 Øksfjord i 1931; slik så stedet ut før det ble brent av tyskerne i 1944. Foto: Anders Bugge / Riksantikvaren er et tettsted og administrasjonssenteret i Loppa kommune i Finnmark. Det ligger på østsida av Øksfjorden, med Øksfjordjøkelen på motsatt side. Det var 487 innbyggere i tettstedet i 2022.
Stedsnavn, som altså deles med fjorden, oppfattes oftest som en sammensetning med 'øks', men det er også mulig at det er en forvanskning av 'ægir', et poetisk ord for 'hav' på norrønt.
Stedet oppsto som et fiskevær, og det ble etter hvert betydelig industri knytta til dette. Særlig viktig var filétfabrikken med fryseri og sildeoljefabrikken. Sistnevnte ble nedlagt i 1980-åra, men nye arbeidsplasser kom til i form av en fôrfabrikk og flere oppdrettsanlegg.
Under andre verdenskrig ble maskinert i på sildeoljefabrikken sprengt under en aksjon i 1941. I 1944 ble Øksfjord, som så mange bygder i Finnmark, tvangsevakuert og brent. Les mer …
 Her vert «Nilfisk» sjøsett. (1974) MB «Nilfisk» M-4-G, bygd i 1974 ved L/L Vik Båtbyggeri, Høydalen i Møre og Romsdal, for Kjell E., Atle O. og Karsten K. Molnes, 6040 Vigra. Kjenningssignal: JXAA. I fiskeriregistret for 1980 står båten med desse måla i meter, L/br/dj – 16,8/5,0/2,1. Tonn: 31 br.t. og 10 n.t. i tabellen til fiskeriregisteret er 16,8 m 53,5 fot . Motor Deutz , år 67 på 212 Hk.
«Nilfisk» var den største båten bygd på laminerte spant. Lengda på denne båten var større enn lengda på risseplanet som var i andre etasje på verkstadbygget. Difor måtte linjetegninga gjerast i størrelse 75% og overføring til spanterisset opprekna til 100%. Grunnen til det er at spantemodellane sjølvsagt må vera i full størrelse, dei skulle og brukast til å stille inn spantepressa.
Huda var av fure, natene var utfresa og med innlimd list. Dekket var nata med Formflex, syntetisk gummi. Lugarkappe, lukekarm og overbygg i aluminium. Som vanleg vart også alt stålarbeid utført ved verkstaden. Det er, tankar, beslag, rekkverk, mastrer m.m. Arbeidsstokken var den same over mange år og mest alle budde i bygda, og dei fleste hadde vore ved båtbyggeriet sidan 1940-50 talet. Båtane dei har vore med på finn du på båtlista på Vik. Les mer …
 Helge Røragen Foto: Østre Toten kommune (ca. 1991) (født 20. juli 1928 på Røros, død 13. mars 2013 i Kolbu i Østre Toten) var lærer og lokalpolitiker i Østre Toten. Røragen, som representerte Arbeiderpartiet, var ordfører fra 1984 til 1991, etter å ha vært varaordfører 1976-83. At han var lærerutdanna, hadde han til felles med flere av 1900-tallets ordførere i Østre Toten. Røragen vokste opp på Røros, som sønn av Marie og Per Røragen. Faren var gruvearbeider. Etter å ha vært konstituert som lærer i Havøysund i 1949/50 tok han lærerskoleeksamen i Oslo i 1952 og ble først ansatt ved Bergsfjord skole i Loppa kommune, der han ble i fire år. Les mer …
 Johan Rønbeck. Foto: John Berthung (født i Hammerfest 17. mars 1911, død 20. februar 1977) var distriktssjef i forsikringsselskapet Glitne, idrettsleder, «superpatriot» og «tiltaksmenneske», gift med Elsa Marie (f. Larsen) Rønbeck, født 6. juli 1916, i Harstad, død 16. november 1987. De hadde to barn: Ellen Marie og Lars. Johan Rønbeck ble i ung alder ansatt som agent i forsikringsselskapet Glitne og jobbet i selskapet i 30 år, derav mange år som distriktssjef. Etter at han sluttet i Glitne, var han i tre år ansatt som direktør i Parkhallene i Narvik. I Harstad var han mest kjent som idrettsleder og samfunnsbygger. Harstad Tidende ga ham hederstittelen «Dugnadsgeneralen». Les mer …
Per Spilling (født 1898, død 28. januar 1942) var overrettsakfører og motstandsmann under krigen. Han var født i Mandal der faren, Knut Spilling (1865-1953) drev sakførerforretning inntil han i 1910 ble sorenskriver i Alta og flyttet dit med hele familien. Per Spilling gikk på folkeskole delvis i Mandal og delvis i Alta. Videre skolegang fikk han i Tromsø hvor han etter 3-4 år tok examen artium i 1918. I Tromsø var han kjent som en ivrig friluftsmann og fjellvandrer. Sammen med sin gode venn Peter Wessel Zappfe «besteg» han mange av fjelltoppene rundt Tromsø. Senere skulle det også bli fjellvandring i Harstad, og på en fjelltopp på Grytøya kunne man fortsatt i 2011 finne Per Spillings besøk dokumentert i en gjestebok. Jusstudiet brukte han lang tid på, da han var i tvil om det var jurist eller arkitekt han skulle bli. I studietiden hadde han også et opphold i Tyskland. I 1925 ble han cand.jur., og etter er kort opphold i Kragerø, der hans far nå var sorenskriver, ble han våren 1926 dommerfullmektig i Trondenes. Året etter ble han overrettssakfører i Rørvik, men allerede sommeren 1928 var han tilbake i Harstad som fullmektig hos overrettsakfører Ole Chr. Kind. Les mer …
| 
