 Finmarkspostens avishode i 1883 Foto: Finmarksposten Finnmarksposten (tidligere Finmarksposten) er ei avis som gis ut i Honningsvåg. I dag (2022) er avisa lokalavis og kommer ut en gang i uka. Tidligere hørte den til i Hammerfest og fungerte som regionavis for hele Vest-Finnmark. Avisa var opprinnelig partiorgan for Høyre.
Finnmarksposten ble starta opp i Hammerfest i 1866. Bakgrunnen var at Hammerfest samme år var blitt sete for amtmannen i Finnmark. Dette skapte behov for trykkeri. I Hammerfest ble det også danna et interessentskap som ville lage avis. Første nummer av Finmarksposten kom ut 1. juli 1866, og skal ha vært det første som ble trykt på boktrykker Carl Wilhelm Leinanns nye boktrykkeri. Avisas første redaktør var postekspeditør Iver Christian Rostad, som også var initiativtaker til trykkeriet.
Høyrepressen fikk ikke like hard medfart som arbeiderpressen under andre verdenskrig, men Finnmarksposten måtte gå inn i 1941. Etter krigen og nedbrenninga av Finnmark, var det ikke mulig å trykke avis i Hammerfest. Avisa ble derfor midlertidig flytta til Oslo hvor den henvendte seg til evakuerte finnmarkinger. Les mer …
 Emil Eriksen. Foto: Norges leger, 1996. (født 2. januar 1864 i Vang på Hedmarken, død 16. november 1955) var lege. Tidlig i karrieren var Eriksen vikarierende kommunelege i Biri i 1891, så i nabokommunene Lardal og Ytre Sandsvær fra 1892 til 1895. Han bodde så i hovedstaden en periode, før han fikk erfaring fra Finnmark, både som konstituert distriktslege i Måsøy (1904) og fra 1910 i Hammerfest. «Å skildre farene under virket i Finnmark vilde bli en hel bok», ble han sitert på. På den annen side holdt familien seg med «Huslærerinde» i Hammerfest. Les mer …
 Johan Rønbeck. Foto: John Berthung (født i Hammerfest 17. mars 1911, død 20. februar 1977) var distriktssjef i forsikringsselskapet Glitne, idrettsleder, «superpatriot» og «tiltaksmenneske», gift med Elsa Marie (f. Larsen) Rønbeck, født 6. juli 1916, i Harstad, død 16. november 1987. De hadde to barn: Ellen Marie og Lars. Johan Rønbeck ble i ung alder ansatt som agent i forsikringsselskapet Glitne og jobbet i selskapet i 30 år, derav mange år som distriktssjef. Etter at han sluttet i Glitne, var han i tre år ansatt som direktør i Parkhallene i Narvik. I Harstad var han mest kjent som idrettsleder og samfunnsbygger. Harstad Tidende ga ham hederstittelen «Dugnadsgeneralen». Les mer …
 Haakon Hauan. Foto: Ukjent, hentet fra S. Blom (red.): Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, A. M. Hanches Forlag, 1934. (født 20. juni 1871 i Hammerfest, død 7. oktober 1961 i Oslo) var ingeniør, industrileder og statsråd. Han spilte en sentral rolle i utviklingen av handelen med petroleumsprodukter og oppbygging av en raffineringsindustri i Norge i første halvdel av 1900-tallet, og var industriforsyningsminister i Gunnar Knudsens andre regjering 12. juli 1918 til departementet ble lagt ned 1. mai 1920. Haakon Hauan var sønn av lensmann Iver Andreas Hauan (1845–1900) og Emilie Birgitte Ekman (1850–1935), og ble gift i 1897 med Malene (“Malla”) Lund (1874-1961). Les mer …
Struves meridianbue var et prosjekt den tyske astronomen Friedrich Georg Wilhelm von Struve utførte i årene 1816 til 1855 for nøyaktig å kunne bestemme jordens form og størrelse. Han ble blant annet bistått av nordmannen Christopher Hansteen og svensken Nils Haqvin Selander i årene fra 1845 og frem til arbeidet ble avsluttet i 1855, og arbeidet var et eksempel på internasjonalt videnskapelig samarbeid. Struve var den første som nøyaktig målte en stor del av en meridian, noe som gjorde det mulig å regne ut jordens størrelse. Dette var et viktig fremskritt i forskningen om jorden og for kartkonstruksjon. I 2005 ble 34 av disse målepunktene plassert på UNESCOs verdensarvliste, blant disse er alle de fire i Finnmark. Les mer …
| 
