Astrid Fredriksen (1908–1985)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Portrett av Astrid Fredriksen
Foto: Falstadsenteret, ukjent fotograf (før 1934)
Annonse for hennes tannlegepraksis
Foto: Avisklipp fra Finnmarksposten (1934)
Astrid Fredriksens svar på "Spørreskjema fra Rikspolitiet"
Foto: Digitalarkivet/Rikspolitiet (1945?)

Astrid Fredriksen født Enodd 7. mai 1908 i Løten, død 1985 i Oslo, var tannlege med egen praksis. Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne og blei arrestert og havna til slutt på Grini.

Familie

Hun var datter av overlærer Faste og Margit Enodd født Kjøs og søster til Dagfinn og Gerd.

Hun gifta seg i 1934 i Hammerfest med dommerfullmektig og seinere overrettssakfører og statsadvokat Paal Marius Angell Fredriksen. De fikk ingen barn.

Astrid Enodd tok Examen artium i 1928Akers kommunale gymnas. Tok videre utdannelse ved Norges Tannlegehøyskole og blei autorisert MNTF i 1932. Hun dreiv egen praksis i Hammerfest 1932–1944 og i Tromsø (1949–1958).

Motstandskvinne

Hun blei arrestert 4. august 1944 og ført til Tromsø kretsfengsel, deretter gikk turen til Falstad, der hun fikk fangenummer 2900. Hun blei overført 23. januar 1945 til Grini med fangenummer 17177 og satt der fram til freden. Arrestasjonsgrunnen er flere steder oppgitt til å ha vært "virksomhet til fordel for tyskfiendtlig stat". Hun skreiv selv i «Spørreskjema fra Rikspolitiet» at hun blei arrestert for mistanke om at hun hadde formidla en radiosender.[1]

Hennes søster Gerd var frontsøster i Ukraina, og både faren Faste og broren Dagfinn var NS-medlemmer. Fra 1944 var Dagfinn Enodd bestyrer på Opstad arbeidshusJæren. 8. mai 1945 tok han der livet av seg selv, sin høygravide kone og deres to barn. Kort tid seinere begikk også foreldrene selvmord.[2]

I rettssaken mot nazikvinnen Olga Bjoner var Fredriksens mann aktor. Bjoner oppga å ha prøvd å hjelpe Astrid Fredriksen og flere andre fanger. Et kort øyeblikk falt Fredriksen ut av rollen sin som aktor og uttalte

– Jeg vil takke for at du prøvde å hjelpe min kone. Dine henvendelser til tyskerne ga ikke store resultater, men de viste et godt hjerte.

Det var eneste gangen aktør Fredriksen så mye som antyda at Olga Bjoner kan ha handla av et godt hjerte, i god tro eller i beste mening.[3]

Etter freden dreiv Astrid Fredriksen privat tannlegepraksis i Oslo (1945–1948) og Tromsø (1949–1958). Som enke flytta hun tilbake til Oslo i 1958, og begynte i Oslo kommunale tannpleie.

Referanser

  1. Astrid Fredriksens svar på Spørreskjema fra Rikspolitiet. Digitalarkivet/Rikspolitiet, antatt 1945. Besøkt 22.04.2025.
  2. Gran, Gunnar: Her drepte en far sin familie. Stavanger aftenblad, lørdag 15. februar 2014, s. 22–28. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. Meyer, Bjørn Steinar: Førerkvinnen. Commentum, Sandnes, 2017, s. 340. Digital versjonNettbiblioteket.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker