Træna kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Træna
Knud Baades «Øen Trænen i Nordland» (1838)
Basisdata
Kommunenummer 1835
Fylke Nordland
Kommunesenter Husøya
Areal 16.31  km²
Areal land 16.24  km²
Areal vann 0.07  km²
Folketall 465 (2017)
Målform Nøytral
Nettside Nettside
Liste over ordførere
BAADE Knud 1838 Øen Trænen i Nordland.jpg
Knud Baades «Øen Trænen i Nordland» (1838)

Træna kommune er en kommune på Helgeland i Nordland fylke, som består av ei øygruppe. Træna var lenge Nordlands minste kommune, men folketallet gikk opp til 506 innbyggere i 2013, og passerte dermed så vidt Vevelstad. Med sine 15,2 km² er Træna også Nordlands nest minste kommune målt etter areal. Bare Røst er mindre. Mesteparten av innbyggerne bor på Husøya, der også kommuneadministrasjonen holder til.

Historie

Traen oog i nederlandsk kart fra 1610
Polarsirkelen løper gjennom Træna

Det er åtte gårder i Træna, nemlig Husøya, Ærøya, Hikelen, Sanna, Sandøya, Rødskjærholmen, Dørvær og Selvær. I tillegg kommer Trænas øygruppe, som blant annet Søholmen med Træna fyrstasjon tilhører. Sandflesa er et sagnsted som skal ligge langt til havs utenfor Træna.

Siden høymiddelalderen har Træna hatt høy og vedvarende innvandring, herunder fra land som Skottland, Nederland, Tyskland og Danmark, men også fra norske byer som Christiansund, Bergen og Christiania. Blant andre kjennes Klaus Hollender (antakelig) på Husøya i 1563, Anders Schott i Hikelen i 1617, Johan fra Pommern i Selvær i 1701 og Sara Markusdatter fra Christiansund i Dørvær i 1865. Mange slekter i Træna, herunder Zahl, Buschmann og Jeppesen, er alle innvandrerslekter.

I 1823 dro Iver Ancher Heltzen ut til Træna: et besøk som kjennes gjennom nedtegnelsen Bidrag til en rigtigere Kundskab om Øen Tren. Heltzen likte ikke husøyværinger. – Det Vand, hvilket Indbyggerne [paa Husøen] drikke, er et sumpigt rødt grumset Myrvand, maaske Beboernes mavre blege og gustne Udseende, meget kan tilskrives dette Vand, thi unægtelig ere de ej allene de fattigste, men af Udseende de mest sygelige, skrev han.[1] Da fant Heltzen sannaværinger langt mer tiltrekkende. – [Sannelandets] Beboere ere nok de mest formuende i Tren, deres Flid paa deres Jord, og deres Huses Vedligeholdelse, synes ved første Øjekast, at bringe en Fremmed paa denne [For]modning. Deres Boeligere ere meget smaae men dog ikke mindre, ja vel endog større end paa Husøen.[2]

Våpenskjold

Træna kommunes våpenskjold viser tre gull angler på rød bunn. Anglene er arkeologiske funn i KirkhellarenSanna. Angivelig skulle tinkturene være tre sølv angler på blå bunn, men dette ville ha skapt forveksling med en svensk slekt som fører tre gull fiskekroker på blå bunn, og derfor så man heller hen til kjøpstaden Bodø i valget av farger.[3][4]

Se også

Referanser

Fra Sleneset – halvveis fra fastlandet
  1. Heltzen 1973:14.
  2. Heltzen 1973:15.
  3. Pedersen, Bjørn Tore 2015. «Kan takke svensk adelsslekt for beinanglene». NRK, 10. november. Senest besøkt 18. juni 2018. https://www.nrk.no/nordland/dette-betyr-traenas-kommunevapen-1.12646378
  4. Riddarhuset uten år. «Gyllenkrok». Ätte- och vapendatabas. https://www.riddarhuset.se/att/gyllenkrok-2/

Litteratur

Denne siden er en spire.
Du kan hjelpe den
til å vokse seg
stor og sterk!
Quercus robur1 ies.jpg
Denne sida er ei spire.
Du kan hjelpe henne
til å vekse seg
stor og sterk!