Fiktive steder

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Sagnsted»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Fantasikart fra 1700-tallet over Slaraffenland, fra Nasjonalbibliotekets kartsaming.

Fiktive steder er en oversikt over steder som finnes i sagn eller skjønnlitteratur. Med dette mener vi noe mer enn ei gate eller en bygning som ikke finnes; vi tar for oss grender, byer og andre lokalsamfunn som er grundig beskrevet.

Atlant-is

I den tolv episoder lange Brødrene Dal-serien Brødrene Dal og legenden om Atlant-is får brødrene Gaus, Roms og Brumund Dal i oppdrag fra samerådet å gjenfinne krukken Irka, som er en gammel samisk helligdom. Brødrene aner ikke hvor Atlant-is befinner seg. Ikke desto mindre legger de ut på verdensomspennende reise, og er blant annet innom Hongkong og Mallorca før de til slutt ender opp på Finnmarksvidda. Der åpenbarer en bresprekk seg, og fører brødrene ned i det underjordiske, hvor de endelig finner Irka. Men idet de løfter krukken opp, begynner tempelet å rase sammen, og bare med nød og neppe klarer brødrene å redde seg ut før Atlant-is forsvinner for godt.[1]

De dødes tjern/Blåtjernet

André Bjerke ga i 1942 ut romanen De dødes tjern, med handling lagt til Blåtjernet. I 2018 kunne hans datter fortelle at hun sannsynligvis hadde identifisert inspirasjonen til landskapet, nemlig Eidsborgtjønna like ved Eidsborg stavkirke i Tokke kommune. Under krigen skal Bjerke ha bodd på ei hytte ved dette tjernet.

Da boka ble filmatisert, også med tittelen De dødes tjern i 1958 brukte de tre forskjellige tjern: Skomakertjern i Nordmarka, Steinstjernet i Bærum og Tjernsrudtjernet i Bærum.

Flåklypa

Flåklypa i Kjell Aukrusts bøker har navn etter et virkelig sted, Flåklypa i Bøverdalen. Det er ingen likhet mellom de to stedene. I filmen Flåklypa Grand Prix fortelles det at Flåklypa ligger «Sju og tredve mil nordover, litt øst og oppover». Dette er ikke langt unna en beskrivelse av veien fra Aukrusts hjemsted i Oslo til hans fødebygd Alvdal. Bygda har dampysteri, campingplass, lokalavisa Flåklypa Tidende, egen TV-sender, butikk og kirke.

I filmene basert på Kjell Aukrusts tekster er Flåklypa gjenskapt i stor detalj. I Alvdal finner man også en bit av Flåklypa, i form av modeller og bygninger i full skala på Aukrustsenteret.

Glimmerdal

Glimmerdal er ei grend i dalen med samme navn i en av barnebøkene til Maria Parr, Tonje Glimmerdal. I boka er det tegna opp kart over grenda, som har butikk, frisør, ferjeleie, campingplass og noen hus hvor det bor noen få mennesker. Bygda ligger innunder de like fiktive fjellene Vardeting, Glimmerhornet, Nakken og Store Nuten, og Glimmerdalselva renner gjennom og ned til sjøen.

Parr er fra Vanylven, og selv om hun ikke plasserer grenda tydelig på kartet er det mye som trekker mot at inspirasjonen er henta på Sunnmøre.

Hakkebakkeskogen

Hakkebakkeskogen er stedet for handlinga i Thorbjørn Egners Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen foregår. Historien ble først sendt på Barnetimen for de minste på NRK i 1952, og så utgitt som bok i 1953. Historia er framstilt som dokkefilm og dramatisert på blant annet Oslo Nye Teater og Nationaltheatret.

I 2015 åpna Kristiansand Dyrepark temaparken Hakkebakkeskogen.

Jante

Jante er et sted i Aksel Sandemoses bok En flyktning krysser sitt spor fra 1933. Sandemose sa selv at byen er basert på Nykøbing Mors i Danmark, men han sa også at menneskene passet like godt hjemme i Ribe eller Arendal. I en kommentert utgave fra 1955 nevnte han at folk på steder som Arendal, Kristiansund og Tromsø hadde kjent igjen byen som sin egen. Selv om det egentlig er en dansk by som var inspirasjonen til stedet, kan altså Jante like godt være et sted i Norge som i Danmark.

Kløvstad

I en av filmene om Olsenbanden, Olsenbanden tar gull, foregikk store deler av handlinga i den fiktive småbyen Kløvstad. Scenene ble spilt inn i Stavern.

