Forside:Vest-Finnmark

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Nordland • Troms • Finnmark
DISTRIKT: Vest-Finnmark • Indre Finnmark • Øst-Finnmark
KOMMUNE: Alta • Loppa • Hasvik • Hammerfest • Måsøy • Nordkapp
TIDLIGERE KOMMUNE: Kvalsund

Om Vest-Finnmark
Vest-Finnmark er et distrikt i tidligere Finnmark fylke. Det strekker seg fra grensa Troms i vest til Sværholthalvøya i øst. Dermed omfatter distriktet områdene ved Altafjorden, øyene i Lopphavet, Porsangerhalvøya, Porsangerfjorden og størstedelen av Finnmarksvidda.

Det er seks kommuner i distriktet: Alta, Loppa, Hasvik, Hammerfest, Måsøy og Nordkapp.

Historisk omfatta området til Vestfinnmarken fogderi, som i 1853 ble delt i Alten fogderi og Hammerfest fogderi, også de tre kommunene Porsanger, Kautokeino og Karasjok. Disse regnes nå med til Indre Finnmark.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Augusta Lund i dagligstua på Vildmark, Svartskog.
Augusta Andrea Lund, (født 8. november 1875 på Sørvær i Loppa kommune, død 17. september 1947) var skribent og forfatter. Hun var gift med kulturpersonligheten Fredrik Macody Lund. Paret bodde i mange år på Svartskog i Nordre Follo kommune på eiendommen Vildmark i Svartskogveien 13 som seinere ble overtatt av Anders Lange. Augusta Lund skildret miljøet og personer på Svartskog i flere artikler i blant annet tidsskriftet Urd. Før hun giftet seg med Macody Lund var Augusta telefonbestyrer i Lebesby i to år.   Les mer …

Finnmark Dagblad er en dagsavis som dekker ti kommuner i Vest-Finnmark og utgis i Hammerfest i Finnmark. Avisa kom ut første gang 11. september i 1913 som Vest-Finmarkens social-demokrat. I 1923 ble navnet endret til Vestfinnmark arbeiderblad. Under andre verdenskrig måtte avisen endre navn til først Vestfinnmark Folkeblad (1. januar 1941), deretter Finnmark Folkeblad (1. januar 1942). Avisen ble stengt i 1944 da tyskerne trakk seg tilbake og iverksatte den brente jords taktikk i Nord-Troms og Finnmark. Dagens navn er fra 12. september 1960, og ble introdusert i forbindelse med overgang til dagsavis.   Les mer …

Historielagets logo.
Alta historielag i Alta kommune i Finnmark ble stiftet 14. mai 1975. Laget har siden 1982 utgitt Altaboka annethvert år. Alta historielags formålsparagraf/målsetting er å «Skape et best mulig lokalhistorisk miljø i Alta som grunnlag for økt forståelse for kulturarvens betydning».   Les mer …

Sigurd Simensen ca 1923
Før han kom til Harstad, hadde Simensen blant annet vært mekanikernes tillitsmann på Thunes mekaniske verksted i Kristiania. Thune benyttet ham til flere større monteringsarbeider rundt om på Østlandet og Sørlandet. Etter et års opphold på Odda Smelteverk kom han tilbake til Kristiania og ble da blant annet redaksjonssekretær i ungdomsforbundets avis Klassekampen.   Les mer …

Johannes Kummeneje (1857-1937). Fotograf ukjent.
Johannes Hansen Kummeneje (Kummeneie) (fødd 7. oktober 1857 i Skjåk, død 19. mai 1937 i Talvik) var lærar, lensmann og Venstre-politikar. Han representerte Finnmark på Stortinget 1919-1924. Han var fødd på husmannsplassen Marlostrædet i Skjåk. Foreldra var Hans Olsen Ulen og Ågot Johannesdotter Marlostrædet. Foreldra var ugifte, som Kummeneje sjølv fortel i eit intervju med Gudbrandsdølen i 1919. Med hans ord var dei «begge ukjendte husmandsfolk av hjertelig simple kaar». Han vaks opp på ein annan husmannsplass, Kummestugu eller Kummeneie, i same grenda som Ulen og Marlostrædet.   Les mer …

Etterstadleiren, Lager EtterstadEtterstad i Oslo, opprettet i 1942, fraflyttet i 1945, var for den tyske forsyningsbataljonen Nachschub-Batallion tilhørende Wehrmacht, i tilknytning til hadde SS-Totenkopf-Verbände en krigsfangeleir for russiske krigsfanger, som var en underleir av Stalag 303.
(1949)
Krigsfangeleire i Norge under andre verdenskrig ble i det meste av krigen brukt til sovjetiske, polske og jugoslaviske krigsfanger. De norske krigsfangene fra den første perioden ble for det meste sluppet raskt ut, med unntak av noen som gikk rett over til å bli politiske fanger. Etter krigens slutt fikk de tyske soldatene i landet status som krigsfanger, og ble holdt internert eller satt til minerydding og andre oppgaver. Denne artikkelen omhandler primært de tyske leirene som ble drevet fra 1941 til 1945.   Les mer …
 


 
Kategorier for Vest-Finnmark
 
Andre artikler