Aggen Wahl

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Aggens trio i 1963. På dette tidspunktet besto trioen, foruten Aggen selv, av Randi «Pus» Nilsen og Elbjørg Lysvand
Foto: Ukjent/Harstad tidende.

Aggen Wahl (født 1912 i Vardø, død 1991 i Oslo), egentlig Agnete, var gitarist. Hun var særlig kjent for orkestrene Aggen Walhl trio og Trondhjemspian. Opprinnelig kom hun fra Vardø, men under evakueringa av Finnmark flytta hun og mora, Anna Wahl (1890-1976), til Trondheim. [1]

Av offentlig tilgjengelige kilder er det bare aviser som forteller om livet hennes. Her framgår det ikke når hun først begynte å spille. En notis i Nordlys i 1964 opplyser om at hun på dette tidspunktet hadde vært kapellmester gjennom tretten år, altså siden 1951.[2] Dette passer i tid med det eldste presseoppslaget om henne som musiker. I 1951 opptrådte hun sammen med trekkspiller Gerd Meistad og Jorun Wiggen som «triller som en liten lerke til stor fryd for publikum» under En munter aften med lokale krefter i Lysparken ved Brattørbrua i Trondheim. [3]

Sammen med Guri Sundli på trekkspill spilte hun også til dans etter årsmøte i Orklalaget i 1954.[4], men det er først etter at hun slo gjennom med Aggens Trio rundt 1960 at pressedekninga blir mer fyldig.

Aggens trio

Det er uvisst når Aggens trio ble stifta, men den skal ha begynt i Fjæregatas skomakerverksted i Trondheim. Trioen eksisterte i ulike konstellasjoner gjennom mange år.

På et fotografi fra Phoenix i Trondheim i 1955, var det Ola Aas og Gerd Sundli hun opptrådte med.[5]. Bassist Elbjørg Lysvand og trekkspiller Randi «Pus» Nilsen slutta seg til trioen i 1960. Den var denne konstellasjonen som dro på Nord-Norge-turné i 1961-62. De var først to måneder i Bodø, før de reiste videre til Kirkenes, Hammerfest og Harstad og så sørover - først til Stavanger og så til Trondheim.

I 1963 besto trioen av Johanne Dahl og Rita Raustein, og hadde engasjement ved Restaurant Mercur i Tromsø.[2][6]. I 1966 og 1968 besto trioen foruten Aggen Wahl også av bassist Kari Dyrdahl og Turid Austli på trekkspill og vokal.[7]

Trondhjæmspian

Trondhjæmspian ble stifta i midt på 70-tallet. Gruppa spilte i hovedsak gammeldans, og alle medlemmene hadde virka som profesjonelle dansemusikere gjennom 50- og 60-tallet. Aggen Wahl og Randi Gunnarson (Randi «Pus» Nilsen) var tidligere medlemmer av Aggen trio, mens Freidis Hermanstad (bass) og Gerd Sundlie (trekkspill) hadde vært medlemmer av Caronia Dameorkester. I tillegg hadde alle medlemmene spilt sammen under første halvdelen av 70-tallet. I 1980 spilte de inn en kassett.

«Vi har vært yrkesmusikere og spilte sammen i en gruppe for mangfoldige år siden (...) gruppen ble imidlertid oppløst i 1966 og medlemmene (vi er opprinnelig fem) har hatt liten eller ingen kontakt med hverandre i de 8 årene som er gått. Så møttes fire av oss rent tilfeldig på gaten her i vinter, og dermed var det gjort.»

Intervjuet ble gjort i forbindelse med en konsert i Trondheim. Det ble lagt til at «Siden Den gamle vinkjeller satser på et mer voksent publikum, er det stort sett gammeldans det går på når 'Trondhjæmspian' spiller opp. De går imidlertid ikke av veien for å ta en evergreen eller to og ser gjerne at publikum selv ytrer ønsker om hva de vil høre - På den måten får vi et slags 'Husker du'-opplegg», sier Aggen Wahl. [8][9]

Kjønnsfokus i pressedekninga

Intervjuer med Aggen Wahl fra 1960-tallet bærer preg av at kvinnelige yrkesmusikere fortsatt ble regna som en kuriositet. Når trioen ble omtalt i avisene, fokuserte journalistene ofte sterkt på at orkesteret kun besto av kvinnelige musikere.

