 Ada Kramm fotografert i sitt hjem i Tuengen allé 21c i Oslo i 1966. (født Egede-Nissen 24. mars 1899 i Vardø, død 17. desember 1981 i Oslo) var skuespiller, i likhet med seks av sine søsken. Hun hadde et stort og rikholdig rolleregister, og var tilknyttet flere teatre, fra 1934 og ut karrieren var hun ansatt ved Nationaltheatret. Ada Kramm var datter av postmester og politiker Adam Egede-Nissen (1868–1953) og Georga Wilhelma Ellertsen (1871–1959), og ble gift i 1920 med musikeren og dirigenten Hugo Kramm (1890-1958). Les mer …
 Alfred Næss (til høyre), sammen med Rolv Wesenlund og Einar Schanke i 1967. Foto: Leif Høel (Dagbladet)/Norsk Folkemuseum. Alfred Næss (født 30. november 1927 i Vardø, død 30. november 1997 i Oslo) var revyforfatter, i en årrekke tilknyttet hovedstadens revyscener, kanskje mest kjent for sitt langvarige samarbeid med Einar Schanke.
Fra slutten av 1950-årene var Alfred Næss en sentral forfatter i norsk revy, medansvarlig for stoff ved flere Oslo-scener, som Chat Noir og ABC-teatret. Han ble tilknyttet Chat Noir i 1959, under Egil Monn-Iversens sjefstid, men hadde en ordinær jobb ved siden av helt fram til 1966. Han var redaktør ved Norges Industriforbund og tidsskriftet Norges Industri fra 1953 til 1965, og var tilknyttet Universitetsforlagets pressetjeneste 1965-66.
Blant hans viktigste samarbeidspartnere var revyteatersjef Einar Schanke (1927-92), som han fulgte fra Chat Noir til ABC-Teatret. Den første Chat Noir-revyen de samarbeidet om var Ferske fjes i 1957.
Etter oppløsningen av gruppen The Monn Keys, som han skrev for, ble Næss hovedforfatteren bak revyene til Dizzie Tunes, fra 1972 i samarbeid med Yngvar Numme. Han skrev også tekster for revyene til Øivind Blunck og Hege Schøyen i 1990-årene, samt for blant andre Øystein Sunde og Vazelina Bilopphøggers. Næss hadde dessuten hyppige oppdrag for radio og fjernsyn.
Til VM på ski i Oslo i 1966 skrev Næss teksten til Vinter og sne (musikk Sigurd Jansen), fremført av Wenche Myhre. Han skrev også teksten til den stillferdige protestvisen På Enerhaugen, fremført av Arvid Nilssen på Chat Noir i 1960. Les mer …
 Ivar Andreas Nordang. Foto: Hentet fra Studenterne fra 1877 (1902) (født 26. september 1856 i Hjørundfjord i nåværende Ørsta kommune, død 13. februar 1933) var jurist. Han var sorenskriver i Vardø, senere i Nordfjord, før han avsluttet sin yrkeskarriere som sorenskriver i Tune ved Sarpsborg. På 1890-tallet var han dessuten ordfører i Vardø. Ivar Andreas Nordang var sønn av gårdbruker Peder J. Nordang (1798-1870) og Anne Ingeborg Stennæs (1811-1891). Han var først gift, i 1886, med Louise Charlotte Kåsbøll (1864-1890), deretter, i 1891, med Andrea Monsen (1868-1896), og til sist, i 1898, med Betty Klæboe (1868-1953). Les mer …
 Høydølen på prøvetur i 1950. MB «Høydølen» M 47 HØ. Eigarar var Anfinn Skorpen og sønene Olav og Peter Skorpen. Dei budde i Flåver, Herøy kommune der dei hadde kai og sjøhus. Båten var bygd på L/L Vik Båtbyggeri i 1950, men var kvart år attende for slippsetjing og pussing. Denne båten var vide kjend for godt vedlikehald. Båten sine mål står i båtlista for Vik.
Båten var bygd som kryssar på doblingspant, og med halvbakk. Det var for å gje meir høgde i lugaren. Lugarkappe, lukekarm og kaising var i stål, eller jarn som det vart sagt i den tida. Alt jarnarbeid, som dekkshus, beslag, kjølhakar og fjørboltar, for å nemne noko, vart utført på båtbyggeriet. Påbygg på kaising var i tre, rorhusfronten var som vanleg av teak. På «Høydølen» var han skinande blank, takka vere godt vedlikehald. I sildefiska hadde dei spesialsydd presenning som dei festa på rorhusfronten til vern mot sildereista.
Det vert fortalt at Olav ein gong hadde pussa så godt rorhusglasa at Arnfinn trudde glaset var ope då han skulle spytta ut skråa, så det vart rett i ruta. Sikkert heilt krise for han, men til morskap for resten av mannskapet. Båten vart i 1974-75 forlengd til 55,5 fot (engelske). I 1983 fekk han nytt overbygg. Les mer …
| 
