Helgelands Blad
Helgelands Blad ble grunnlagt i Sandnessjøen i 1904 av Kristofer Forfang, og er ei politisk uavhengig avis. Da den ble grunnlagt var det ingen avis på Helgelandskysten, der nesten halvparten av befolkninga i distriktet bodde. Nedslagsfeltet omfatter særlig kommunene Alstahaug, Herøy, Dønna, Leirfjord, Lurøy, Nesna og Træna.
Forfang var fra Stod i Trøndelag, og fikk trykt de første åtte utgavene av avisa i sitt hjemfylke. Fra den niende utgaven, som kom ut 30. juli 1904, ble det trykt på eget trykkeri i Sandnessjøen, og det var denne datoen Forfang regna som avisas «fødselsdag». Brønnøyposten ble opptatt i Helgelands Blad i 1916. Det kom også ut andre aviser i området mellom 1014 og 1931, men ingen av dem klarte seg særlig lenge.
Som redaktør var Kristofer Forfang frittalende og kontroversiell. Han var ordfører i Sandnessjøen kommune fra 1917 til 1919, og var i 1916 med på å stifte et lokallag av Venstre. Senere hadde han en høyredreining. I 1920-åra satt han i styret i Bondepartiets lokallag, og deretter gikk han over til Høyre. I 1936 ble han nestformann i Stamnes Høyre. Han var svært kritisk til Arbeiderpartiet, og også tydlig antikommunistisk både i innenriks- og utenriksstoffet. I 1927 kjøpte han de norske rettighetene til Henry Fords antisemittiske skrift Den internasjonale jøde, og gjenga det i sin helhet i avisa. I 1930-åra var han til dels begeistra over Hitlers politikk, men han var samtidig motstander av diktatur, enten det var den sovjetiske eller den tyske varianten. Selv om han ga spalteplass til medlemmer av Nasjonal Samling ga han også plass til folk som sto ytterst på venstresida. Kristofer Forfang satt som redaktør til sin død i 1939.
Det ble sønnen Karl Forfang som førte avisa gjennom krigsåra. Han hadde allerede før farens død begynte å legge mer vekt på historie og kultur, mens politikk ble mindre viktig. Først ut i 1970-åra lot han sønnen Svein Forfang delvis ta over ledelsen, og da ble politikk viktigere igjen. Karl Forfang beholdt allikvel redaktørstillinga helt til 1993, da han var 97 år gammel. Selv om avisa i hovedsak hadde et borgerlig ståsted, slapp også folk med andre meninger til.
Økonomisk framgang i distriktet kombinert med nøysom drift og kraftig opplagsøkning førte til at Helgelands Blad i 1970-åra ble en av landets mest lønnsomme aviser. På 2000-tallet eies fortsatt en solid aksjemajoritet av etterkommere etter Kristofer Forfang.
Per 2018 kommer avisa ut tre ganger i uka.
Eksterne lenker
- Helgelands%20Blad på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek.
Se også
Litteratur og kilder
- Helgelands Blad på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Flo, Idar André og Hans Fredrik Dahl (red.): Norsk presses historie 1-4 (1660–2010) B.4. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2010 Digital versjon på Nettbiblioteket..