I motsetning til samtidige Caronia dametrio brukte ikke Aggen Wahl selv musikernes kjønn til å markedsføre konsertene, og hun ser ut til å erfarent ha parert nedlatende kjønnsfokuserte spørsmål fra journalister, som da en journalist i Harstad Tidende spurte om «det er farlig for tre ugifte damer å dra slik langs Nord-Norges værharde kyst?». Da hun ble spurt om livet som turnerende musiker var svært anstrengende svarte hun ganske enkelt: «Nei, vi sover ganske lenge utover dagen. B-mennesker.»[10]

I Wahls svar ligger både en visshet om hva som var forventa av kvinnelige musikere, og en god dose sarkasme: «Vi er klar over at det ikke bare er den rent musikalske kvalitet som teller. Litt smil og show må til. Mennene er forresten i stort flertall på de nord-norske restauranter.»[11]

Enkelte kommentarer tyder likevel på at benyttet seg av effekten deres kvinnelighet kunne ha på et mannlig publikum. Randi «Pus» Nilsen skal i 1962 ha sagt fra scenen at «hun ikke er noen Pus som klorer, men en kjælen en».[12] Wahl nevnte også at noen av hennes musikantsøstre «har latt seg friste av blinkene til restaurantløvene, og kastet seg ut i ekteskapet, etter at gjestene har begynt å gå igjen kveld etter kveld, og nærmest nektet å forlate restauranten etter stengetid.»[13]

Utover 60-tallet ble Aggen Wahls svar mer kontante. Hun presiserte i intervjuer at bandmedlemmene hennes var profesjonalister som hadde levd av musikken i mange år. I 1968 spurte en journalist den da 56 år gamle orkesterlederen «Om hun angret på valget?». Hun svarte: «Ikke et øyeblikk. Gitaren har skaffet henne så mange kosestunder at det skulle bare mangle. Og når en har latt seg friste av denne tilværelsen i 18 år, så skulle det tyde på at gledene har vært større enn skyggesidene ved yrket.»

Eldre dager

Siste gang avisene nevnte en av hennes opptredener, var da hun 7. februar 1980 opptrådte i radio: Da spilte trekkspillerne Karin og Bjørn Arild Myhrer fra Enebakk trekkspillklubb med Aggen Wahl på gitar og Stig Adolfsen på bass.[14]

På sine eldre dager bodde Wahl i Oslo, hvor hun blant annet akkompagnerte Oslo trekkspillklubb.

I en nekrolog over henne i 1991 skrev Randi Nilsen Gunnarsson og Elbjørg Lysvand Arntzen - bandmedlemmene fra turneen i 1963:

«Aggen la et sjeldent dyktig gitarspill for dagen; hennes strenger gikk på sett og vis i bresjen for et kvinnelig pluss i norsk musikkliv. For oss var hun et stødig følge og en veiviser med veldig pågangsmot, en født musiker, som fra podiet har ledsaget mangt et restaurantmåltid. Mange vil nok huske henne fra forskjellige bevertningssteder i Trondheim, hvor kanskje særlig Bristol hotell og Vinkjelleren må nevnes. Ordene kan lett komme til kort, men bildene og tonene i erindringen er en skatt som ikke falmer.»[15]

Kilder

Fotnoter

  1. Adresseavisen, tirsdag 11. mai 1976.Digital utgaveNettbiblioteket
  2. 2,0 2,1 «Bare en fornøyelse», Nordlys 15. november 1963. Digital utgaveNettbiblioteket
  3. Nidaros, 8. september 1951. Digital utgaveNettbiblioteket
  4. Adresseavisen 22. februar 1954. Digital utgaveNettbiblioteket
  5. Foto av Aggen Wahls Trio i 1955
  6. Tromsø 20. november 1963, Digital utgaveNettbiblioteket
  7. «Sjarmerende innslag på Phoenix» i Adresseavisen 5. desember 1966 Digital utgaveNettbiblioteket; «Velklingende dametrio» i Nordlys 19. juli 1968. Digital utgaveNettbiblioteket
  8. «Trondhjæmspian spiller igjen», Adresseavisen 11. mai 1974. Digital utgaveNettbiblioteket
  9. Mer info her. Dette avsnittet kan inneholde unøyaktigheter fordi folk har skifta navn. Digital utgaveNettbiblioteket
  10. Digital utgaveNettbiblioteket
  11. «Kvinnelig trio skaffer nord-norske restauranter fulle hus» i Harstad Tidende 9. februar 1962. Digital utgaveNettbiblioteket
  12. Digital utgaveNettbiblioteket
  13. «Velklingede dametrio» i Nordlys 19. juli 1968. Digital utgaveNettbiblioteket
  14. Finnmark Dagblad 31. januar 1980.
  15. Nekrolog signert Randi Nilsen Gunnarsson og Elbjørg Lysvand Arntzen, Adresseavisen 28. august 1991. Digital utgaveNettbiblioteket