Kardemomme by

Kardemomme by, kjent fra Thorbjørn Egners bok Folk og røvere i Kardemomme by fra 1955, er et fredelig sted som bare hadde en lov: «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil.» Byen er derfor senere blitt stående som et slags idealsamfunn for anarkistisk orienterte.

Kristiansand Dyrepark åpna i 1991 temaparken Kardemomme by, der bygningene er oppført etter tegningene i Egners bok.

Sandflesa

Utdypende artikkel: Sandflesa (Sanna)

Schjetnans øy

Schetnans øy er ikke i Norge, men er tatt med her fordi den har navn etter en nordmann. Kaptein Ole Andreas Schjetnan fra Trondheim måtte i 1868 søke havn med barken «Anna» etter en storm mens de var på vei fra Australia til San Francisco. Han merka av den ubebodde øya, og den fikk på de britiske admiralitetskartene navnet Schethman Reef. Øya skal ha vært omkring 2,8 km lang og 0,9 km bred. Flere senere ekspedisjoner kunne ikke finne igjen øya. I 1990 rapporterte en seiler fra Hawaii at han hadde sett den, men kunne ikke legge fram bevis for dette. To norske ekspedisjoner var resultatløse.

Det er uklart om Schjetnan fant på det hele, om han hadde feil posisjon eller om øya kort tid etter han var der ble utsatt for en naturkatastrofe og forsvant.

Slaraffenland

Historiene om Slaraffenland går tilbake til middelalderen i en tysk fortellertrafiksjon. Schlaraffe eller Slur-affe betyr 'lat ape', det vil si 'dagdriver'. I historiene er landet et tapt paradis der alle driver dank, men allikevel lever godt. Historiene spredde seg til Norge, trolig via Danmark.

Smalvik

Smalvik er et fiktivt tettsted som brukes av Sivilforsvaret under øvelser. Det eksisterer i modellform på Starum leir. Modellen er på 14,4 km² i skala 1:87; skalaen er valgt fordi dette er en av standardene for modelljernbaner.

Smalvik beskrives i øvelsesscenarionene som et lite tettsted i den fiktive kommunen Allvik, omkring to mil øst for kommunesenteret Allvik. Elva Songa, som har en lei tendens til å forårsake flom, renner rett sør for Smalvik sentrum. I sentrum ligger det en del butikker. Det er togforbindelse dit, med et spor gjennom industriområdet der det jevnlig skjer ulykker. På industriområdet ligger hjørnesteinsbedriften Mek-Tek, et høvler og et lakk- og karosseriverksted. Aldershjemmet i Smalvik evakueres stadig vekk. Det er ikke eget sykehus; det nærmeste er Allvik sykehus. Stedet har egen brannstasjon og lensmannskontor. Sivilforsvaret har ei fredsinnsatsgruppe, FIG Allvik, på brannstasjonen.

Hensikten med dette stedet er primært å øve på koordinering av forskjellige tjenester og på befal i krisesituasjoner. Ved å bruke en modell kan man lett skape forskjellige scenarier, enten som egne øvelser eller som forberedelser til fullskalaøvelser.

Snasen

Snasen kommune er en fiktiv norsk kommune KS sitt digitale læringsspillet Kommunespillet. Målgruppen er elever i 10. trinn og videregående skole, i spillet lærer elevene om lokaldemokrati, medbestemmelse, velferdsteknologi og kommunale oppgaver. Snasen, en mellomstor norsk kommune med typiske utfordringer. Antall eldre med behov for pleie og bolig er økende, og kommuneøkonomien er anstrengt.

Storjorda

I Nordlands Trompet fra rundt 1700 nevner Petter Dass en forsvunnet storgård i daværende Vefsn fjerding. Storjorda skal ha vært en stor og viktig gård, før den i middelalderen ble liggende øde. Man har ikke lykkes med å fastlå hvor Storjorda lå. Det er også ukjent om det dreier seg om et virkelig sted eller om en allegori for Svartedaudens ødeleggelser.

Der løber i Wefsen en gammel Fra-Savn,
Alt om et Land-Støcke, Stor-Jorden ved Navn,
Som end er u-dørket og øde;
Der siges, og er udi Sandingen hørt,
Hun staaer i ældgammel Matricler indført,
For tolv Spanders Landgild og Skiøde.

Tangsrud Arena

Tangsrud Arena er hjemmebanen til det fiktive laget Varg IL i NRK-serien Heimebane. Scenen er spilt inn på Høddvoll stadion i Ulsteinvik.

