Christian Qvale (1774–1846)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Stortingssalen 1814–1854. Her møtte Christian Qvale som representant for Nordlandene frå 1827 til 1829
Foto: Olve Utne (2017).

Christian Qvale (født 8. desember 1774 i Kvinesdal, død 18. mars 1846 i Vefsn) var prest, ordfører og stortingsmann.

Christian Qvale var sønn av prest Andreas Quale og Karen Aamodt. Han fikk studenteksamen fra Trondhjems katedralskole i 1794, og ble cand.theol. i 1799.[1]

Han var en kort periode lærer ved Trondhjem katedralskole før han ble sokneprest i Hammerfest i 24. oktober 1800, der var han til 9. mars 1810 da han fikk «avsked i naade og vartpenge». 10. august 1810 ble han sokneprest i Nesna, og i 1820 sokneprest i Vefsn prestegjeld.

Han var stortingsmann for Nordlandenes amt i perioden 1827–1829. Han var medlem av flere komiteer på Stortinget: «om fiskerierne, kanalanlæg i Helgeland og om renskyss».[1]

Christian Qvale var den første ordføreren i Vefsn, han var ordfører der fra 1838 til 1842.[2]

Etter mannens død rykka enka inn denne kunnegjeringa i Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger

Qvale var gift to ganger, først med Cathrine Bradsberg så med Petrine Fredrikke Fredriksen. Petrine var datter av Qvales forgjenger som sokneprest på Nesna, Jakob Fredriksen. Han hadde fem barn, alle fra første ekteskap: Sønnen Andreas Christian (11. april 1804–12. juli 1845) som ble lege og døtrene Birgitte Dorothea (født 30. april 1808) og Maria Thrina (født 12. mai 1814). Om begge døtrene er oppgitt at de ble gift på Inderøy.

Han ble etterfulgt som sokneprest i Vefsn av Hans Hall.

Referanser

  1. 1,0 1,1 Lindstøl, Tallak Olsen.Stortinget og statsraadet. Utg. Steen'ske bogtrykkeri. Kristiania. 1914. Digital versjonNettbiblioteket. s.698
  2. Ordførere i Vefsn

Kilder


Artikkelen Christian Qvale (1774–1846) er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland

Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende.