Tellef Dahll (1825–1893)
Tellef Dahll (født 10. april 1825 i Kragerø, død 17. juni 1893 i Kviteseid) var geolog, bergmester og stortingsrepresentant fra Bratsberg amt.
Han hadde en framtredende plass i norsk geologisk forskning i årene fra 1850 og til 1875. Han var sammen med professor Theodor Kjerulf sentral i å bygge opp Norges geologiske undersøkelse fra det ble etablert i 1858 og de sto for de første store berggrunnsgeologiske kartsammenstillingene for hele landet.
Bakgrunn
Han var sønn av trelasthandler, skipsreder og mølleeier Johan Georg Dahll (1788–1832) og Maren Rendtler (1794–1875).
Det var et hjem med solid forankring i eiendom, forretningsdrift og shipping i Kragerø, men faren døde imidlertid da han som 12 åring var den nest eldste av fem barn. Johan Martin Dahll er hans fem år yngre bror.
Han ble ikke gift eller fikk barn, men han tok seg av utdannelsen til de to sønnene til broren Johan Martin etter hans tidlige bortgang.
Utdannelse
Han gikk på borgerskolen i Kragerø og tok preliminæreksamen i 1843. Etter mineralogisk embetseksamen (candidatus mineralogiae, cand. min.) ved Det kgl. Frederiks Universitet i Christiania i 1846 og praktisk bergeksamen i Kongsberg i 1847.
Han fortsatte da sine videre geologiske studier utenlands, blant annet i Storbritannia, hvor han studerte paleontologi og stratigrafi under den berømte skotske geologen Roderick Impey Murchison (1792–1871) som fra 1855 ble direktør for Geological Survey of Great Britain fram til sin død.
Hjemme i Kragerø ble han på denne tiden også venn med den kjente mineralog, kjemiker og metallurg David Forbes, som stod for gruvedrift i området.
Bergverksdrift
Da han etter eksamen vendte tilbake til Norge og hjembyen Kragerø forsatte han med mineralstudier i hjemtraktene og bestyrte morens forretninger. I 1850 ble han ansett som bestyrer for jerngruvene til stattholder Severin Løvenskiold og Nes Jernverks gruve ved Neskilen. I kraft av denne stillingen ble han en del av ledelsen av Fossum Verk hvor han virket fram til 1858.
I 1861 ble han geschworner (bergmesterens nestkommanderenede) i vestre søndenfjeldske distrikt og i 1872 ble han utnevnt i embetet som bergmester for samme område. I samme periode overtok han sammen med broren Johan Martin eiendomsretten som det engelske selskapet Evans & Atkins i Birmingham hadde i hjemstraktene, apatittgruvene Dypedal, Løkken og Haukedal ved Kragerø og Bamble nikkelverk ved Prisgrunn i Vest-Bamble. Disse ble driftet både før og etter eiendomsoverdragelse av broren Johan Martin.
Han utvidet sitt engasjement bergverksdrift da han var med da broren i 1873 startet den vestre apatittgruva ved Ødegården Verk ved Feset i Vest-Bamble, mens det franske gruveselskapet Compagnie Française des Mines de Bamble hadde startet østgruva året før. Fra Ødegårdens Verk blr det eksportert en særlig karbonatrik hydroksylapatitt som geologen Waldemar Christopher Brøgger kalte dahllite etter brødrene Tellef og Johan Martin Dahll.
Norges geologiske undersøkelse
Da Norges geologiske undersøkelse (NGU) ble opprettet i 1858 med professor Theodor Kjerulf som leder, valgte han Dahll som sin faste assistent og medarbeider.
De sto for i de følgende årene et pionerarbeid med geologisk kartlegging av landet, først det sønnenfjeldske Norge. Dahll var deretter leder for den geologiske kartleggingen av det nordlige Norge i årene fra 1866 til 1874.
Han sluttet da ved NGU da hans embete som bergmester og de private forretningsdriften tok for mye tid.
Samfunnsengasjement
Dahll var medlem av Sannidal og Skåtøy herredsstyre i fire perioder, derav ordfører i to perioder.
Han møtte som stortingsmann for Bratsberg amt på Stortinget i 1865 og i 1866 hvor han var medlem av næringskomite nr. 1. Han skal ha vært noe kontroversiell i sine standpunkter og ble ikke gjenvalgt som fast representant, men ble valgt til varamann i perioden 1868-1869.
Han var ivrig forkjemper for Sørlandsbanen (kalt Vestlandsbanen den gang), og han la ned senere et stort arbeid som formann i Centralkomitéen fra 1874 som ble satt ned til å forberede denne saken.
Hedertegn
Av faglige/vitenskapelige sammenslutninger var han medlem av Videnskaps-Selskapet i Christiania, The Geological Society i London, Royal Geographical Society og den norske avdelingen av Letterstedtska Föreningen.
Sammen med Theodor Kjerulf fikk han æresmedalje i sølv under verdensutstillingen i Paris 1867 for Geologisk Kart over det søndenfjeldske Norge, og ved verdensutstillingen samme sted 1878 fikk han gullmedalje for det geologiske kartet over det nordlige Norge.
Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1868 og av Nordstjerneordenen i 1889.
Sammen med åtte andre nordmenn, herunder Henrik Ibsen ble han kreert til æresdoktor ved Uppsala universitet i 1877 i anledning av universietets 400-årsjubileum.
Han døde av lungebetennelse i Kviteseid da han vær på en embetsreise.
Kilder
- Norsk biografisk leksikon, bind 3, ss. 250-252. Utg. Aschehoug. xx. 1926. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lindstøl, Tallak: Stortinget og statsraadet, bind 1, s. 187. Utg. Steen'ske bogtrykkeri. no. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Tellef Dahll i Store norske leksikon
- Tellef Dahll i Norsk biografisk leksikon
- Tellef Dahll i Historisk befolkningsregister.