Kirkhellaren

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kirkhellaren
Sanna Sande Træna 1990-årene Kirkhellaren.png
Kirkhellaren i 1990-årene. Som ellers i Sannas utmark vokste det hundkarving der.
Kommune: 1835 Træna
Fylke: 35 Nordland
Gnr.: 4
Bnr: 39-52
Postnummer: 8770 Træna

Kirkhellaren er en hellerSanna i Træna kommune, Nordland.

Historikk

Innhegning for småfe rundt 1900-1910
Firkantede kyr i Kirkhellaren rundt 1892.
Anneli Drecker-konsert i Kirkhellaren i 2016.

Kirkhellaren ble utvasket av havet etter forrige istid. For 9.000 år siden ankom de første menneskene til Sanna. De vekslet trolig mellom å bo på kysten og ute i øyene, og bør ha søkt ly i Kirkhellaren. Da bosetningen på Sanna ble fast, ble Kirkhellaren også fast bosted.

Med landhevingen trakk havet seg langsomt tilbake, og til slutt ble Kirkhellaren helt eller delvis forlatt til fordel for sirkulære hus i Hellarvika. Enda senere ble husenes form rektangulær. Det finnes idag over tretti hustufter i Hellarvika og på nærliggende Røssnesvalen. Skandinavias eldste veianlegg og et av Skandinavias eldste hus ligger i Langhågen sør for Hellarvika.

Ved dråpeskillet er Kirkhellaren 32 meter høy og 20 meter bred. Derfra går Kirkhellaren 45 meter innover i fjellet. Midt i helleren ligger det en stor stenblokk som kalles Alteret. Utkarvet i hellerens høyre vegg har man også Prekestolen, som Prekestolstrappa fører opp til. Av denne grunnen kalles Kirkhellaren naturens katedral.

Etter sagnet skal Kirkhellaren i førkristen tid ha hatt religiøse funksjoner, men det finnes ingen beviser for dette. Det er likevel på det rene at helleren i middelalderen var gravplass, ikke minst da Svartedøden nådde Sanna som et av de første stedene på Helgeland. I senere hundreår var Kirkhellaren sommerfjøs. Småfe stod inngjerdet i helleren, mens storfe befant seg utenfor. Etter 2000 er sauene erstattet med festivaldeltakere, blant annet under Trænafestivalen.

Under arkeolog Gutorm Gjessings ledelse ble Kirkhellaren i 1930-årene utgravet, noe som førte til de verdensberømte trænfunnene. Se kulturminner nr. 17372, 46967 og 60088.

Eierforhold

Kirkhellaren hørte opprinnelig til Sannas utmark. For Tromsø Museum var det ønskelig å sikre seg området, som ble ansett å ha stor samfunnsverdi. Formålet fikk blant annet støtte på 35.000 kroner fra Kulturrådet.[1] I møte av den 5. juni 1973 forhandlet Karl Vibe-Müller og grunneierne seg frem til enighet om salg,[2] og den 21. mars 1974 ble bruk nr. 39-52 utskilt fra bruk nr. 1-12 og 14-15. Grunneierne skal til sammen ha fått rundt 115.000 kroner for 87.700 m² utmark, hvorav 5.100 m² var avstått av godseier K. Gidtske.[3]

Gnr./bnr. Utskilt fra Utmark
1835-4/39 1835-4/1 7.400 m²
1835-4/40 1835-4/2 6.800 m²
1835-4/41 1835-4/3 3.400 m²
1835-4/42 1835-4/4 6.800 m²
1835-4/43 1835-4/5 6.900 m²
1835-4/44 1835-4/6 6.900 m²
1835-4/45 1835-4/7 7.100 m²
1835-4/46 1835-4/8 5.900 m²
1835-4/47 1835-4/9 6.900 m²
1835-4/48 1835-4/10 7.200 m²
1835-4/49 1835-4/11 5.100 m²
1835-4/50 1835-4/12 5.400 m²
1835-4/51 1835-4/14 7.400 m²
1835-4/52 1835-4/15 3.500 m²

Referanser

  1. Nordlands Avis 1968. «Kirkhelleren på Sanna i Træna overtas gjerne av Tromsø Museum.» Nordlands Avis, 29. mars. Digital versjonNettbiblioteket
  2. Brev av den 12.10.1973 fra Karl Vibe-Müller, Oslo. «Grunneierne av gård nr 4 bnr 1-15 Sanna Træna». I privat eie.
  3. Brev av den 03.12.1973 fra Leif Holmen, 8770 Træna, til Karl Vibe-Müller, Oslo 2. «Fornminnefelt Træna.» I privat eie.

Litteratur


1835 Trana komm.png
Sanna (gnr. 4 i Træna)

Bruk: 1 Sande · 2 Sande · 3 Sande · 4 Sande · 5 Sande · 6 Sande · 7 Sande · 8 Sande · 9 Sande · 10 Sande · 11 Sande · 12 Sande · 14 Fløtan · 15 Stavheim · Brukere før 1838 · Tomter: 13 Fjellmo · 16 Veium · 17 Staulen · 18 Sjøberg · 19 Nystad · 20 Myrvang · 21 Skoletomten · 25 Rokstad · 26 Sandstøbakken · 27 Nyheim · 28 Soltun · 29 Bakkebu · 30 Bergheim · 31 Solstad · 32 Isstad · 33 Vågen · 34 Sjåhaugen · 36 Bergly · 38 Buvoll · 39-52 Kirkhellaren · 57 Solstad · 59 Trænbu osv. Kirkelige steder: Sanna kirke · Sanna kirkegård · Sanna bedehus · se også: Kirker i Træna · Sagnsteder: Sandflesa · Innbyggere: Olav Dålk · Pål Dålk · Jon Sylgja · Ottar


Øyer: Nord for Sanna: Arværet · Kangvadskjæran · Sannaværet med Likholmen · Sør for Sanna: Brakvad · Flatskjæret · Fløttingen · Froværet · Gjersholmen · Haugøya · Hiøya · Kvaløya · Litjselsholmen · Merra · Reinsøya · Selsholmen · Spanna · Svartskjæret · Søholmen · Fjell: Breitinden · Gia · Gumpen · Kjølen · Mjåtinden med Litjmannen · Nova · Saufjellet · Trænstaven · se også: Fjell i Træna · Hellere: Båthellaren · Geithellaren · Kirkhellaren · Raudhellaren · Stolphellaren · Svalhellaren · Trollhellaren


Næringsliv: A. Jørgensens fiskeoppkjøp på Merrahella · J. Lornsens agenturfirma · Monrad Olsen Ass. landhandel · Foreninger: Sanna Arbeiderparti ·Sanna Barneforening · Sanna beitestyre · Sanna Fiskarlag · Sanna Fiskeriforening · Sanna Kvinneforening · Sanna Misjonsforening · Sanna Småbrukerforening · Sanna Ungdomslag · Sannas Venner · Træna spareparti · Infrastruktur: Kjærlighetsstia · Radarstasjonen på Sanna · Rikstelefonen på Sanna · Rikstelegrafen på Sanna · Sanna poståpneri · Sanna vannverk · Saufjelltunnelen · Træna fyr