Forside:Hammerfest kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Nordland • Troms og Finnmark fylke
TIDLIGERE FYLKE: Troms • Finnmark
DISTRIKT: Vest-Finnmark • Indre Finnmark • Øst-Finnmark
KOMMUNE: Alta • Loppa • Hasvik • Hammerfest • Måsøy • Nordkapp

Om Hammerfest kommune
2004 Hammerfest komm.jpg

Hammerfest kommune i Finnmark ligger på deler av øyene Kvaløya, Seiland og Sørøya. I 1992 ble Sørøysund kommune slått sammen med Hammerfest. I forbindelse med Solberg-regjeringens kommunereform ble Kvalsund innlemmet i Hammerfest, med virkning fra 1. januar 2020.

Hammerfest by ligger på vestsida av Kvaløya ved skipsleia gjennom Sørøysundet. Hammerfest, som fikk status som kjøpstad i 1789, regnes som verdens nordligste by.

Hammerfest kommune har i store deler av etterkrigstida hatt sterk befolkningsvekst, i motsetning til de fleste andre kommunene i Nord-Norge. Kommunen hadde riktignok ei nedgangstid på 1980- og 1990-tallet, da over 1000 årsverk i fiskeindustrien forsvant, men seinere har gassvirksomheten i Barentshavet ført til ny, kraftig vekst. På Melkøya ved Hammerfest er det bygd et anlegg for mottak og prosessering av naturgass fra Snøhvitfeltet i Barentshavet, og gassen blir sendt i en 160 km lang gassrørledning til Melkøya.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Emil Eriksen.
Foto: Norges leger, 1996.
Emil Eriksen (født 2. januar 1864 i Vang på Hedmarken, død 16. november 1955) var lege. Tidlig i karrieren var Eriksen vikarierende kommunelege i Biri i 1891, så i nabokommunene Lardal og Ytre Sandsvær fra 1892 til 1895. Han bodde så i hovedstaden en periode, før han fikk erfaring fra Finnmark, både som konstituert distriktslege i Måsøy (1904) og fra 1910 i Hammerfest. «Å skildre farene under virket i Finnmark vilde bli en hel bok», ble han sitert på. På den annen side holdt familien seg med «Huslærerinde» i Hammerfest.   Les mer …

Her vert «Nilfisk» sjøsett.
(1974)

MB «Nilfisk» M-4-G, bygd i 1974 ved L/L Vik Båtbyggeri, Høydalen i Møre og Romsdal, for Kjell E., Atle O. og Karsten K. Molnes, 6040 Vigra. Kjenningssignal: JXAA. I fiskeriregistret for 1980 står båten med desse måla i meter, L/br/dj – 16,8/5,0/2,1. Tonn: 31 br.t. og 10 n.t. i tabellen til fiskeriregisteret er 16,8 m 53,5 fot . Motor Deutz , år 67 på 212 Hk. «Nilfisk» var den største båten bygd på laminerte spant. Lengda på denne båten var større enn lengda på risseplanet som var i andre etasje på verkstadbygget. Difor måtte linjetegninga gjerast i størrelse 75% og overføring til spanterisset opprekna til 100%. Grunnen til det er at spantemodellane sjølvsagt må vera i full størrelse, dei skulle og brukast til å stille inn spantepressa.

Huda var av fure, natene var utfresa og med innlimd list. Dekket var nata med Formflex, syntetisk gummi. Lugarkappe, lukekarm og overbygg i aluminium. Som vanleg vart også alt stålarbeid utført ved verkstaden. Det er, tankar, beslag, rekkverk, mastrer m.m. Arbeidsstokken var den same over mange år og mest alle budde i bygda, og dei fleste hadde vore ved båtbyggeriet sidan 1940-50 talet. Båtane dei har vore med på finn du på båtlista på Vik.   Les mer …

Komponist Ole Olsen i uniform, 1909.

