Sanna beitestyre
Sanna beitestyre er navnet på to organer på gården Sanna i Træna kommune, Nordland. Beitestyrene ble opprettet ved Nord-Helgeland jordskifteretts vedtak av den 28. september 1963 og med ikrafttreden den 2. desember samme år.
Bakgrunn
For å oppnå hensiktsmessig ordning av beiteforholdene i Sannas utmark, besluttet jordskifteretten i 1963 å skille storfe og småfe fra hverandre ved at storfebeitet ble anbrakt i området under Kjølen, mens småfebeitet ble fordelt på Nordre fjellpart ved Trænstavens nordøstre fot og på Søndre fjellpart derfra til Ytternøvvika. Hensikten var å tillate mer intensiv drift av storfebeitet, blant annet ved gjødsling og annen kultivering.
Beitestyre for storfe
Beitestyret for storfe har tre medlemmer som med vanlig stemmeflertall velges for tre år av gangen. Beiteberettigede, det vil si eiere av bruk nr. 1-12 og 14-15, er valgbare. Styrets oppgaver er å ta opp spørsmål som angår storfebeitet på Sanna, blant annet beitetid, beitebelegg, beiting med andre dyreslag, gjerdehold, kultivering med mer. Dertil skal styret utarbeide forslag til tiltak samt beregne utgifter og kreve nødvendig betaling.
Beitestyret velges av beiteberettigede på møte som samtlige berettigede har mottatt innkalling til. Samme fremgangsmåte gjelder blant annet ved behandling av forslag fra styret. Hvert bruk har like mange stemmer som det har antall tillatte kyr, det vil si:
- 2 stemmer for bruk nr. 1-2, 4-10 og 14
- 1,5 stemme for bruk nr. 11-12
- 1 stemme for bruk nr. 3 og 15
Beitestyre for småfe
Beitestyret for småfe har samme innretning og følger samme regler som det for storfe. Myndigheten til beitestyret for småfe begrenser seg til småfebeiteområde 1 (Søndre fjellpart), og omfatter med andre ord ikke småfebeiteområde 2 (Nordre fjellpart), som hører til bruk nr. 1, 3, 10 og 15. Hvert bruk har like mange stemmer som det har antall tillatte sauer, det vil si:
- 25 stemmer for bruk nr. 2, 4-7 og 14
- 22 stemmer for nr. 8-9
- 21 stemmer for nr. 1
- 18 stemmer for nr. 10-11
- 17 stemmer for nr. 12
- 10 stemmer for nr. 3 og 15
Retter og plikter
Hvis samlet antall kyr på beite når 25 stykk, trer det inn begrensninger på hvor mange dyr hvert bruk får ha der. Unge dyr regnes i denne forbindelsen som en halv ku. Det finnes også begrensninger for småfe, uavhengig av samlet antall sauer på beite på Nordre fjellpart. Med sau menes vinterfødte dyr, slik at begrensningene ikke teller dyr som fødes «etter 1. januar» i beiteåret. Videre har bruk som ikke holder storfe, rett til å ha fire sauer på Søndre fjellpart for hver ku.
| Bruk | Storfe | Småfe 1 | Småfe 2 |
|---|---|---|---|
| 1835-4/1 | 2 kyr | 21 sauer | 4 sauer |
| 1835-4/2 | 2 kyr | 25 sauer | |
| 1835-4/3 | 1 ku | 10 sauer | 2 sauer |
| 1835-4/4 | 2 kyr | 25 sauer | |
| 1835-4/5 | 2 kyr | 25 sauer | |
| 1835-4/6 | 2 kyr | 25 sauer | |
| 1835-4/7 | 2 kyr | 25 sauer | |
| 1835-4/8 | 2 kyr | 22 sauer | |
| 1835-4/9 | 2 kyr | 22 sauer | |
| 1835-4/10 | 2 kyr | 18 sauer | 4 sauer |
| 1835-4/11 | 1,5 ku | 18 sauer | |
| 1835-4/12 | 1,5 ku | 17 sauer | |
| 1835-4/14 | 2 kyr | 25 sauer | |
| 1835-4/15 | 1 ku | 10 sauer | 2 sauer |
| Sum | 25 kyr | 288 sauer | 12 sauer |
I tillegg kan hvert av bruk nr. 1, 6, 7 og 14 ha 1 sau på Bussøyan, 1 sau på Laukøya og 1-4 sauer på Storarværet. Hvert av bruk nr. 1 og 6 kan i partallsår ha 1 sau på Visværet, mens tilsvarende i oddetallsår gjelder for bruk nr. 7 og 14. Hvert av bruk nr. 7 og 14 kan i partallsår ha 1 sau på Storraudholmen (Rauholmen), mens tilsvarende i oddetallsår gjelder for bruk nr. 1 og 6. Disse områdene får ikke benyttes til slått.
Bruk nr. 1-9, 11 og 14-15 har gjerdeplikt på storfebeitet, mens bruk nr. 10 og 12 henholdsvis har gjerdeplikt på Nordre fjellpart og på Søndre fjellpart.
Kilder
- Jordskifterettsbok A 21 for Nord-Helgeland jordskiftesokn. Sak nr. 17/1960. Møte av den 27. og 28. september 1963.
- forskjellige kart