Thule

Thule i kart fra rundt 1911

Pytheas fra Marseille gav seg rundt 330 f.Kr. ut på reise i havet nord for De britiske øyer. Etter en uke skal Pytheas ha nådd land på et sted som man antar var langs kysten fra Namdal til Helgeland. Så vel Smøla på Nordmøre som Dønna og Træna på Helgeland nevnes i ettertid som mulige steder. I sin reiseberetning benyttet Pytheas navnet Thule.[2] Dette har blant annet gitt opphav til navnet på Thule Gjensidig Biltrygdelag i Bodø.

Tiriltoppen

Tiriltoppen er en fiktiv drabantby i Oslo, der flere av Anne-Cath. Vestlys figurer bor. Ole Aleksander Filibom-bom-bom bodde først i en bygård, men familien flytta etter hvert til Tiriltoppen. Aurora og Sokrates og deres familie bodde også der, og Guro og hennes mor Erle flytta dit da Erle fikk seg jobb som vaktmester på Tiriltoppen. Også Kaos og Bjørnar bodde på Tiriltoppen, og var med i en hemmelig klubb sammen med de andre barna. Den store ungeflokken i serien om mormor og de åtte ungene flytta ut på landet, men huset deres er rett i nærheten av Tiriltoppen, og Morten minstemann ble en del av den hemmelige klubben. Spenningen i møtet mellom ungeflokken på landet og drabantbyungene fortelles det også om i bøkene.

Det finnes flere steder som heter Tiriltoppen i virkeligheten: Tiriltoppen i Osen kommune og Tiriltoppen i Etnedal kommune. I tillegg er dette et fiktivt sted som setter spor i virkeligheten ved at flere barnehager har fått det som navn.

Mange identifiserer Tiriltoppen med Bøler, der forfatteren bodde i mange år. Men det er også identifisert med Brattlikollen. Hennes sønn Jo Vestly fortalte i et foredrag hos Søndre Aker historielag at det var meninga at Tiriltoppen skulle likne på mange steder, så inspirasjonen kommer nok fra både det ene og det andre virkelige stedet.[3]

I filmatiseringa av Ole Aleksander Filibom-bom-bom ble funkishøyhusene i Westye Egebergs gate 1–4 brukt som kulisse.

Trangvik

Trangvik er stedet der Trangviksposten angivelig ble utgitt. Vittighetsbladet, som kom ut fra 1899 til 1907 som bilag til Aftenposten, var en satire over norske lokalaviser og forholdene i småbyer. Trangvik beskrives som et sted på kysten mellom Horten og Kristiansand.

Utrøst

Utrøst er ifølge nordnorske sagn et huldreland vest for Røst. Fiskere som hadde kommet ut av kurs kunne oppleve å komme over ei ukjent øy med frodige kornåkre og gressletter, der det bodde huldrefolk. I Asbjørnsen og Moes eventyr fortelles det også om tre bønder på Utrøst som kunne gjøre seg om til skarver. Dette har inspirert Røsts kommunevåpen med tre toppskarver.

Vømmøldalen

Vømmøldalen er et sted som danna bakteppe for låtene til Vømmøl Spellmannslag, stifta i 1973 av Hans Rotmo. De to første platene, Vømmøl'n fra 1974 og Vømlingen fra 1975, hadde vedlagte trykksaker med beskrivelser av stedet. Gruppa var et politisk prosjekt knytta til AKP (m-l), og låtene tar for seg vanskene i utkant-Norge. Det beskrives fraflytting fra Vømmøldalen til nabokommunen Porselen. Kontrasten mellom vadmel og porselen illustrer det rotnorske bygdesamfunnets kamp mot kapital og kommersielle krefter.

I 1975 ble beskrivelsen av bygda utvida med boka Vømmøl skuggsjå av Hans Rotmo, og i 1984 kom Rotmo med boka Tjuveriet. Vømmøldalens og Porcelenstrands hemmeligheter gjennom 700 år.

Siden 1995 har Vømmølfestivalen blitt arrangert årlig i Verdal. Rotmo er født i Verdal, og både dialekta som brukes i låtene og beskrivelsen av stedet trekker mot at det kan plasseres i Nord-Trøndelag og tildels mer spesifikt i Verdal.

Referanser

  1. ↑ https://tv.nrk.no/serie/broedrene-dal-og-legenden-om-atlant-is/FALB15000192/sesong-1/episode-1
  2. ↑ Store norske leksikon. Thule – oldtidsland. Senest besøkt den 29. januar 2018. https://snl.no/Thule_-_oldtidsland
  3. ↑ Alt om min mor, foredrag av Jo Vestly. Søndre Aker historielag.

Litteratur


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fiktive_steder&oldid=2136231»