Solvang internat

Solvang internat (også kjent som Sarnes internat) var en internatskole lokalisert på Sarnes i Nordkapp kommune, som opererte fra 1958 til 1971.^[1] Etter nedleggelsen av internatvirksomheten har også bygget blitt brukt til flere ulike formål, frem til rivingen av bygget startet i 2023.

Solvang internat 1960/61.

Byggingen

Internatvirksomheten i Finnmark kom i gang lenge før Solvang internat ble opprettet. En intensivering av internatbyggningen i Finnmark, fra omtrent 1905, kan sees i sammenheng med blant annet sikkerhetspolitikk i nord, gjennom å vise en norsk suverenitet og fornorskningspolitikk, samt utvikle skoletilbudet i Finnmark.^[2] Under andre verdenskrig ble de fleste skolebygg i Finnmark, inkludert internatene, brent ned og skolegang i fylket kom dermed til en liten stopp.^[3] Etter krigen ble skolegangen fort satt i gang igjen i Finnmark.

Skolegang på Sarnes, i likhet med andre plasser i Nordkapp kommune, var i gang allerede høsten 1946. I 1947 sattes en internatskole i Repvåg i gang, noe det var delte meninger om. Allerede samme år som internatskolen var i gang i Repvåg, hadde skolestyret i Nordkapp et møte hvor de hadde et klart standpunkt om at de ønsket Sarnes som fremtidig sted for kommunens internatskole. Til tross for dette standpunktet, ble internatvirksomheten værende i Repvåg inntil videre. Sarnes var heller ikke det eneste alternativet for plassering av kommunens internat. Både Kåfjord og særlig Storbukt ble vurdert som alternativer for plassering av internatet.^[4] Sommeren 1953 kom kommunestyret til slutt frem til at det var på Sarnes kommunes internat skulle bygges, tross skolestyrets ønske om Storbukt som lokasjon. Avgjørelsen ble blant annet begrunnet i jordbruksdriften på Sarnes, som kunne supplere internatets behov for melk, kjøtt og fisk. Internatet kostet 1,5 millioner kroner og sto klart i 1957. Den 25. oktober 1958 ble internatet innviet og fikk navnet Solvang.^[5]

Skolehverdagen og internattilværelsen

Elevene som bodde på Solvang kom fra flere plasser i Nordkapp kommune. Deriblant Kåfjord, Laholmen, Lafjord, Gullgammen, Mannskarvika og Repvåg^[6] Fra disse småplassene langs kysten i kommunen ble ungene fraktet med båt til Sarnes, ofte gjennom hardt vær med mye sjø og lite sikkerhet om bord i båtene.^[7] På denne tiden var flere av disse småplassene ansett som "finnebyer", eller små sjøsamiske bygder, og når barna ankom Solvang internat var det norsk som ble fellesspråket.^[8] Dette gjør det ikke utenkelig at fornorskingspolitikken, som en av grunnene til utbyggingen av de første internatene i Finnmark, enda sto sterkt ved åpningen av Solvang.

Om skolehverdagen på internatet forteller tidligere elev, Ingunn Utsi, om en hverdag der det samiske språket ble tilnærmet borte, og hvordan de fikk lite lærdom om livet i Finnmark, men derimot mye lærdom om Oslo.^[9] Dette kan nok også skyldes en mangel på kvalifiserte lærere i fylket, ettersom få lærere hadde utdanning og flere av de som hadde utdanning kom sørfra.^[10] I tillegg skal kristen forkynning også ha vært en viktig del av skolegangen på Solvang.^[11]

For elevene som gikk på internatet finnes det også noen ulike historier fra opplevelsen av internat-tilværelsen. Tidligere lærer Elisabeth Vigre opplevde at barna ikke hadde det så bra på Solvang, samt manglet Solvang tilstrekkelig med møbler, spill og utstyr til å underholde elevene etter skoletid.^[12] Derimot forteller tidligere elev, Per Åge Hansen, om et internatliv preget av en velordnet skolegang, mye moro og samhold, til tross for hjemlengsler og autoritær husmor og internatbestyrer.^[13]

