Hans Rotmo

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Hans Per Rotmo (født 10. mars 1948 i Verdal) er sanger, musiker og forfatter. Han ble landskjent i 1974 som frontfigur og låtskriver i Vømmøl Spellmannslag og andre musikkprosjekter, og fortsatte musikkarrieren til 1990. Etter det har han vært dramatiker på heltid, og har skrevet en rekke komedier og historiske spel.

Slekt og familie

Han er sønn av landhandler og poståpner Peder Askel Rotmo (1901–1979) og butikkmedarbeider Hjørdis Aasander (1905–1978).

Rotmo ble var først gift med Anne Lise Olsen (f. 1955). Dette ekteskapet ble oppløst. Han gifta seg så i 1986 med skuespiller Hege Rohde, datter av skredder Per Jack Rohde og journalist Aasta Holm.

Liv og virke

Han vokste opp i Verdal, og flytta til Oslo da det var på tide å begynne å studere. I 1973 ble han cand.mag.. Samme år starta han opp Vømmøl Spellmannslag, der låtene henta sitt innhold fra det fiktive stedet Vømmøldalen, ei bygd som sleit med utflytting og nedlegging av arbeidsplasser. Rotmo, som brukte navnet Kristian Schravlevold i Vømmøl-tida, var i likhet med de andre i gruppa tilknytta AKP, og gruppa var i høyeste grad et politisk såvel som musikalsk prosjekt. De to første platene, Vømmøl'n fra 1974 og Vømlingen fra 1975, ble svært populære, og bidro til å få ut budskapet til mange som ellers var negative til ml-bevegelsen. Dansbar musikk med tydelige innslag av folkemusikk, framført på trønderdialekt, gjorde budskapet mindre farlig for mange. Problemene som tas opp er også ting som mange kunne kjenne seg igjen i, og det tunge ideologiske budskapet til AKP er sjelden særlig presserende. Låter som «Høvlerivisa», «Peder og Hammarforsens brus», «Førarkortet» og «Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl» ble allemannseie.

Da Spellmannslaget ble oppløst i 1975 tok Rotmo med seg Vømmøldalen inn i ei ny gruppe, Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken. Konrad Vømmølbakken var artistsnavnet til Hans Løkken, som ble med over i det nye prosjektet. De ga ut to album i 1976: Grovarbeid og Varsku her!. Det første fikk de Spellemannsprisen for, men publikum var ikke like begeistra som spellemannsjuryen. Mens Vømmøl Spellmannslags låter appellerte til mange med sitt mer subtile anti-kapitalistiske budskap, var AKPs ideologi nå nærmest overtydelig. Blant annet får man i låta «Velge du en klasse å kjemp for» på Grovarbeid presentert AKPs syn på Sovjetunionen, der landet i Stalin-tida ble sett som en folkestyrt stat som kjempa mot undertrykkelse, mens det etter Stalin sees på som en imperialistisk supermakt på linje med USA. Kritikk av Sovjetunionen var nok mange åpne for, men hyllest av Stalin satt ikke godt hos de fleste.

Neste prosjekt ble Heimevernslaget, der det politiske igjen ble tona noe ned. Men heller ikke dette ble noen stor suksess. Parallelt med musikkprosjektene skrev han også bøker der han utdyper historia tl personene og stedene.

I 1980 kom Rotmo med plata Vårres jul i samarbeid med Henning Sommerro. Den var et voldsomt angrep på den kristne julefeiringa og et oppgjør med handelsstandens kommersialisering av jula. Særlig angrepet på den kristne jula førte til sterke reaksjoner fra mange.

Hans Rotmo skapte rundt 1985 et nytt alter ego, Ola Uteligger. Det ble tre plater under det navnet mellom 1985 og 1989. Med det tok hans musikkarriere stort sett slutt. Rotmo kritiserte offentlig tidligere musikerkolleger for å bare tenke på kommersiell framgang og egen vinning, og i 1990 annonserte han at han ville vie seg helt til å være dramatiker.

Han har siden skrevet mye for amatørteater, og flere av hans historiske spel og komedier er skrevet på oppdrag fra kommuner og institusjoner. Han har også skrevet musikk til noen stykker, blant annet til Bønder i solnedgang som ble oppført på hovedscenen til Trøndelag Teater i 2000. I 2001 debuterte han som romanforfatter med den satiriske boka Sendebudet.

Som dramatiker har Rotmo skrevet manus til en mengde historiske spill og teaterstykker. Han har skrevet for amatørteater, og han har skrevet på oppdrag fra kommuner og diverse institusjoner. Stykket Bønder i solnedgang ble oppført på Trøndelag Teaters hovedscene 2000. Året etter debuterte han som romanforfatter med samfunnssatiren Sendebudet. Han fikk i 1993 Verdal kommunes kulturpris, i 1995 Nord-Trøndelag fylkes kulturpris, i 1999 Fellesforbundets kulturpris og i 2001 LOs kulturpris.

Muligens var det musikken til Bønder i solnedgang som fikk ham til å lengte tilbake til livet som låtskriver og musiker. I 2003 ga han ut ei samleplate, Spæll åt mæ, som solgte til platina. Så, i desember 2009, fortalte han at han var i gang med å skrive nye sanger til ei juleplate. Vårres jul 2 kom ut i november 2010, og innen utgangen av desember hadde den solgt til dobbel platina. Han turnerte også sammen med originalbesetninga fra Vårres jul.

I 2006 kunne han så bekrefte rykter om at han hadde skrevet tredve låter til ei ny Vømmøl-plate. Noen av dem ble spilt inn av bandet Vømlingan, ei gruppe som gjennom en del år framførte låter i Vømmøl Spellmannslags tradisjon. Plata Vømmølminner kom ut i 2007.

Da Rotmo i 2012 lanserte prosjektet Trossetrua Band var det et annet budskap enn det Vømmøl hadde hatt som kom ut til folket. På plata Six Pack vol 1: Norge skapte låta «Vi fra Andre» debatt. Den var en omskrivning av Henrik Wergeland «Vi ere en Nasjon, vi med», og mange mente at Rotmos tekst var en harselas med innvandrere i Norge. Rotmo sa selv at den var ment som satire, og at den ikke var fordomsfull. Den samme debatten kom opp etter utgivelsen av Six Pack vol 3: Eurotrua, der låta Svarte telt hadde ei linja om at asylsøkere kryr som lopper og lus. Rotmo fikk svært negative reaksjoner på dette, og stilte opp på NRK for å utdype og for å moderere forståelse av teksten. Han sa også i et intervju i Adresseavisen at muslimene er en miljøforurensing i Europa. Dette tok han kort tid etter selvkritikk for.

Litteratur og kilder

Linker