Forside:Vardø kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Vest-Finnmark • Indre Finnmark • Øst-Finnmark
Lebesby • Gamvik • Berlevåg • Båtsfjord • Vardø • Vadsø • Sør-Varanger

Om Vardø kommune
2002 Vardo komm.png
Vardø kommune ligger øst på Varangerhalvøya i Finnmark, og grenser til Vadsø i vest og Båtsfjord i nordvest. Den østre delen av gamle Båtsfjord kommune ble i 1964 overført til Vardø. I tillegg til administrasjonssenteret VardøVardøya har kommunen ett annet tettsted, Kiberg. Vardø ble kjøpstad i 1789.

Fiske er viktigste næringsvei, særlig etter torskefisk og krabbe. Det er også noe industri knytta til fisket, som mekanisk verksted og fiskeforedlingsbedrifter.

Vardøhus festning har røtter tilbake til Håkon V Magnusson på 1300-tallet. Festningen som står i Vardø i dag ble reist i årene 1734 til 1738.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Gerda Karijord 1940
Foto: Fra Arbeiderbladet
Gerda Karijord, født 1884 og død 1960, var forkynner i Misjonsforbundet, pastor i Narvik misjonsmenighet og bestyrer av fiskarheim i Vardø.   Les mer …

Gustav Gottfried Kielland, fotografi i Om Blakers kirker, prester og kirkelige forhold, 1931.
Gustav Gottfried Kielland (1869-1933) var prest. Han ble født på Melby i Skedsmo, og var sønn av utskiftningsformann Hjalmar Christian Kielland (1834-) og Fredrikke Glerup, født Klem (1842-1923). Han begynte å studere teologi i 1887, og ble cand.theol. i 1893.   Les mer …

Alfred Næss (til høyre), sammen med Rolv Wesenlund og Einar Schanke i 1967.
Foto: Leif Høel (Dagbladet)/Norsk Folkemuseum.

Alfred Næss (født 30. november 1927 i Vardø, død 30. november 1997) var revyforfatter, i en årrekke tilknyttet hovedstadens revyscener, kanskje mest kjent for sitt langvarige samarbeid med Einar Schanke.

Familie

Alfred Næss var sønn av distriktslege Aage Næss (1897-1962) og Elna Elisabeth Eide (født 1902). Han ble først gift i 1953 med Anne Marie Dahl (født 1930), ekteskapet oppløst 1955, deretter i 1960 med Marie Elisabeth (Lisbeth) Grønn-Nielsen (1932-1978). Som enkemann giftet han seg i 1995 med Eivor Hilde Midthus (1956- ).

Liv og virke

Næss vokste opp i Vardø. Etter evakueringen av Finnmark kom han til Oslo, hvor han tok examen artium ved Oslo katedralskole i 1947. Han studerte jus 1947–1953, men tok ikke avsluttende eksamen.

Fra slutten av 1950-årene var Alfred Næss en sentral forfatter i norsk revy, medansvarlig for stoff ved flere Oslo-scener, som Chat Noir og ABC-Teatret. Han ble tilknyttet Chat Noir i 1959, under Egil Monn-Iversens sjefstid, men hadde en ordinær jobb ved siden av helt fram til 1966. Han var redaktør ved Norges Industriforbund og tidsskriftet Norges Industri fra 1953 til 1965, og var tilknyttet Universitetsforlagets pressetjeneste 1965-66.

Blant hans viktigste samarbeidspartnere var revyteatersjef Einar Schanke (1927-92), som han fulgte fra Chat Noir til ABC-Teatret. Den første Chat Noir-revyen de samarbeidet om var Ferske fjes i 1957.

Etter oppløsningen av gruppen The Monn Keys, som han skrev for, ble Næss hovedforfatteren bak revyene til Dizzie Tunes, fra 1972 i samarbeid med Yngvar Numme. Han skrev også tekster for revyene til Øivind Blunck og Hege Schøyen i 1990-årene, samt for blant andre Øystein Sunde og Vazelina Bilopphøggers. Næss hadde dessuten hyppige oppdrag for radio og fjernsyn.