Etter skoletid og lekser var fullført ble tiden ofte tilbrakt ute, hvor ungene lekte i nærområdet rundt internatet på Sarnes.^[14] I helgene kunne elevene og lærerne gjøre forskjellige aktiviteter. På lørdagene ble det ofte arrangert kosekvelder, med god mat, kakao, lek, underholdning og særlig skuespill var vanlig.^[15]

Solvang hadde en syvårs skolegang, der tiden tilbrakt på Sarnes kunne variere stort.^[16] Dette kunne være alt fra fire uker på internatet og fire uker hjemme, til å tilbringe nesten hele året, utenom de ordinære feriene, på Solvang.^[17] Å være så lenge borte fra forelderen i året ga definitivt et savn. For flere ble nok oppholdet på internatet en fortid man helst ville glemme, mens for andre ble oppholdet på Solvang en tilværelse preget av en velordnet skolehverdag, moro og samhold.^[18]

Internatets ettermæle (1971 til 2005)

Da det ble opprettet en skole i Repvåg, ble Solvang internat offisielt lagt ned i oktober 1971, men fungerte enda som skole for åtte barn på Sarnes.^[19] Allerede året etter var skoledriften også nedlagt på Sarnes på grunn av få elever, ettersom mange hadde flyttet fra Sarnes de siste årene før nedleggelsen grunnet den manglende veiforbindelsen til Honningsvåg.^[20]

Etter skoledriften var lagt ned kom det både spørsmål og forslag til hva bygget kunne brukes til. Utnyttelse av bygget til leirskole eller ferieformål var det blant annet interesse for allerede i 1973, samme året som formannskapet i kommunen hadde et behandlingsmøte av fremtidig nytte av internatet.^[21] Senere samme år ble det bevilget av kommunestyret i Nordkapp at internatet skulle leies ut til Arctica Tourist, et finsk reisebyrå, og dermed skulle internatet bli tatt i bruk igjen etter skolenedleggelsen som et turistsenter.^[22] Derimot ble dette ikke så lett utført. Arctica Tourist hadde store planer og god tro på prosjektet, men etter flere hindringer på veien til åpning, og der kommunen selv hadde vært med å bidra økonomisk til å klargjøre lokalet, bestemte kommunestyret enstemmig og godkjenne formannskapets oppsigelse av leiekontrakten i 1976.^[23] Det rettslige rundt oppsigelsen ble først avsluttet i 1980.^[24]

En ny interesse for bygget på Sarnes blusset opp igjen på midten av 1980-tallet. Denne gangen var det torskeoppdrett, overnattingssted for sjøopplevelser og hotelldrift som var av interesse.^[25] Det bygget opp for kamp mellom de ulike partene om å få eierskap av internatbygget på Sarnes, men det hele endte med at bygget ikke ble solgt allikevel.^[26] Kommunen begrunnet dette i at de ønsket å la forespørsler rundt kjøp av internatebygget ligge til en eventuell fastlandsforbindelse.^[27] Selv om kommunen ikke ønsket å gjøre noe ut av Solvang med det første, skulle bygget likevel ikke få være i fred. Sommeren 1988 ble det gamle internatet utsatt for et betydelig hærverk, hvor det ble påført skader på blant annet vinduer og dører, til en verdi rundt 126 000 kroner.^[28]

Etter hærverket på Solvang, var det relativt stille rundt internatet på starten av 90-tallet. Det kom derimot ny interesse for bygget sigende inn mot midten av 90-tallet. Nordkapp kommune hadde i utgangspunktet vedtatt at bygget skulle selges for å rives, men Alfred Johnsen hadde et ønske om å omgjøre Solvang til et opplevelsessenter utenom det vanlige.^[29] Johnsen, som selv var fra Honningsvåg, hadde en visjon der Solvang skulle bli til et vikingslott, der det på tunet rundt skulle bygges en liten vikinglandsby med langhus, hvor man skulle gå rundt i "vikingklær" i tillegg til å spise og drikke som vikinger.^[30] Etter internatet hadde blitt brukt som en base og bolig for mannskapet som jobbet med Honningsvågtunnelen under FATIMA-prosjektet (fastlandsforbindelsen til Magerøya), vedtok kommunen i 1997 at Solvang skulle selges til Johnsen.^[31]

Skisse av Kråkeslottet i Finnmark Dagblad 16. februar 1999.

