Charles Robertson

Charles Robertson (født 23. august 1875 i Hammerfest, død 31. oktober 1958 samme sted) var forretningsmann, ordfører i Hammerfest 1924 til 1925 og statsråd i Ivar Lykkes regjering i tiden 1926 til 1928, hvor han var handelsminister.

Ivar Lykkes regjering ved utnevnelsen. Stående fra venstre: Peter Andreas Morell, Anders Venger, Ole Ludvig Bærøe, Charles Robertson. Sittende fra venstre: Wilhelm Christian Magelssen, Karl Wilhelm Wefring, Ivar Lykke, Fredrik Ludvig Konow, Ingolf Elster Christensen.
Foto: fra boka Høyres historie, bind 2 (1984).

Bakgrunn

Charles Robertson var sønn av konsul George Nikolai Robertson (1842–1991) og Anna Albrethson. Han var barnebarn av Charles Robertson (1801–1877), opprinnelig fra Glasgow, og som fikk handelsborgerskap i Hammerfest i 1836.

Han tok middelskole i 1890 og deretter Noellische Handelsshule i Osnabrück i Niedersachsen i 1890 til 1892.

Han giftet seg i 1899 med Gudrud Brandt Rantzau (1873–1959) fra Lavik. De fikk tre sønner og en datter.

Virke

Robertson gikk inn i farens virksomhet i Hammerfest 1892, og overtok denne ved farens død i 1901. De drev blant annet med selfangst og tørrfiskeksport. Han var en ledende kraft i Finnmarks næringsliv.

Han var formann i Hammerfest Handelsstands Forening i årene 1901 til 1929. Under storstreiken 1921 bidro han til at myndighetene fikk kontroll over Hammerfest etter at en streikekomite ledet av Sigurd Simensen kontrollerte byen i snaue tre uker.

Han var britisk konsul i årene 1901 til 1916 og tysk konsul 1902 til 1914.

Robertson måtte etter økonomiske problemer avvikle det meste av sin forretningsvirksomhet i tiden etter at han var statsråd. Han fortsatte i organisasjonslivet og engasjerte seg politisk.

Under andre verdenskrig ble Robertson sendt til London i oppdrag for fylkesmann Gabrielsen i 1940, deretter arbeidet han i det norske Handelsdepartementet i London, før han fram til freden i 1945 var i Marinen med grad av kapteinløyntant.

Kilder