Komponisten Ole Olsen (født 7. april 1850 i Hammerfest, død 11. april 1927) vokste opp i Hammerfest. Han var sønn av snekker og kjøpmann Iver Olsen (1813–79), som også var organist i byen, og Olava Magdalene Brun (1830–1851). Han gikk på skole i Tromsø før han 15 år gammel kom til Trondheim. Her gikk han først i urmakerlære, men han skulle bli en av sin tids store komponister med utdannelse fra Leipzig, og karrière som militærmusiker. I 1870 dro han til Leipzig for å studere musikk, hvor han var i fire år før han bosatte seg hovedstadsområdet. I 1879 giftet han seg med Marie født Hals (1855 – 1941), datter av pianofabrikant Karl Hals (1822–98), og flyttet så igjen til Tyskland i en fireårsperiode.

Ved hjemkomsten i 1883 ble han militærmusiker, og i 1899 ble han Norges første armémusikkinspektør med faglig ansvar for de militære musikkorpsene. I denne perioden samlet han gamle norske melodier som han brukte til militærmarsjer. Han løftet også fram Gammel Jegermarsj ved at han skrev nytt arrangement for den, og den inngikk fra 1888 i det seremonielle liv på Slottet.

Blant hans verker kan nevnes «Solefaldssang» fra eventyrkomedien Svein Uræd med tekst av Nordahl Rolfsen, samt bestillingsverk til Holbergfesten 1884, Hammerfest byjubileum 1889 (kantater) og Trondheims 900-årsjubileum 1897 (oratorium).   Les mer …

Haakon Hauan.
Foto: Ukjent, hentet fra S. Blom (red.): Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, A. M. Hanches Forlag, 1934.
Haakon Hauan (født 20. juni 1871 i Hammerfest, død 7. oktober 1961 i Oslo) var ingeniør, industrileder og statsråd. Han spilte en sentral rolle i utviklingen av handelen med petroleumsprodukter og oppbygging av en raffineringsindustri i Norge i første halvdel av 1900-tallet, og var industriforsyningsminister i Gunnar Knudsens andre regjering 12. juli 1918 til departementet ble lagt ned 1. mai 1920. Haakon Hauan var sønn av lensmann Iver Andreas Hauan (1845–1900) og Emilie Birgitte Ekman (1850–1935), og ble gift i 1897 med Malene (“Malla”) Lund (1874-1961).   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 6. januar 1931: Omtale av Doxrud i forbindelse med «Tricolor»s forlis.
Ole Kristian Doxrud - mellomnavnet også skrevet Christian - (født 30. mars 1851 i Hammerfest, død 5. januar 1931 utenfor Ceylon) var apoteker. Han var sønn av Hans Olai Doxrud (1822-64) og Sørine Kristine, f. Kjeldahl (1828-1902), og var gift med Eugenie Louvise Jensine, født Thoresen (1860-1939). De var foreldre til blant andre marinekaptein Christian Doxrud (1881-1935), som var førstestyrmann og kaptein på polarskuta Fram på skipets hjemfart fra Sør-Amerika etter Sydpolekspedisjonen. Eugenie og Ole Kristian Doxrud ble skilt en gang før 1900.I 1903 fikk Doxrud bevilling til å drive Rodeløkkens apotek. I 1909 opprettet han Frogner apotek, som han fremdeles eide ved sin død, selv om andre drev virksomheten.   Les mer …

Fra Nord-Norges sangerforbunds sangerstevne i Hammerfest 1923. Alfred Evensen og Ole Toften fra Harstad Mandskor foran Meridianstøtten i Hammerfest, slik den fortonte seg den gang.
Foto: Ukjent
Struves meridianbue var et prosjekt den tyske astronomen Friedrich Georg Wilhelm von Struve utførte i årene 1816 til 1855 for nøyaktig å kunne bestemme jordens form og størrelse. Han ble blant annet bistått av nordmannen Christopher Hansteen og svensken Nils Haqvin Selander i årene fra 1845 og frem til arbeidet ble avsluttet i 1855, og arbeidet var et eksempel på internasjonalt videnskapelig samarbeid. Struve var den første som nøyaktig målte en stor del av en meridian, noe som gjorde det mulig å regne ut jordens størrelse. Dette var et viktig fremskritt i forskningen om jorden og for kartkonstruksjon. I 2005 ble 34 av disse målepunktene plassert på UNESCOs verdensarvliste, blant disse er alle de fire i Finnmark.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Hammerfest kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Hammerfest kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler