 Komponist Ole Olsen i uniform, 1909. Ole Olsen (født 7. april 1850 i Hammerfest, død 11. april 1927) vokste opp i Hammerfest. Han var sønn av snekker og kjøpmann Iver Olsen (1813–79), som også var organist i byen, og Olava Magdalene Brun (1830–1851). Han gikk på skole i Tromsø før han 15 år gammel kom til Trondheim. Her gikk han først i urmakerlære, men han skulle bli en av sin tids store komponister med utdannelse fra Leipzig, og karrière som militærmusiker.
I 1870 dro han til Leipzig for å studere musikk, hvor han var i fire år før han bosatte seg hovedstadsområdet. I 1879 giftet han seg med Marie født Hals (1855 – 1941), datter av pianofabrikant Karl Hals (1822–98), og flyttet så igjen til Tyskland i en fireårsperiode.
Ved hjemkomsten i 1883 ble han militærmusiker, og i 1899 ble han Norges første armémusikkinspektør med faglig ansvar for de militære musikkorpsene. I denne perioden samlet han gamle norske melodier som han brukte til militærmarsjer. Han løftet også fram Gammel Jegermarsj ved at han skrev nytt arrangement for den, og den inngikk fra 1888 i det seremonielle liv på Slottet.
Blant hans verker kan nevnes «Solefaldssang» fra eventyrkomedien Svein Uræd med tekst av Nordahl Rolfsen, samt bestillingsverk til Holbergfesten 1884, Hammerfest byjubileum 1889 (kantater) og Trondheims 900-årsjubileum 1897 (oratorium). Les mer …
 Bysten av Gunnar Graarud utenfor Holmestrand museum er utført av Arne Durban, og ble avduket i 1992. (født 21. august 1857 i Hammerfest, død 22. juni 1932) var lege og politiker. Han drev mangeårig legepraksis i Holmestrand, hvor han også var ordfører i to perioder. Graarud var også stortingsrepresentant i to perioder, og han var en kjent lokalhistoriker og bypatriot. Gunnar Graarud var sønn av distriktslege, senere stadsfysikus Bernt Anton Jacob Bremer Graarud (1823-1887), og Ingeborg, født Kjølstad (født 1837), og ble gift i 1883 med Karen Hedevig Nicolava Gran (1857-1925). Sønnen Gunnar Graarud (1886-1960) var en kjent operasanger, som forøvrig ble en markert støttespiller for NS-regimet under krigen. Les mer …
 Johan Rønbeck. Foto: John Berthung (født i Hammerfest 17. mars 1911, død 20. februar 1977) var distriktssjef i forsikringsselskapet Glitne, idrettsleder, «superpatriot» og «tiltaksmenneske», gift med Elsa Marie (f. Larsen) Rønbeck, født 6. juli 1916, i Harstad, død 16. november 1987. De hadde to barn: Ellen Marie og Lars. Johan Rønbeck ble i ung alder ansatt som agent i forsikringsselskapet Glitne og jobbet i selskapet i 30 år, derav mange år som distriktssjef. Etter at han sluttet i Glitne, var han i tre år ansatt som direktør i Parkhallene i Narvik. I Harstad var han mest kjent som idrettsleder og samfunnsbygger. Harstad Tidende ga ham hederstittelen «Dugnadsgeneralen». Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 6. januar 1931: Omtale av Doxrud i forbindelse med «Tricolor»s forlis. - mellomnavnet også skrevet Christian - (født 30. mars 1851 i Hammerfest, død 5. januar 1931 utenfor Ceylon) var apoteker. Han var sønn av Hans Olai Doxrud (1822-64) og Sørine Kristine, f. Kjeldahl (1828-1902), og var gift med Eugenie Louvise Jensine, født Thoresen (1860-1939). De var foreldre til blant andre marinekaptein Christian Doxrud (1881-1935), som var førstestyrmann og kaptein på polarskuta Fram på skipets hjemfart fra Sør-Amerika etter Sydpolekspedisjonen. Eugenie og Ole Kristian Doxrud ble skilt en gang før 1900.I 1903 fikk Doxrud bevilling til å drive Rodeløkkens apotek. I 1909 opprettet han Frogner apotek, som han fremdeles eide ved sin død, selv om andre drev virksomheten. Les mer …
Struves meridianbue var et prosjekt den tyske astronomen Friedrich Georg Wilhelm von Struve utførte i årene 1816 til 1855 for nøyaktig å kunne bestemme jordens form og størrelse. Han ble blant annet bistått av nordmannen Christopher Hansteen og svensken Nils Haqvin Selander i årene fra 1845 og frem til arbeidet ble avsluttet i 1855, og arbeidet var et eksempel på internasjonalt videnskapelig samarbeid. Struve var den første som nøyaktig målte en stor del av en meridian, noe som gjorde det mulig å regne ut jordens størrelse. Dette var et viktig fremskritt i forskningen om jorden og for kartkonstruksjon. I 2005 ble 34 av disse målepunktene plassert på UNESCOs verdensarvliste, blant disse er alle de fire i Finnmark. Les mer …
| 
