Astrid Fredriksen (1908–1985)
Astrid Fredriksen født Enodd 7. mai 1908 i Løten, død 1985 i Oslo, var tannlege med egen praksis. Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne og blei arrestert og havna til slutt på Grini.
Familie
Hun var datter av overlærer Faste og Margit Enodd født Kjøs og søster til Dagfinn og Gerd.
Hun gifta seg i 1934 i Hammerfest med dommerfullmektig og seinere overrettssakfører og statsadvokat Paal Marius Angell Fredriksen. De fikk ingen barn.
Astrid Enodd tok Examen artium i 1928 på Akers kommunale gymnas. Tok videre utdannelse ved Norges Tannlegehøyskole og blei autorisert MNTF i 1932. Hun dreiv egen praksis i Hammerfest 1932–1944 og i Tromsø (1949–1958).
Motstandskvinne
Hun blei arrestert 4. august 1944 og ført til Tromsø kretsfengsel, deretter gikk turen til Falstad, der hun fikk fangenummer 2900. Hun blei overført 23. januar 1945 til Grini med fangenummer 17177 og satt der fram til freden. Arrestasjonsgrunnen er flere steder oppgitt til å ha vært "virksomhet til fordel for tyskfiendtlig stat". Hun skreiv selv i «Spørreskjema fra Rikspolitiet» at hun blei arrestert for mistanke om at hun hadde formidla en radiosender.[1]
Hennes søster Gerd var frontsøster i Ukraina, og både faren Faste og broren Dagfinn var NS-medlemmer. Fra 1944 var Dagfinn Enodd bestyrer på Opstad arbeidshus på Jæren. 8. mai 1945 tok han der livet av seg selv, sin høygravide kone og deres to barn. Kort tid seinere begikk også foreldrene selvmord.[2]
I rettssaken mot nazikvinnen Olga Bjoner var Fredriksens mann aktor. Bjoner oppga å ha prøvd å hjelpe Astrid Fredriksen og flere andre fanger. Et kort øyeblikk falt Fredriksen ut av rollen sin som aktor og uttalte
| – Jeg vil takke for at du prøvde å hjelpe min kone. Dine henvendelser til tyskerne ga ikke store resultater, men de viste et godt hjerte. | ||
Det var eneste gangen aktør Fredriksen så mye som antyda at Olga Bjoner kan ha handla av et godt hjerte, i god tro eller i beste mening.[3]
Etter freden dreiv Astrid Fredriksen privat tannlegepraksis i Oslo (1945–1948) og Tromsø (1949–1958). Som enke flytta hun tilbake til Oslo i 1958, og begynte i Oslo kommunale tannpleie.
Referanser
- ↑ Astrid Fredriksens svar på Spørreskjema fra Rikspolitiet. Digitalarkivet/Rikspolitiet, antatt 1945. Besøkt 22.04.2025.
- ↑ Gran, Gunnar: Her drepte en far sin familie. Stavanger aftenblad, lørdag 15. februar 2014, s. 22–28. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Meyer, Bjørn Steinar: Førerkvinnen. Commentum, Sandnes, 2017, s. 340. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Astrid Fredriksens dødsannonse i Østlendingen, onsdag 10. april 1985, s. 17. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Astrid Fredriksens svar på Spørreskjema fra Rikspolitiet. Digitalarkivet/Rikspolitiet, antatt 1945. Besøkt 22.04.2025.
- Bjerke, Nils. Norges tannlæger ; første og annet bind. Hanche, 1934, s. 335. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ekteskapslysing for Dommerfullmektig Paal Marius Angell Fredriksen og tannlæge Astrid Enodd, Hammerfest. Adresseavisen, tirsdag 25. september 1934, s. 6. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gard, Knut: Norske tannlæger. Erhvervsforlaget, 1950, s. 240. Digital versjon på Nettbiblioteket.</
- Juul Møller, Tryggve: Studentene fra 1928 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1953. Oslo, 1953. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Meyer, Bjørn Steinar: Førerkvinnen. Astrid Fredriksen omtales på s. 340. I rettssaken mot Olga Bjoner oppgir hun å ha prøvd å hjelpe Astrid Fredriksen og flere andre fanger. Commentum, Sandnes, 2017. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Noregs Tannlækjarhøgskole. Desse 60 kandidatane har i vårsemesteret teke tannlækjareksamen. Den 17de mai, lørdag 2. juli 1932, s. 3. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ramm, Jacob. Norges tannleger. Tanum, 1963, s. 186. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Tannlæge Astrid Fredriksen. Annonse for Astrid Fredriksens tannlegepraksis i Finmarksposten, torsdag 6. desember 1934, s. 2. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ulateig, Egil: Familien som ikke orket freden. Klassekampen, onsdag 6. mai 2015, s. 1213. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Eksterne lenker
- Fredriksen i Norsk digitalt fangearkiv 1940–1945. Besøkt 14.04.2025