Tinktur
Tinktur er betegnelsen som brukes på farger, metaller og pelsverk i heraldiske våpen. Tradisjonelt er det bare noen få farger som kan benyttes i et våpen. I blasoneringen angis disse som klare farger, uten referanse til hvilken nyanse som brukes. Det er en grunnleggende regel i heraldikken at man ikke skal ha farge på farge og ikke metall på metall. Bakgrunnen for dette er at våpnene da ble lettere å identifisere på avstand, ved at man fikk klare kontraster. Mange moderne våpen har brutt mot dette.
Fargene er:
- rød (gules)
- blå (azur)
- grønn (vert)
- sort (sable)
- purpur (purpure).
I tillegg kommer «naturfarge», det vil si fargen det man avbilder har i virkeligheten. I enkelte land er det også tradisjoner for bruk av andre farger, som himmelblå (bleu celeste) og «nellik» (carnation) som brukes som hudfarge. I norske kommunevåpen finnes det blant annet eksempler på bruk av oransje.
Metallene er:
- gull (or), som også kan gjengis som gul
- sølv (argent), som også kan gjengis som hvit
Pelsverk er en tredje gruppe, som brukes på enkelte skjold. Dette er stiliserte mønstre som imiterer pels, men de kan også fremstilles med bruk av ekte pels på praktskjold Pelsverkene er:
- hermelin (røyskattskinn)
- gråverk (ekornskinn)
Andre typer pels kan også brukes.
Det ble på 1600-tallet utviklket et system for å angi tinkturer på trykk, ved at man hadde forskjellige typer skraveringer for de ulike tinkturene.
Litteratur
- Hallvard Trætteberg: «Heraldiske farvelover», Meddelanden från Riksheraldikerämbetet, bind 7, Stockholm 1938
- Hallvard Trætteberg og C.G.U. Scheffer: «Heraldiska tinkturer», Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, bind 6, spalte 469-473
- Jan Raneke (redaktør): Nordisk heraldisk terminologi, Lund 1987 (med heraldiske faguttrykk på bokmål og nynorsk)
- Hans Cappelen: "Trættebergs "fargelover" ", Våpenbrevet nr. 95 juli 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 22-23