Forside:Vest-Finnmark

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Nordland • Troms • Finnmark
DISTRIKT: Vest-Finnmark • Indre Finnmark • Øst-Finnmark
KOMMUNE: Alta • Loppa • Hasvik • Hammerfest • Måsøy • Nordkapp
TIDLIGERE KOMMUNE: Kvalsund

Om Vest-Finnmark
Vest-Finnmark er et distrikt i tidligere Finnmark fylke. Det strekker seg fra grensa Troms i vest til Sværholthalvøya i øst. Dermed omfatter distriktet områdene ved Altafjorden, øyene i Lopphavet, Porsangerhalvøya, Porsangerfjorden og størstedelen av Finnmarksvidda.

Det er seks kommuner i distriktet: Alta, Loppa, Hasvik, Hammerfest, Måsøy og Nordkapp.

Historisk omfatta området til Vestfinnmarken fogderi, som i 1853 ble delt i Alten fogderi og Hammerfest fogderi, også de tre kommunene Porsanger, Kautokeino og Karasjok. Disse regnes nå med til Indre Finnmark.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Augusta Lund i dagligstua på Vildmark, Svartskog.
Augusta Andrea Lund, (født 8. november 1875 på Sørvær i Loppa kommune, død 17. september 1947) var skribent og forfatter. Hun var gift med kulturpersonligheten Fredrik Macody Lund. Paret bodde i mange år på Svartskog i Nordre Follo kommune på eiendommen Vildmark i Svartskogveien 13 som seinere ble overtatt av Anders Lange. Augusta Lund skildret miljøet og personer på Svartskog i flere artikler i blant annet tidsskriftet Urd. Før hun giftet seg med Macody Lund var Augusta telefonbestyrer i Lebesby i to år.   Les mer …

Worm Hirsch Lund var ingeniør og direktør ved Folldal Gruver.
Worm Hirsch Lund (født 28. juni 1878 i Hammerfest, død 4. november 1953 i Oslo) var bergverksingeniør og direktør ved Folldal Gruver i perioden 1906-1931. Han hadde en sentral rolle i en av landets lengste arbeiderkonflikter, Folldalsstreiken i perioden 1929 til 1931. Worm Hirsch Lund var sønn av oversakfører Ole Lund og Malene Robertson, og vokste opp i en søskenflokk med minst fjorten barn. Han var barnebarnet til visekonsul Carl Robertson, opprinnelig fra Skottland, og søskenbarnet til politiker og handelsmann Charles Robertson, som ble Norges handelsminister og Hammerfests ordfører.   Les mer …

Måsøy historielag i Måsøy kommune i Vest-Finnmark ble stiftet 13. april 1983 som Måsøy historie- og museumslag. Laget bytta til det nåværende navnet i 1998. Historielaget i Måsøy har siden 1985 gitt ut årsmagasinet Ultima Thule, som har 250 faste abonnenter (2019). Lagets formål er å «ivareta tidligere, nåværende og framtidige lokale kulturhistoriske verdier til beste for nåværende og kommende slekter».   Les mer …

Johannes Kummeneje (1857-1937). Fotograf ukjent.
Johannes Hansen Kummeneje (Kummeneie) (fødd 7. oktober 1857 i Skjåk, død 19. mai 1937 i Talvik) var lærar, lensmann og Venstre-politikar. Han representerte Finnmark på Stortinget 1919-1924. Han var fødd på husmannsplassen Marlostrædet i Skjåk. Foreldra var Hans Olsen Ulen og Ågot Johannesdotter Marlostrædet. Foreldra var ugifte, som Kummeneje sjølv fortel i eit intervju med Gudbrandsdølen i 1919. Med hans ord var dei «begge ukjendte husmandsfolk av hjertelig simple kaar». Han vaks opp på ein annan husmannsplass, Kummestugu eller Kummeneie, i same grenda som Ulen og Marlostrædet.   Les mer …

Etterstadleiren, Lager EtterstadEtterstad i Oslo, opprettet i 1942, fraflyttet i 1945, var for den tyske forsyningsbataljonen Nachschub-Batallion tilhørende Wehrmacht, i tilknytning til hadde SS-Totenkopf-Verbände en krigsfangeleir for russiske krigsfanger, som var en underleir av Stalag 303.
(1949)
Krigsfangeleire i Norge under andre verdenskrig ble i det meste av krigen brukt til sovjetiske, polske og jugoslaviske krigsfanger. De norske krigsfangene fra den første perioden ble for det meste sluppet raskt ut, med unntak av noen som gikk rett over til å bli politiske fanger. Etter krigens slutt fikk de tyske soldatene i landet status som krigsfanger, og ble holdt internert eller satt til minerydding og andre oppgaver. Denne artikkelen omhandler primært de tyske leirene som ble drevet fra 1941 til 1945.   Les mer …

Del av et helleristningsfelt
Foto: Jurek Durczak
Helleristningsfeltene i Alta ligger innerst i Altafjorden, 5 km sørvest for Alta sentrum i Finnmark. Disse feltene omfatter Nord-Europas største samling av helleristninger av jeger-fangstfolk, og de første ristningene ble funnet av Isak Balandin og hans sønn Tom Isak Balandin like før pinse i juni 1973. Feltene omfatter mer enn 6 300 helleristninger og 50 hellemalerier, og er fordelt over de fem stedene Hjemmeluft, Kåfjord, Storsteinen, Amtmannsnes og Transfarelv som igjen totalt består av nesten åtti mindre felt. 3. desember 1985 ble dette området innerst i Altafjorden plassert på UNESCOs verdensarvliste, med begrunnelsen at området utgjør det mest betydningsfulle vitnesbyrd om forhistorisk menneskelig aktivitet i Nordområdene.   Les mer …
 


 
Kategorier for Vest-Finnmark
 
Andre artikler