Johnsen fikk overta internatbygget i 1998 og gjorde med det Solvang om til "Kråkeslottet Vikinghotell og Opplevelsessenter" (Kråkeslottet AS), inspirert av Snorres saga.^[32] Innvesteringer og litt oppussingsarbeid ble gjort på bygget, men Kråkeslottet kom aldri helt i gang. Til slutt mistet Kråkeslottet AS skjenkebevillingen sin i 2002 etter manglende betaling av bevillingsgebyr, og året etter etterspurte kommunen hvilke framtidsplaner Johnsen hadde for bygget, ettersom bygningen enda ikke var i tilstrekkelig stand.^[33] Foruten å ha blitt brukt som en plass for å avholde møter og treff, ble det aldri særlig til hotell på Sarnes denne gangen heller, og i 2005 ble Kråkeslottet AS solgt til Basecamp AS.^[34] Basecamp AS hadde også planer for det gamle internatbygget, men virket heller aldri til å komme i gang med noen av planene.^[35]

Internatets ettermæle (2005-)

Etter at Basecamp AS heller ikke gjorde noe ut av Solvang, virket det til at ulike firmaer og individer var ferdige med å satse på forretningsmuligheter på Sarnes. Helt ubrukt skulle bygget likevel ikke forbli. I 2008 var det et innlegg i lokalavisen Finnmarksposten, der det var et ønske om at bygget skulle rives, men senere samme år ble bygget brukt under Nordkapp Filmfestival til å vise skrekkfilm.^[36] Bygget ble også brukt under filmfestivalen året etter.^[37]

I 2010 overtok Nordkapp kommune internatet igjen fra Basecamp AS og besluttet fort at bygget skulle rives.^[38] Sommeren 2011 kom Nordkapp kommune i gang med forsøk på å selge bygget for rivning til en potensiell aktør, eller så måtte de fjerne det selv, med en frist de hadde satt høsten samme år.^[39] Det skulle i midlertid vise seg at bygget skulle få stå mange år til før noen rivning begynte. På den tiden rakk blant annet Knut Erik Jensen å sikre seg en avtale der det gamle internatet skulle brukes som filmlokasjon i filmprosjektet "Lengsel etter nåtid".^[40] Neste som rakk å bruke Solvang internat før noen rivning påbegynte, var iFinnmark, den digitale utgaven av Finnmark Dagblad. I 2019 var Solvang en del iFinnmarks-serien "Tro og overtro", ikke alt for ulikt TV-serien Åndenes makt, der programleder Thea Heltne Kjelstad utforsket gamle og skumle historier om internater, og overnattet inne i bygget.^[41]

Det gamle Solvang internat, april 2025.

Sommeren 2021 kom det salgs plakat på Solvang, igjen med pålegg om at bygges skulle rives.^[42] Litt over et år senere ble bygget solgt for én krone til Wells Norway AS, som hyret Miljøsanering Nord AS til rivningen av bygget.^[43] Rivningsarbeidet ble startet i slutten av januar 2023, og rivningen var kommet godt i gang, før det hele kom til en bråstopp mot slutten av februar.^[44] Fristen for å rive bygget var satt til 12 måneder etter eierskifte i 2022, men bygget sto like halv-revet i oktober, 12 måneder etter skifte.^[45] Uten noen videre progresjon står bygget enda delvis revet i dag, og det resterende av Solvang internat har blitt tilbakeført til Nordkapp Kommune, hvor kommunen må ta det videre ansvaret for de økonomiske konsekvensene for både pant i eiendommen og videre rivning av bygget.^[46]

Etter Solvang ble tilbakeført til Nordkapp kommune hyret kommunen inn Miljøsanering Nord AS, samme firma som Wells Norway AS hadde hyret for rivningsarbeidet, til å rive det resterende av internatet.^[47] Sommer 2025 var de kommet godt i gang med resten av rivningen og det meste av det synlige bygget var borte innen slutten av august. Miljøsaneringen av kjelleren og grunn støttet på noen uforutsette utfordringer i form av funn av asbest, en oljetank og forurensning som både satte en midlertidig stopp i prosessen og ekstra kostnader.^[48]

Solvang internat

Byggingen

Skolehverdagen og internattilværelsen

Internatets ettermæle (1971 til 2005)

Internatets ettermæle (2005-)

Fotnoter

Kilder