Hospitalskipet «Viking» på Harstad havn i 1920-årene.
H/S «Viking» var et flytende hospital som betjente kystbefolkningen i Nordland og Finnmark med helsetjenester fra 1923 til 1938. Båten var en gave fra et enstemmig storting til Norges Røde Kors, som sto for drift og finansiering. Skipet var til stede under Lofotfisket og Vårtorskefisket i Finnmark der det var samlet mye folk. Ofte foretrakk folk dette hospitalsykehuset fremfor de få landbaserte hospitalene på kysten, da Viking hadde godt ord på seg og godt utstyr. Allerede i 1924 hadde båten fått røntgen om bord. Badeavdelingen om bord var også populær, da de færreste hadde innlagt vann i husene på den tiden. Og offentlige bad var det lang mellom på kysten.
For Røde Kors var dette en storsatsing som kostet mye penger, og gavene strømmet inn fra store deler av landet. Fra 1928 fikk også hospitalskipet statsstøtte etter at særlig Arbeiderbevegelsens folk på Stortinget hadde talt sterkt for saken.
I snitt hadde «Viking» hatt 750 pasienter årlig som var innlagt i mer enn ett døgn. Les mer …
Finmarkspostens avishode i 1883 Foto: Finmarksposten
Finnmarksposten (tidligere Finmarksposten) er ei avis som gis ut i Honningsvåg. I dag (2022) er avisa lokalavis og kommer ut en gang i uka. Tidligere hørte den til i Hammerfest og fungerte som regionavis for hele Vest-Finnmark. Avisa var opprinnelig partiorgan for Høyre.
Finnmarksposten ble starta opp i Hammerfest i 1866. Bakgrunnen var at Hammerfest samme år var blitt sete for amtmannen i Finnmark. Dette skapte behov for trykkeri. I Hammerfest ble det også danna et interessentskap som ville lage avis. Første nummer av Finmarksposten kom ut 1. juli 1866, og skal ha vært det første som ble trykt på boktrykker Carl Wilhelm Leinanns nye boktrykkeri. Avisas første redaktør var postekspeditør Iver Christian Rostad, som også var initiativtaker til trykkeriet.
Høyrepressen fikk ikke like hard medfart som arbeiderpressen under andre verdenskrig, men Finnmarksposten måtte gå inn i 1941. Etter krigen og nedbrenninga av Finnmark, var det ikke mulig å trykke avis i Hammerfest. Avisa ble derfor midlertidig flytta til Oslo hvor den henvendte seg til evakuerte finnmarkinger. Les mer …
Hekkende kongepingvin på Sør-Georgia. Kongepingviner fra Sør-Georgia var de første som ble satt ut i Lofoten og Finnmark i 1936. Foto: Jason Auch
Pingvinene på Røst og i Gjesvær ble satt ut i siste halvdel av 1930-tallet i et forsøk på å danne permanente pingvinkolonier. Noen av fuglene overlevde en tid og kan ha formert seg, men forsøket var mislykket, og alle fuglene var borte etter noen år. Etter forslag fra forfatter Carl Schøyen ble ni kongepingviner fra øya Sør-Georgia i august 1936 satt ut av Landsforbundet for naturfredning i Norge (nå Norges Naturvernforbund). To par ble satt ut på Røst i Lofoten og to par og en ungfugl ble satt ut i Gjesvær i Finnmark. Pingvinene forlot disse stedene etter kort tid, og streifet deretter enkeltvis omkring langs kysten. Én pingvin ble fanget i nærheten av Svolvær, en annen ved Stave på Andøya. Begge disse ble sendt tilbake til Røst. En tredje pingvin ble slått ihjel ved Horseid i Moskenes i oktober 1936. To av pingvinene ble også sett i Vestfjorden nord for Landegode høsten 1936. En av pingvinene som ble satt ut i Gjesvær ble slått ihjel i Gamvik i januar 1937, en annen ble skutt på men ikke truffet av en alkejeger utenfor Lyngen. Et av de stakkars dyrene drev i 1938 i land på Sanna i Træna, og var det bare hammen igjen av.Sommeren 1938 satte Landsforbundet for naturfredning i Norge ut 13 gulltoppingviner og 10 bøylepingviner fra Sør-Georgia på Røst. Les mer …
|