Litjmannen (Sanna)
Litjmannen var en fjellknaus i skaret mellom Mjåtinden og Breitinden på Sanna i Træna kommune, Nordland.
Historie
Litjmannen var trolig svært gammel. Men den første sikre dokumentasjonen er nok Knud Baades «Øen Trænen i Nordland» (1838). Baade var nemlig så påpasselig at han både tok Litjmannen og Stormannen med i maleriet. Femten år tidligere hadde Iver Ancher Heltzen i Bidrag til en rigtigere Kundskab om Øen Tren (1823) skrevet en utførlig beskrivelse av Mjåtinden, men uten å nevne Litjmannen.[1]
På avstand så Litjmannen liten ut: derav navnet. Den var likevel rundt femten meter høy – på størrelse med flere hus, – og var dermed tung nok til å volde betydelig skade. Men for folk på Sanna var Litjmannen fremfor alt en gammel følgesvenn oppe i skaret. I uminnelige tider hadde den stått der oppe.
Etter en vinterstorm i 2003 var Litjmannen forsvunnet.[2] Antakelig hadde den ramlet ned på fjellets vestside, og traff dermed ikke bebyggelsen på østsiden, noe som folk både ville ha hørt og sett.
Litjmannens brå og uvarslede farvel gjorde inntrykk på sannaværinger. Ord som rart og leit ble benyttet. Men også utenfra Træna kom det tilbakemeldinger. – Trist, men fantastisk, uttalte Karl Erik Harr, som hadde laget flere malerier av Sanna.[3] – I tusenvis av år har «Litj-mannen» stått mellom Breitinden og Mjåtinden i Træna-massivet og speidet etter en make, stod det i Nordlys.[4] Saken havnet til og med i VG.[5]
Referanser
- ↑ Heltzen 1973:16.
- ↑ Bemerkning: Det dreier seg enten om Dyre eller om Edda.
- ↑ Rana Blad, den 12. desember 2003.
- ↑ Nordlys, den 13. desember 2003.
- ↑ Verdens Gang, den 12. desember 2003.
Litteratur
- Heltzen, Iver Ancher 1973. Bidrag til en rigtigere Kundskab om Øen Tren samled paa en Embedsreise Junii Maaned 1823. Træna: Træna kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Stangen, Kari-Ann Dragland 2003. «Stormen felte Litjmannen». Helgelands Blad, 10.-12. desember.
