Johan Martin Dahll (1830–1877)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Portrett av Dahll.

Johan Martin Dahll (født 24. juni 1830 i Kragerø, død 28. november 1877 på Jomfruland) var en forretningsmann fra Kragerø som også representerte byen på Stortinget.

Bakgrunn

Han var sønn av trelasthandler, skipsreder og mølleeier Johan Georg Dahll (1788–1832) og Maren Rendtler (1794–1875).

Det var et hjem med solid forankring i eiendom, forretningsdrift og shipping i Kragerø, men faren døde imidlertid da han var bare to år gammel og moren satt igjen med fem barn, hvorav Tellef på 12 år var den nest eldste.

Portrett av Laura Dahll.

Han ble gift 29. juni 1866 med Laura Larsen (1847–1912) fra Kragerø, datter av kjøpmann og dansk visekonsul Lars Larsen, og de fikk de tre barna George (f. 1865 i London), Maren «Mamie» (f. 1867 i Kragerø) og Johan Martin (f. 1870 i Kragerø).

Virke

Han fikk handelsutdannelse og oppholdt seg en perioden ved Anderssonske handelsinstitutt i Bergen, og ble deretter rundt 1853 satt til å styre to gruver på vegne av det engelske selskapet Evans & Atkins i Birmingham.

I 1860/1861 overtok han eiendomsretten gruvene sammmen med broren Tellef, apatittgruvene Dypedal, Løkken og Haukedal ved Kragerø og Bamble nikkelverk ved Prisgrunn i Vest-Bamble. Ved sistnevnte lyktes han etter omfattende studier og langvarige eksperimenter og forsøk å gjøre driften lønnsom, med en til dels meget stor avkastning under høykonjunkturen på nikkel i 1870-årene.

Han utvidet bergverksdriften da han i 1873 startet den vestre apatittgruva ved Ødegården Verk ved Feset i Vest-Bamble, mens det franske gruveselskapet Compagnie Française des Mines de Bamble hadde startet østgruva året før.

Fra Ødegårdens Verk blr det eksportert en særlig karbonatrik hydroksylapatitt som geologen Waldemar Christopher Brøgger kalte dahllite etter brødrene Tellef og Johan Martin Dahll.

Gruvedriften gikk så godt at han var trolig midt på 1870-tallet den største private bergverkseieren i landet. I tillegg drev han stort i isdrift hvor han var det første på Kragerøkanten som opparbeidet en betydellig eksport. Han var en også foregangsmann i utviklingen av ishus, og med tilhørende eksport på egne skuter og skipsbyggeriet Sandåsens verft nord for byens sentrum. Særlig i første halvdel av 1860-åra var tidene så gode at nybygde isskuter ble nedbetalt i løpet av få sesonger, hans skip barken «Hermod» fra 1864 var nedbetalt i 1870, skonnerten «Uller» fra 1865 var også nedbetalt i 1870, og «Hugin» fra 1868 var nedbetalt i 1871.

Samfunnsvirke

Dahll var medlem av Sannidal og Skåtøy herredsstyre i mange år, og til slutt ogs ordfører. Etter at han flyttet inn til byen, satt han også her i herredsstyret og var også ordfører i flere omganger.

Han var i årene 1874 til 1876 varamann fra Kragerø til Stortinget, og ble innvalgt som fast representant i 1877. Her ble han medlem av næringskomite nr. 1, men døde samme høst av et vådeskudd under harejakt på Jomfruland.

Hans omfattende forretningsdrift ble drevet videre av hans kone under firmanavnet Johan Dahll. Den ugifte og barnløse broren Tellef bisto også i utdannelsen av sine nevøer. Etter hvert gikk også den eldste sønnen inn i firmaet.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Johan_Martin_Dahll_(1830–1877)&oldid=2360870»