A/S Sydvaranger

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sydvaranger AS 1928

Gruveselskapet A/S Sydvaranger ble grunnlagt i 1906 med mål om å utvinne jernmalm fra forekomstene i Bjørnevatn og transportere malmen ut via havnen i Kirkenes. Bjørnevatn er et tettsted i Sør-Varanger Kommune i Finnmark og ligger omtrent 10km sør for Kirkenes. Virksomheten har hatt stor betydning for utviklingen av lokalsamfunnet og regionen gjennom mer enn hundre år. I løpet av denne tiden har selskapet opplevd flere perioder med både vekst og tilbakegang, inkludert ødeleggelser under krig, statlig overtakelse, nedleggelse av driften og senere forsøk på å starte opp gruvedriften igjen.

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Denne artikkelen er del av et studieprosjekt, med sluttdato 1. juni 2026. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Historie

Gruveinspektør Tellef Dahll fant jernmalm i Sør-Varanger allerede i 1866, men datidens teknologi gjorde det vanskelig å utnytte forekomstene.[1] Christian August Anker gjorde store malmfunn i 1902 og dermed økte interessen for området, Anker fikk utvinningsrett i 1905 og A/S Sydvaranger ble etablert i 1906 med norsk og tysk kapital.[1] Produksjon og eksport kom i gang i 1910, men de første årene var preget av både første verdenskrig og økonomiske utfordringer. Selskapet gikk konkurs i 1925, men startet opp igjen etter refinansiering to år senere. Utover 1930-tallet ble driften mer stabil, og produksjonen økte gradvis.[2]

En sovjetisk patrulje med 10 mann foran tunellinngangen i Bjørnevatn. Løytnanten roper: Ut å trekke frisk luft. Dere er frie nå!

Sør-Varanger var det første området i Norge som ble frigjort under andre verdenskrig, høsten 1944 trakk tyskerne seg tilbake fra området som et resultat av de sovjetiske styrkene sin fremrykking. Som en del av tyskernes tilbaketrekning førte de den brente jords taktikk, altså systematisk brenning og ødelegging av infrastruktur for å gjøre området ubeboelig og umulig å forsyne seg fra for de sovjetiske styrkene.[3] Det befridde området var hardt preget av krigens ødeleggelser, A/S Sydvaranger fikk påkjenning av krigens konsekvenser. Mye av selskapets infrastruktur ble ødelagt som resultat av luftangrep og tyskernes brente jords politikk, noe som gikk hardt ut over bergverkets produksjonsanlegg. I påvente av frigjøringskampene høsten 1944 klargjorde A/S Sydvaranger en tunell i gruveanlegget som tilfluktsrom, man anslår at det var omtrent 3500 mennesker inne i tunnelen da de sovjetiske soldatene ankom 25.oktober 1944.[4]

A/S Sydvaranger spilte en stor rolle i gjenreisningsperioden, særlig årene mellom 1945-1960. Etter krigen ble anlegget gjenoppbygd og staten gikk inn som eier fra 9153 frem til 1997. A/S Sydvaranger var e hjørnesteinsbedrift som sikret arbeidsplasser og inntekt for store deler av befolkningen, enten direkte gjennom gruvedriften eller indirekte gjennom andre næringer. Staten ønsket å opprettholde bosetting av området, stabilitet og ivareta nasjonale interesser i grenseområdet mot Russland for å opprettholde norsk tilstedeværelse i nord.[1] A/S Sydvaranger var dermed mer enn bare en arbeidsgiver, men hadde også en rolle som samfunnsbygger. Dermed ble selskapet en sentral del av både gjenreisningen og utviklingen av Sør-Varanger etter andre verdenskrig.

Til tross for store statlige investeringer utover 1960-, 70-, og 80-tallet førte svak lønnsomhet til at gruvedriften måtte avvikles i 1997, før driften ble startet opp og var i drift igjen fra 2009.[5] Det ble da investert i effektivisering og modernisering noe som ga økt driftseffektivitet, men fallende markedsforhold resulterte til slutt med at selskapet gikk konkurs i 2015.[1] Dette fikk store konsekvenser for lokalsamfunnet. Mellom 350-400 ansatte mistet jobbene sine og rundt 1400-1500 mennesker ble direkte eller indirekte berørt, noe som viser hvor avhengig samfunnet var av gruvedriften.[6]

Etter konkursen i 2015 har Sydvaranger Gruve AS gjennomgått flere eierskifter og arbeidet med å få gruvedriften i gang igjen. Nye eiere har satset på å bevare og videreutvikle anlegget, samtidig som nødvendige tillatelser og investeringer har kommet på plass. I dag arbeides det med forberedelser for en ny oppstart, med mål om å gjøre Sydvaranger Gruve AS til en viktig produsent av jernmalm i framtiden. [7]

Drift og eierskap

Sydvaranger gruven i Kirkenes har gjennomgått flere eierskifter og navneendringer gjennom årene, per 2024 er gruveselskapet overtatt av svenske Grangex AB som operer under navnet GRANGEX Sydvaranger AS.

Christian August Anker var initiativtaker og grunnlegger av selskapet A/S Sydvaranger og stiftet det i 1906 etter krevende forhandlinger med staten, tysk-norske Fredrik Behrens var administrerende direktør for A/S Sydvaranger da driften og eksporten startet opp ca.1911-1953.[1] Etter at anleggene ble ødelagt ved tyskernes tilbaketrekning i 1944, ble bedriften startet opp igjen i 1952 og produksjonen var i gang for fullt i 1953 under statens eierskap. Staten anså det som viktig av både sosiale og sikkerhetspolitiske grunner å gjennoppbygge gruvedriften.[1] Staten overtok eierskapet gjennom å ta over de tyske eierinteressene etter krigen og ble senere hovedeier da staten slubsiderte i underkant av 4 milliarder kroner for å holde liv i gruven fra slutten av 1970-tallet.[5]

Fra 1997 til 2009 ble gruven nedlagt på grunn av svak lønnsomhet, store underskudd og lave jernmalm-priser hvor staten solgte seg helt ut. I 2006 ble alle aksjene i Sydvaranger kjøpt av Tschudi Shipping Company (TSC).[8] Senhøsten 2007 ble selskapet Northern Iron Ltd (NIL) børsnotert i Australia og i 2009 ble det oppstart i Sydvaranger Gruve AS. NIL er registrert i Perth i Australia og formålet var å være eierselskap for gruvene og for gruvedriften i Sydvaranger.[9] NIL eide A/S Sydvaranger under navnet Sydvaranger gruve AS, men selskapet gikk konkurs 18.november 2015 på grunn av vedvarende lave malmpriser og dermed måtte Sydvaranger Gruve AS legges ned igjen.[10] I april 2016 kjøpte Tschudi Group konkursboet for 78 millioner kroner, under navnet Sydvaranger AS og sikret dermed utstyr og anlegg.[11] På kort sikt var planen å holde gruven "varm" ved å vedlikeholde utstyret på minimumsnivå frem til man kunne oppnå det langsiktige målet med restrukturering og gjenåpning av gruven når markedet og ny finansiering gjorde framtidig drift mulig.[11] Fra 2017 til 2020 arbeidet Tschudi aktivt for å gjenåpne driften, i 2018 ble amerikanske Orion Mine Finance med som finansiell partner og i 2019 ble de endelige utslippstillatelsene og gruvelisensenme i orden.

I januar 2021 annonserte Tschudi Group at de solgte 100% av aksjene i Sydvaranger AS til det amerikansk-canadiske selskapet Tacora Resources Inc. og etter salget forble Tschudi involvert i Sydvaranger prosjektet gjennom en eierandel i Tacora Resources og de har fortsatt sin virksomhet i Kirkenes. Orion Mine Finance kjøpte Sydvaranger AS i mars 2023, men solgte sin eierandel av Sydvaranger Mining AS videre til det svenske selskapet Granex AB for omtrent 33 millioner dollar. 6.april 2024 ble Sydvaranger kjøpt opp av Grangex AB og det utføres nå omfattende gruvetekniske arbeider og forberedelser til oppstart av ny drift.[7]

Direktører

Fotnoter

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 Sydvaranger, Historie.
  2. ↑ Varanger museum IKS, AKT-15-A/S Sydvaranger.
  3. ↑ Fagertun & Mohr 2015: 78-79
  4. ↑ Sør-Varanger kommune, 1944-tunellen.
  5. ↑ 5,0 5,1 Ravlo og Bollingmo 2020: 31-32
  6. ↑ Mortensen og Abelsen, «Sydvaranger Gruve er konkurs»
  7. ↑ 7,0 7,1 Hykkerud, «Svensk gruveselskap kjøper norsk jernmalmgruve».
  8. ↑ Tschudi Logistics, 140 years of history.
  9. ↑ iFinnmark, «Drift i gruva fra 2009»
  10. ↑ Aftenposten, «Sydvaranger Gruve konkurs – 400 mister jobben»
  11. ↑ 11,0 11,1 Storholm og Finne, «Tschudi kjøper Sydvaranger Gruve for 78 millioner kroner»
  12. ↑ Sydvaranger – gruveselskap.
  13. ↑ DigitaltMuseum, Portrett av Hans Adler Torgersrud.
  14. ↑ Larsen, «Seks artikler fra Hans Lund Andersen»
  15. ↑ Kvernmo, «Gir seg som direktør etter 12 år i selskapet».
  16. ↑ Sydvaranger, GRANGEX investorepresentasjon i forbindelse med Q1-rapporten og oppkjøpet av Sydvaranger.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=A/S_Sydvaranger&oldid=2838807»