Forside:Finnmark

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Nordland • Troms og Finnmark fylke
TIDLIGERE FYLKE: Troms • Finnmark
DISTRIKT: Vest-Finnmark • Indre Finnmark • Øst-Finnmark
KOMMUNE: Alta • Berlevåg • Båtsfjord • Gamvik • Hammerfest • Hasvik • Karasjok • Kautokeino • Lebesby • Loppa • Måsøy • Nesseby • Nordkapp • Porsanger • Sør-Varanger • Tana • Vadsø • Vardø

Om Finnmark
20 Finnmark vapen.png
Finnmark var det nordligste fylket i Norge. Det grenset til Troms i sør og hadde ellers grense til Russland og Finland. Den 1. januar 2020 ble Finnmark som del av regionreformen 2014–2018 slått sammen med Troms til nye Troms og Finnmark fylke.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Kvener ror fiske i Finnmark ca. 1892.
Kvener, også kalt norskfinner, kven-finner, finskættede eller etterkommere av finske innvandrere, er medlemmer av ei folkegruppe med kjerneområde i Nord-Norge og med finsk opphav. Kvenene er definert som en nasjonal minoritet. Språket kalles kvensk eller kvensk/finsk, og er språklig sett en finsk dialekt. Navnet kven er gammalt. Første gang vi vet at det ble brukt, var i Ottar fra Hålogalands beretning som ble nedtegna ved hoffet til Alfred av Wessex mot slutten av 800-tallet i den angelsaksiske formen cwenas. På norrønt finner vi formene kvenir og kvænir. Området øst for Bottenvika besto i mellomalderen av ulike stammer, finnene (suomalaiset) i området rundt Åbo, tavastlendingene (hämäläiset, dette etnonymet har samme opphav som same) vest for finnene, karelerene (karjalaiset) øst for dem att. Nord for tavastlendingene og karelerene bodde savolakserene (savolaiset), det var savolaksere som emigrerte til Finnskogen i Värmland og Hedmark på 1600-tallet. Nord for savolakserene bodde kainuulaiset i Kainuu (svensk "Kajanaland"). På samme måten som svenskene i vest lot finner stå som namn for alle desse stammene, brukte nordmenn i nord (som t.d. Ottar) navnet kvener på samme måte.   Les mer …

Nils Grotnes ca. 1950.
Foto: Ukjent
Nils Jørgen Kornelius Grotnes (fødd i Nord-Rana 25. februar 1890, død 5. april 1961) var lærar og skulestyrar. Mest er han kjend som styrar for framhaldsskulen i Sel i Gudbrandsdalen i fleire tiår, og for å ha grunnlagt og styrt realskulen i bygda. Han var elles aktiv i offentleg styre og stell og i organisasjonslivet, ikkje minst kva gjeld ideelt ungdomsarbeid. I ei studentjubileumsbok karakteriserer han si eiga livsorientering i Christopher Bruuns ånd: «Kristeleg nasjonal (norskdom og kristendom)». Han var blant pådrivarane for å få inn nynorsk som skulemål i Gudbrandsdalen i 1930-åra. Politisk orienterte han seg mot Arbeidarpartiet. Han var aktiv i den sivile motstanden mot okkupasjonsregimet 1940-1945.   Les mer …

K.G. Wågen vart gjerne midtpunktet der han var til stades. Her (med tversoversløyfe) frå eit konfirmasjonsselskap i Skjåk i 1963.
Foto: Kristian Hosar.
Kristian Gerhard Wågen (fødd 9. september 1891 i Tingvoll, død 10. september 1982 i Skjåk) var lærar, underoffiser og lokalpolitikar. Han verka det meste av sitt vaksne liv i Skjåk. Der markerte han seg sterkt som kommunist på 1920-talet. Han gjorde mykje for å betre skulestellet i bygda, og har mykje av æra for at det kom i gang realskule i Lom og Skjåk. Han var målmann, og arbeidde for språkskifte til nynorsk i kommunen. I april 1940 stilte han som befal for lokale frivillige til motstand mot invasjonstroppane. Under okkupasjonen vart han arrestert og send til Kirkenes under læraraksjonen. Han vart også arrestert av Gestapo ved eit seinare høve. Wågen var handlekraftig, etter måten sjølvmedviten og hevda klåre meiningar. Han må seiast å ha vore ein omstridd person i Skjåk, iallfall i tida før krigen. Det hekk mykje saman med dei radikale politiske haldningane hans, men også med sider ved hans personlege livsførsel som folk ikkje tykte høvde så godt til hans rolle som kyrkjesongar, lærar og barneoppdragar.   Les mer …

