Zahl (slekt fra Selvær)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Etter sin død i 1863 ble Jens Jørgen Zahl nedlagt i gulvet i Træna kirke. Bilde fra 2009.

Zahl er en slekt fra Selvær i Træna kommune, Nordland. De nedstammer agnatisk fra 1600-tallets Tomas på Sund. Sund-ætten var trolig adelig eller hadde adelig opphav. De eide odelsjord i Sandnes, en gård som frem til 1500-tallet hadde tilhørt adelsslekten Kusse. Tomas' sønnesønn Anders Jonsen giftet seg med Maria Kristoffersdatter fra Tenna, antatt etterkommer av Kristoffer Trondsen av adelsslekten Rustung.

På 1700-tallet var slekten lensmenn i Herøy og Dønna, før de gikk over i skipper- og handelsstanden. Jon Andersen giftet seg i 1733 med Barbro Zahl fra handelsstedet Nordvika. Sønnen Anders Jonsen giftet seg med skipperdatter Elisabeth Maria Zahl, søster av handelsmann Smith på Sandnessjøen; samtidig flyttet de til Handnes i Nesna. Fra 1780-årene begynte denne grenen av Sund-ætten å føre navnet Zahl.

Rundt 1814 kom Jens Jørgen Zahl til Selvær i Træna, og ble bestyrer av gården og fiskeværet. På 1800-tallet hørte slekten til den sosiale eliten på Nord-Helgeland. De giftet seg med slekter som Mechlenborg og Angell, og hadde sokneprest Faye, lensmann Bye og flere handelsfolk i sin omgangskrets.

Opprinnelse

Agnatisk er slekten Zahl etterkommere av 1600-tallets Tomas på Sund (1), som var skipper på Sund i dagens Leirfjord kommune. Sund-ætten var jordeiere, og kan ifølge Alstahaug Kanikgjeld (1922) av M. Jakobsen ha nedstammet fra middelalderske adelsslekter i Alstahaug syssel; en slik forbindelse lar seg imidlertid ikke påvise. Storgården Sandnes i Alstahaug var på 1500-tallet eid av kirken og adelsslekten Kusse med rundt en halvdel hver. Tomas på Sund var mulig sønn av Anders Tomassen av Sund, som rundt 1612 overtok den ene halvdelen av odelsjorden i Sandnes.

[I senmiddelalderen] levede der vistnok fremdeles inden Alstahaugs grænser ætlinger av fortidens mægtige mænd[.] Saaledes turde kanniken Haarek, som levede omkring 1340 og eiede jordegods baade i Nesne og Vefsen, have været fra denne egn og maaske en ætling av Haarek paa Thjotta. En senere fremtrædende familje i Leirfjorden, den saakaldte „Sund-adel“, kunde maaske ogsaa udlede sin ætbolk fra fortidens mægtige mænd, og ligeledes Blomsø- og Tenna-ætterne[.] Omkring 1430 levede en Peder Simensøn som gaardbruger paa Teista i Herø; saavel han som hans hustru anføres at have været av gammel norsk ædel. Deres søn var den lærde Geble Pedersen, som havde studert ved flere udenlandske universiteter og senere blev den første lutherske biskop i Bergen. En anden liden familje nedstammede fra en Amund Pedersøn f. 1447, som for sin manddoms skyld fik „skjold og hjelm” av kong Hans. Denne æt skrives fra Tjøtta, men sandsynligt er det dog, at ætten hørte hjemme i Senjen, thi dens medlemmer sees at have eiet jordegods i Lødingen
– M. Jakobsen (1922)[1]
Handelssteder o.l. hvor Jens Jørgen Zahl hadde søskner, foreldre og besteforeldre (dyprødt), foreldres søskner (rødt) og søskenbarn (gult). Hestnes og Henningsvær vises ikke.

Jon Tomassen (2) var sønn av Tomas på Sund og Kirsten Ellingsdatter samt stesønn av Niels Tanche. Jon giftet seg med Else Andersdatter, enke etter lensmann Per Jakobsen. Han ble selv lensmann i Herøy og Dønna, og var i tillegg jordbruker og skipper på Inner-Øksningan i Herøy kommune. Jon fikk tre barn, hvorav Kirsten Jonsdatter blant annet ble gift med handelsmann Sjur Hanssen på Skaga og med Ulrich Brüghmann.

Lensmannsombudet ble senere ble overtatt av sønnen Anders Jonsen (3), som til like var jordbruker og skipper. Anders ektet Maria Kristoffersdatter, som var datter av Kristoffer Pålsen i Tenna og datterdatter av Tomas på Sund. Marias svigersøstre var blant andre Anne Elsebe Aars og Anna Ursin. Kristoffer Pålsen var antakelig sønnesønns sønn av herr Niels Jensen, sokneprest til Alstahaug og hustru Dorthea Tronds, datter av Kristoffer Trondsen av adelsslekten kjent som Rustung.

Anders Jonsens sønn Jon Anderssen (4) giftet seg i 1756 med Barbro Zahl fra handelsstedet Nordvika, og kom dermed inn i et innflytelsesrikt sosialt miljø. Ekteskapet brakte dessuten økt velstand inn i slekten: Jons svigerforeldre etterlot seg minst 3.000 riksdaler, hvorav fem gulldukater i boet etter madam Anne Margrethe Zahl.

Etter Jon Anderssens død ble bygselen på Inner-Øksningan overtatt av Barbro Zahl, og gikk deretter videre til Barbros andre ektemann skipper Ole Jenssen og endelig til Oles enke madam Mette Birgitte Lossius. I 1780-årene forflyttet slekten seg derfor til Handnes i Nesna kommune.

Slektens overgang fra lensmanns- til handelsslekt ble ytterligere styrket da Jon Anderssens sønn Anders Jonsen (5) giftet seg med skipperdatter Elisabeth Maria Zahl fra Leirfjord. Hun var datter av Jens Jørgensen og Mille Larsdatter på Leland, stedatter av Massi Zahl fra Nordvika – Barbro Zahls søster – og blant annet søster til handelsmann Jørgen Smith på Sandnessjøen.

Elisabeth Maria Zahl fikk i alt sju barn som alle antok navnet Zahl, herunder Jens Jørgen Zahl (6), som ble bestyrer av gården og fiskeværet Selvær i Træna kommune.

Slektstre

Se også

Referanser

  1. ↑ Jakobsen 1922: 46.

Litteratur

  • Jakobsen, Mikal. Alstahaug kanikgjeld : eller nu Hatfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald. Utg. Eget forlag. Mosjøen. 1922. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Kiil, Alf. Da bøndene seilte : bygdefarsbrukets historie i Nordlandene. Utg. Messel. Oslo. 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Nordenstjerne, Andreas Zahl: Karen Johansdatters slekt : Fra aristokrati til fiskerbønder Zahl Forlag. Mosjøen. 2018. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Sørhaug, Olav Kjell. Lurøy prestegjeld i 150 år 1823-1973. Utg. Menighetsrådene i Lurøy prestegjeld. <Træna>. 1973. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Zahl_(slekt_fra_Selvær)&oldid=2522244»