Ærøya (Træna gnr. 2)
| Ærøya | |
|---|---|
| |
| Ærøya (nest fremst) sett fra Hikelen i 2008 | |
| Først nevnt: | 1430-årene |
| Fylke: | 18 Nordland |
| Kommune: | 1835 Træna |
| Gnr.: | 2 |
| Postnummer: | 8770 Træna |
Ærøya er en gård og et tidligere fiskevær i Træna kommune, Nordland. Foruten selve Ærøya, som ligger inneklemt mellom Husøya i nord og Hikelen i sør, består gården av Valløya. Ærøya er i dag Trænas industriområde.
Etymologi
Ærøyas navn har uviss betydning.[1] Det har ingen sammenheng med efugl (ærfugl), mente Olaf Rygh.
Historie
.png)
Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene nevner Husøya, Sanna og Ærøya blant gårdene som erkebispestolen i Nidaros eiet i Hålogaland.[2] I boken står det «Af Ærøy, ij spon», som betyr at landskylden var to spann. På 1500-tallet ble Ærøya gjenopptatt.[3] Med andre ord kan gården – eller i alle fall jordbruket der – ha blitt liggende brakt etter Svartedøden 150 år tidligere.
Ærøya hadde i 1567 seks skattytere, mens antallet i 1600 var økt til sju.[4] I toppåret 1617 var det ti fiskerhusmenn der.[5] På 1600-tallet var Husøya, Ærøya og Hikelen det tettest befolkede området på Nord-Helgeland.[6] – [I]ngen andre steder var det en slik opphopning av mennesker som på Hikkelen, Ærøy og Husøy, kanskje 120-150 i alt, heter det hos Alan Hutchinson (1997). Befolkningen var for det meste midlertidig boende. Noen kunne ankomme et år, og var neste år forsvunnet igjen.
Disse øyenes folketall settes også inn i en større europeisk sammenheng.[7] – På 1500-tallet var Nord-Norge et mulighetenes land. Muligheter for bosetting og utkomme vokste med økende forespørsel i Europa etter fisk som matvare, formidlet av et etablert handelssystem. I nord var det ledig jord og fiskerikt hav. Folk flyttet til landsdelen både fra innlandet og utlandet, skriver Hutchinson. Det kjennes trolig ingen navngitte utlendinger i Ærøya på 1600-tallet. Men på naboøyene Husøya og Hikelen bodde det blant annet skotter og nederlendere, så det kan ikke utelukkes Ærøya hadde slikt innslag.
Men avhengigheten av havet gjorde også Ærøya veldig utsatt for nedgangstider. Fra 1630-årene slo det inn uår i fiskeriene, og Ærøya ble nesten rensket for folk. Det var også på denne tiden Ærøya gikk fra fiskevær til vanlig leilendingsgård. Både i Ærøya og i Hikelen finnes det fra 1640-årene bare noen få bygslere med kone og barn.[8] Både i 1701 og i 1801 hadde Ærøya et bruk. Senest fra 1780-åra til 1870-åra var gården bygslet av Sveinsen-ætta. Deretter ble den overtatt av Olai Olsen, som hadde vært tjenestegutt på gården, før Ærøya rundt 1890 ble kjøpt og overtatt av Sakarias Nikolai Olsen fra Herøy, Romsdals amt, og Thea Jensdatter fra Sanna.
Ærøya nevnes kortfattet i Bidrag til en rigtigere Kundskab om Øen Tren (1823) av Iver Ancher Heltzen.[9] – Om Ærøen, der er beboet, vil jeg ikke tale, thi efter den Beskrivelse man gav mig om den fortjener den mere Navn af et Skjær end af en Øe, thi den bestaaer blot af Steengrund og beboes af en Lejlending, som Havet føder, skrev Heltzen.
I 1830-årene kom Ærøya og andre gårder i Træna inn under Husbygodset. Dermed måtte gården betale bygselavgift til Husby i Nesna kommune. Som leilendingsgård forsynte Ærøya også godset med arbeidskraft. Elianna Olsdatter fra Ærøya gjorde i 1865 tjeneste på Husbygodset.
Bruk
| Gnr./bnr. | Lnr. | Navn |
|---|---|---|
| 1835-2/1 | 5 | Ærøen |
Tomter
| Gnr./bnr. | Navn |
|---|---|
| 1835-2/2 | Nordfløttingen |
| 1835-2/3 | Sørfløttingen |
| 1835-2/4 | Industriområde 1 |
| 1835-2/5 | Industriområde 2 |
| 1835-2/6 | Industriområde 3 |
| 1835-2/7 | Ærøyveien |
| 1835-2/8 | navnløs tomt |
| 1835-2/9 | navnløs tomt |
| 1835-2/10 | navnløs tomt |
| 1835-2/11 | Båtservice 1 |
| 1835-2/12 | Båtservice 2 |
| 1835-2/13 | Båtservice 3 |
| 1835-2/14 | navnløs tomt |
| 1835-2/15 | navnløs tomt |
| 1835-2/16 | navnløs tomt |
| 1835-2/17 | navnløs tomt |
| 1835-2/18 | navnløs tomt |
| 1835-2/19 | navnløs tomt |
| 1835-2/20 | navnløs tomt |
| 1835-2/21 | navnløs tomt |
| 1835-2/22 | navnløs tomt |
| 1835-2/23 | navnløs tomt |
Referanser
Litteratur
- Heltzen, Iver Ancher. Bidrag til en rigtigere Kundskab om Øen Tren. Utg. Træna kommune. Træna. 1973. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hutchinson, Alan. Disse tider, disse skikker : Træna, Lurøy, Rødøy, Meløy : i fellesprestegjeldets dager 1500-1800. Utg. Kommunene Træna, Lurøy, Rødøy og Meløy. Bodø. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Aslak Bolts jordebok. Utg. Riksarkivet. Oslo. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Rygh, O. 1905. «Ærøen». Norske Gaardnavne, 16: 161.
 |
|