Isak Saba. Representerte DNA på Stortinget. Han ble den første same innvalgt på tinget i 1906.
Foto: Ukjent
Isak Mikal (Mikkel) Saba (født 15. november 1875 i Nesseby, død 1. juni 1921) var en samisk lærer og stortingsmann, Han var nest yngst i en søskenflokk på sju. Hans far, Per Sabbasen var handelsfaktor deler av året på Latnæringen i Nesseby kommune, og i tillegg drev de med husdyrhold og fiske. De bodde i Reppen på sørsiden av Varangerfjorden, i Nesseby kommune. Familiens bolig ble restaurert og hører til Varanger Samiske Museums utstilling.Etter å ha fullført lærerseminaret i Tromsø var han lærer i en periode, seinere tok han middelskoleeksamen i Kristiania i 1900. 1902-1903 leste han til artium i Tromsø, men dette ble stoppet av økonomiske grunner. Dårlig økonomi var også grunnen til at hans store ønske om å få studere teologi ikke kunne bli noe av. I 1905 kom han igjen til Nesseby, hvor han arbeidet som lærer og kirkesanger/-tolk. I Nesseby satt han i herredsstyret i flere perioder hvor han representerte stedets sosialistiske parti, var viseordfører 1907-1910 og ordfører 1914-1915.   Les mer …

Astrologisk-medisinsk illustrasjon og utgreiing av Ambrosius Rhodius, frå eit upublisert verk frå 1654.
Ambrosius Rhodius (fødd 10. november 1605 i Kemberg, Sachsen, død 1696 same stad) var lege, matematikar, fysikar og astrolog. Frå 1637 var han stadsfysikus (bylege) og professor i Christiania. Han var ein sentral person i det vesle lærde miljøet som var sentrert rundt domkyrkja og katedralskulen der. Han hadde direkte kontakt med vitskapsfolk i fleire europeiske land, og han åtte det som truleg var den største boksamlinga i Noreg i si tid. I 1661 vart Rhodius og kona Anna Fredriksdotter sette i fengsel, og året etter forviste til soning på Vardøhus festning. Dei var dømde for injuriar mot makteliten i Christiania - to borgarmeistrar, biskop og lensherre/statthaldar.   Les mer …

Peter Vogelius Deinboll med ordensteiknet for St. Olav.
Peter Vogelius Deinboll (fødd 8. januar 1783 i København, død 13. mai 1874 i Vestre Aker, nåverande Oslo kommune) var teolog, skulemann, folkeopplysningsmann og politikar. Deinboll var initiativtakar til den fyrste lærarutdanninga i Nord-Noreg og ein av hovudmennene bak skulelova av 1827. Han har også etterlate seg verdfulle botaniske og zoologiske samlingar. Gjennom sitt lange, aktive yrkesliv gjorde Deinboll seg sterkt gjeldande ved si prestegjerning, ved si undervisnings- og opplysningsverksemd og ved anna samfunnsgagnleg innsats i svært mange lokalsamfunn over store delar av landet, så vel som politisk på riksplanet. Han verka over lengre tidsrom i bygder og byar i Buskerud, Vestfold, Oslo/Akershus, Finnmark, Troms, Hedmark og Møre og Romsdal. Peter V. Deinboll er eit framståande døme på danskar som valde å halde fram med sine yrkeskarrierer og yte sin samfunnsinnsats i Noreg etter statskløyvinga i 1814.   Les mer …

Johan Rønbeck.
Foto: John Berthung
Johan Henry Rønbeck (født i Hammerfest 17. mars 1911, død 20. februar 1977) var distriktssjef i forsikringsselskapet Glitne, idrettsleder, «superpatriot» og «tiltaksmenneske», gift med Elsa Marie (f. Larsen) Rønbeck, født 6. juli 1916, i Harstad, død 16. november 1987. De hadde to barn: Ellen Marie og Lars. Johan Rønbeck ble i ung alder ansatt som agent i forsikringsselskapet Glitne og jobbet i selskapet i 30 år, derav mange år som distriktssjef. Etter at han sluttet i Glitne, var han i tre år ansatt som direktør i Parkhallene i Narvik. I Harstad var han mest kjent som idrettsleder og samfunnsbygger. Harstad Tidende ga ham hederstittelen «Dugnadsgeneralen».   Les mer …

Høydølen på prøvetur i 1950.

MB «Høydølen» M 47 HØ. Eigarar var Anfinn Skorpen og sønene Olav og Peter Skorpen. Dei budde i Flåver, Herøy kommune der dei hadde kai og sjøhus. Båten var bygd på L/L Vik Båtbyggeri i 1950, men var kvart år attende for slippsetjing og pussing. Denne båten var vide kjend for godt vedlikehald. Båten sine mål står i båtlista for Vik.

Båten var bygd som kryssar på doblingspant, og med halvbakk. Det var for å gje meir høgde i lugaren. Lugarkappe, lukekarm og kaising var i stål, eller jarn som det vart sagt i den tida. Alt jarnarbeid, som dekkshus, beslag, kjølhakar og fjørboltar, for å nemne noko, vart utført på båtbyggeriet. Påbygg på kaising var i tre, rorhusfronten var som vanleg av teak. På «Høydølen» var han skinande blank, takka vere godt vedlikehald. I sildefiska hadde dei spesialsydd presenning som dei festa på rorhusfronten til vern mot sildereista.

Det vert fortalt at Olav ein gong hadde pussa så godt rorhusglasa at Arnfinn trudde glaset var ope då han skulle spytta ut skråa, så det vart rett i ruta. Sikkert heilt krise for han, men til morskap for resten av mannskapet. Båten vart i 1974-75 forlengd til 55,5 fot (engelske). I 1983 fekk han nytt overbygg.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
Forside:Finnmark/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Finnmark
 
Andre artikler