISTRIKT: Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
KOMMUNE: Balsfjord • Bardu • Dyrøy • Gratangen • Harstad • Ibestad • Karlsøy • Kvæfjord • Kvænangen • Kåfjord • Lavangen • Lyngen • Målselv • Nordreisa • Salangen • Senja • Skjervøy • Storfjord • Sørreisa • Tjeldsund • Tromsø

Om Troms
19 Troms vapen.png
Troms var det nest nordligste fylket i landet. Det grenset til Nordland i sør og til Finnmark i nord, samt til Sverige og Finland. Den 1. januar 2020 ble Troms og Finnmark som del av regionreformen 2014–2018 slått sammen til nye Troms og Finnmark fylke.

Kommuner

Lista gir en oversikt over kommunene i fylket per 31. desember 2019, det vil si Troms' siste dag som eget fylke. Endringer i strukturen 1. januar 2020 er notert i parentes.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Representanter for den første store norske Vietnam-demonstrasjonen utenfor den amerikanske ambassade 12. mars 1965. Freddy Reddy, daværende formann i Det norske Studentersamfund, nummer to fra venstre.

Freddy Reddy (født Granase Veerasamy Reddy den 3. september 1931 i nærheten av Durban i Sør-Afrika, død 8. mai 2006 i Oslo) var psykiater, kommunist, solidaritetsarbeider og fredsaktivist. Som ung mann forlot han Sør-Afrika og apartheidregimet. Han var først en tid i London, deretter kom han til Norge, som ble hans nye hjemland. Det meste av tiden bodde han i Oslo. Han organiserte demonstrasjoner mot apartheid i Oslo på sekstitallet, og var også aktiv ved de første markeringene i Norge mot Vietnamkrigen. Han var formann i Det Norske Studentersamfund (1965). På 1980-tallet arbeidet Freddy Reddy mye som lege og psykiater ved den sørafrikanske frigjøringsbevegelsens leirer i flere land i det sørlige Afrika.

Reddy skrev en selvbiografi som var nesten fullført da han døde. Et utdrag er publisert i boken Studentminner som kom ut i forbindelse med Universitetet i Oslos 200-årsjubileum.   Les mer …

Oberst Ole Reistad og Fanny - ansikt til ansikt.
Foto: Fra Legenden Ole Reistad
Tre svartbjørner fra Canada kom til Harstad seinhøsten 1950. De var kommet sammen med Ole Reistad fra flyvåpnenes treningsleir til Bardufoss i 1945 da han ble sjef der etter frigjøringa. Flyvåpnenes treningsleir ble etablert av «Londonregjeringen» og offisielt åpnet i det som seinere er blitt kjent som Little Norway i november 1940. Mer enn 3000 personell fikk sin utdannelse i Little Norway. Her fikk motormekanikere, navigatører, skrogmekanikere og flygerne sin utdannelse.   Les mer …

Peter Christian Aronsen-Lunde.
Peter Christian Aronsen Lunde (født 14. juni 1852 på Grimjord i Gratangen, død 1. desember 1941) var lærer, poståpner og dampskipsekspeditør på Lundenes i Trondenes frem til sin 70-årsdag 1922 da han ble kårmann på egen gård. Han var gift med Maren Margrete Lunde, født 30. juli 1861 i Trondenes, død 1920. De hadde ikke egne barn. Som kårfolk ble Maren og Peter steforeldre til den ene av Anton Hansens barn - den kjente kunstneren Jardar Lunde - og var det til Maren døde i 1920. Aronsen Lunde hadde kausjonert for en forretningsdrivende som gikk konkurs. Han måtte da forlate hus og heim og bosatte seg på Sjøvegan i Salangen, der en poståpnervenn skaffa han hus. Da han døde i 1941, førte Jardar Lunde sin fosterfars jordiske levninger tilbake til Lundenes, og reiste en bauta over sine fosterforeldre på gravstedet. Aronsen Lunde var en meget driftig person på flere områder og er utvilsomt den mannen som har hatt størst betydning for det samfunnet man fikk på Indre Grytøy. Han startet mange lokale lag og foreninger.   Les mer …

Peder L. Hanssen.
Foto: Ukjent
Peder Leonhard Hanssen (født 1. november 1869 i Harstad, død 24. desember 1947) var typograf, fagforeningsmann, lokalpolitiker for Arbeiderpartiet (DNA) og fremtredende leder innen avholdsbevegelsen. Peder - eller «Peder L», som folk kalte ham - var pukkelrygget og hadde ellers det kjennetegn at han gikk på byen med stokk og bar stiv hatt, noe som på den tiden var moteriktig kjennetegn på verdighet. Fra 1896 hadde han jobb i Kristiansund, der han traff sin tilkommende kone, Hermanda Bugge, som også var typograf. Da faren, Hans Jørgen Pedersen, døde i 1889, arvet Peder sammen med broren, Jens Reobert, det vesle bruket i Harstadgården. Huset står fortsatt i St. Olavsgt. 52, og fjøset sto rett over gata. Jens Reobert var den som drev gårdsbruket - antakelig med en eneste ku - samtidig som han var orgelbygger. Peder drev litt med potet og grønnsaker på tomta like ved huset. Hermanda og Peder hadde i alt fire døtre. De to yngste døde da de var henholdsvis 5 og 20 år, mens døtrene Esther Bugge-Hanssen og og Henny Lundberg begge levde til 1993. Ingen av de to hadde egne barn. Esther var i alle år ansatt i Telegrafverket.   Les mer …

Kåre Anthonsen.
Foto: Utlånt av familien

Kåre Bergithon Anthonsen (født 6. september 1918 i Salangen kommune, død ved Quineville i Frankrike 11. juni 1944) var skihopper, fenrik, jagerflyger og krigshelt. Han vokste opp i Harstad, som sønn av kaptein Harald A. Anthonsen f. 1890 i Gjesvær i Måsøy kommune og hustru Ågot Marie f. Fjellstad 1894 i Sjøvegan i Salangen.

