Aksel Sandemose

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Aksel Sandemose fotografert i 1963
Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

Aksel Sandemose (født 19. mars 1899 i Nykøbing Mors, Danmark, død 6. august 1965) var forfatter, oppvokst i Danmark med norsk mor. Han hadde hoveddelen av sitt virke som forfatter i Norge, og er sannsynligvis mest kjent for romanen En flyktning krysser sitt spor, med Janteloven, som kom ut i 1933.

Familie

Aksel Sandemose var født Axel Nielsen, og var sønn av smed, senere fabrikkeier Jørgen Nielsen (1859–1928) og stuepike Amalie Jacobsdatter (1861–1926). Moren var opprinnelig fra Sandermosen i Maridalen i Aker, og var kommet til Jylland som stuepike. Navneskifte til Sandemose ble foretatt i 1921.

Sandemose var først gift med Dagmar Ditlevsen (1896-1984), ekteskapet oppløst i 1944, deretter med Eva Borgen (1906-1959). Som enkemann giftet han seg med den danske skuespilleren Hanne Holbek (f. 1933) i 1962. Han var far til blant andre filmscenograf Bjarne Sandemose (1924–2013), kjent særlig for sitt samarbeid med Ivo Caprino, og farfar til billedkunstner og forfatter Iben Sandemose (f. 1950).

Liv og virke

Aksel Sandemose vokste opp i et arbeiderhjem på Jylland i Danmark som nest yngst av ni barn. Han hadde ingen utdanning utover folkeskolen, bortsett fra et halvårig kurs på Staby vinterlærerskole 1915-1916.

Sandemose flyttet fra Danmark til Oslo sammen med sin daværende kone Dagmar og deres tre barn i 1930. I 1939 er han oppført på adressen Niels Juels gate 4 i adresseboka for Oslo.

Sandemose bodde i Oslo til han i 1941 måtte flykte til Sverige. Etter krigen slo han seg ned, sammen med sin andre kone Eva, på småbruket Kjørkelvik i Søndeled ved Risør. Med sin tredje kone, Hanne, bodde han i Oslo fra 1962 fram til sin død.

Sandemose debuterte som forfatter før han flyttet til Norge, og utga mellom 1923 og 1928 seks novellesamlinger og romaner på dansk. Blant disse var sjøromanen Klabavtermanden (1927). I denne perioden hadde han en rekke yrker, han var blant annet gartner, lærer, kolportør, kontorist og sjømann i Amerika.

Da Sandemose kom til Oslo kom han raskt inn i kretsen rundt Mot Dag, men han ble aldri medlem. Blant de sentrale personene han møtte her var forfatteren Sigurd Hoel, som ble en veiviser til psykoanalysen og som kom til å påvirke hans forfatterskap. I denne perioden utga han sin kanskje mest kjente roman, En flyktning krysser sitt spor. Fortelling om en morders barndom (1933), med Janteloven.

Mens han oppholdt seg i Sverige under krigen utga han blant romanen Det gångna är en dröm, som kom ut på norsk i 1946 som Det svundne er en drøm. Blant andre av Sandemoses bøker i etterkrigstiden kan nevnes Varulven (1958) og memoar- og minneboken Murene rundt Jeriko (1960).

Ettermæle

Aksel Sandemose er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I en nekrolog i Aftenposten 7. august 1965 ga Finn Jor denne omtalen av Aksel Sandemose (utdrag):

Stor og omstridt er ord som faller en i pennen ved Aksel Sandemoses død. For noen vil trykket ligge på det siste. Sandemose tilhørte ikke den borgelige verdens velpressede pyndtelighet. Han ga en god dag i konvensjoner, og ergret ikke sjelden skikkelige folk med vitende og vilje. Han var annerledes. … Aksel Sandemoses 42-årige forfatterskap er rikt og mangfoldig. Det spenner fra bagateller til det dypeste alvor. Det utfordrer til eftertanke og undertiden til livlige protester. Men det angår en.

Aksel Sandemose er gravlagt på Vestre gravlund samme med sin andre kone Eva, og sønnen Espen.

Kilder og referanser