Anthonsen var frivillig med i krigen på alliert side og falt i et raid over Cherbourghalvøya i Normandie der amerikanerne søkte å avskjære tyske styrker. Kåres fly ble truffet, han kom seg ut, men fallskjermen hang seg fast i flyet og han døde momentant.   Les mer …

Bryggene i Tromsø var vakre og hvite på 1870-tallet. Vi ser Sjøgatas brygger i bakgrunnen.
Sjøgata i Tromsø er ganske kort til sentrumsgate å være, men få gater har hatt større betydning, politisk og økonomisk, i byens korte historie. Ingen andre gater har heller opplevd så store ødeleggelser som Sjøgata, gjennom to voldsomme branner (1948 og 1969). Sjøgata (tidl. «Søe-gaden») starter på Prostneset og går i dag nordover til Stortorget. Før 1969 munnet den ut i Storgata, men bybrannen i 1969 endret gateløpet. På oversiden ligger det bare 8 hus med front mot gaten, nr. 2-16, men bak disse var det tidligere store bakgårder og haver, enkelte eiendommer gikk helt opp til Storgata. På nedsiden av gaten, mot sjøen, lå det dobbelt så mange hus mot gaten, dette var forretningsgårdene, og bak dem igjen, ut i sjøen, minst like mange brygger/pakkhus. Husene på oversiden, bortsett fra ett, står der fortsatt i dag, på betydelig reduserte tomter, mens alle forretningsgårdene så nær som tre, samt alle bryggene er borte.Da Tromsø ble grunnlagt i 1794 besto bebyggelsen i hovedsak av kirke, prestegård, tollbod og et stort antall kirkestuer langs sjøen. Da byen skulle planlegges hadde man derfor ganske blanke ark og den første planen, fra 1788, streket byen opp i rektangulære kvartaler. Men planer er én ting, å følge dem opp er noe annet. De første årene vokste byen organisk fram langs sjøkanten og på Lorentz Skanckes grunntegning over byen fra 1813 er bebyggelsen som skulle bli Sjøgata og Strandgata mer eller mindre på plass. I motsetning til resten av sentrums strenge gatenett bukter disse to gatene seg fremdeles langs den gamle fjæra.   Les mer …

Premierløytnant Alfred Evensen.
Alfred Bergiton Evensen (født i Tromsø 17. august 1883 - død i Oslo 2. mai 1942) var en musiker, komponist og dirigent som var en av Nord-Norges mest betydningsfulle personer innen musikk. Han har hatt stor betydning for Harstads kulturliv. Evensen var fra Tromsø, men virket i Harstad i 20 år, og er gravlagt der. Evensen kom til Harstad i 1900 som elev ved Underoffiserskolens Musikkskole, som ble etablert det året. I 1902 tok han eksamen og startet deretter sin musikalske løpebane. I 1905 avla han Forsvarsdepartementets «Musikinstruktørprøve» i Oslo foran 2. brigades musikkorps. I 1911 var han etablert i Harstad som nestkommanderende i det nyopprettete 6. Brigades Musikkorps. Selv om han var sterkt engasjert i byens sang- og musikkliv, kjøpte han Harstad Papirforretning av Ivar Fredriksen. I tilknytning til forretningen hadde han bokbinderi i Strandgata 1 Helga (Lind-gården) og 3 (Graadahl-gården) og trykkeri i Bertheus J. Nilsens gård på Torvet. Siden ble Fossum-gårdenRikard Kaarbøs plass revet, og Evensen kjøpte tomten i 1914. I dette huset hadde Olaus Olsen Mosaas startet Harstad Papirforretning i 1902.   Les mer …

Biskop Johan Nicolai Støren ledet stiftsmøtet i Bodø våren 1923.
Foto: Ukjent
Stiftsmøte for Haalogaland bispedømme i 1923 ble initiert med en målsetting om å få gjennomdrøftet Normalplanen for landsfolkeskolen av 1922, som så å si hadde vært i bevegelse fra 1889. Veien fram hadde vært lang og spekket med dramatikk. Nasjonsbyggere, konservative og revolusjonære kom tidvis både i et fruktbart og idemessig samvirke, men prosessen var nok mest preget av kampen om samfunnsmakten og den idemessige utforming av grunnskolen. Da normalplanen var vedtatt ble det debatt – en debatt som i stor grad ble styrt av kirkas folk. Det som ble hovedsaken nå var planens forslag om å senke timetallet i kristendomsfaget.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Troms
 
Andre artikler