Til VM på ski i Oslo i 1966 skrev Næss teksten til Vinter og sne (musikk Sigurd Jansen), fremført av Wenche Myhre. Han skrev også teksten til den stillferdige protestvisen På Enerhaugen, fremført av Arvid Nilssen på Chat Noir i 1960.

Ettermæle

Alfred Næss er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I et intervju med Alfred Næss i forbindelse med hans 70-årsdag, trykket i Aftenposten 26. november 1997, få dager før han døde, uttalte han blant annet:

- I den grad jeg har påvirket den norske humor er det ved å tilpasse den vår egen samtid. Som revyforfatter har jeg ajourført humoren, funnet trekk og trender i tiden som folk kunne kjenne seg igjen i. Vi er blitt kresnere på det meste – også humor. Folk var nok lettere å more før. De kunne kose seg med en vise med tolv vers med samme refreng hver gang. – Prøv det i dag, a! Det er blitt kamp om folks oppmerksomhet. Strømmen av inntrykk krever konsise, korte tekster med et godt poeng.

I sin artikkel om Næss i Norsk biografisk leksikon, skriver Svend Erik Løken Larsen blant annet:

Alfred Næss behersket alle revyens hovedformer – viser, monologer og sketsjer – og hadde dessuten en helt egen spesialitet: parodiske sang- og talekor i høystemte kantater. Han var solid verdikonservativ, men også en skarp kritiker av norsk selvgodhet generelt og rasisme spesielt.

Alfred Næss mottok i 1981 norsk revys høyeste utmerkelse, Leonard-statuetten. I 1997 mottok han Kongens fortjenstmedalje i gull.

Alfred Næss er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo.

Se også

Kilder og referanser


Astrologisk-medisinsk illustrasjon og utgreiing av Ambrosius Rhodius, frå eit upublisert verk frå 1654.
Ambrosius Rhodius (fødd 10. november 1605 i Kemberg, Sachsen, død 1696 same stad) var lege, matematikar, fysikar og astrolog. Frå 1637 var han stadsfysikus (bylege) og professor i Christiania. Han var ein sentral person i det vesle lærde miljøet som var sentrert rundt domkyrkja og katedralskulen der. Han hadde direkte kontakt med vitskapsfolk i fleire europeiske land, og han åtte det som truleg var den største boksamlinga i Noreg i si tid. I 1661 vart Rhodius og kona Anna Fredriksdotter sette i fengsel, og året etter forviste til soning på Vardøhus festning, dømde for injuriar mot makteliten i Christiania - to borgarmeistrar, biskop og lensherre/statthaldar.   Les mer …

Høydølen på prøvetur i 1950.

MB «Høydølen» M 47 HØ. Eigarar var Anfinn Skorpen og sønene Olav og Peter Skorpen. Dei budde i Flåver, Herøy kommune der dei hadde kai og sjøhus. Båten var bygd på L/L Vik Båtbyggeri i 1950, men var kvart år attende for slippsetjing og pussing. Denne båten var vide kjend for godt vedlikehald. Båten sine mål står i båtlista for Vik.

Båten var bygd som kryssar på doblingspant, og med halvbakk. Det var for å gje meir høgde i lugaren. Lugarkappe, lukekarm og kaising var i stål, eller jarn som det vart sagt i den tida. Alt jarnarbeid, som dekkshus, beslag, kjølhakar og fjørboltar, for å nemne noko, vart utført på båtbyggeriet. Påbygg på kaising var i tre, rorhusfronten var som vanleg av teak. På «Høydølen» var han skinande blank, takka vere godt vedlikehald. I sildefiska hadde dei spesialsydd presenning som dei festa på rorhusfronten til vern mot sildereista.

Det vert fortalt at Olav ein gong hadde pussa så godt rorhusglasa at Arnfinn trudde glaset var ope då han skulle spytta ut skråa, så det vart rett i ruta. Sikkert heilt krise for han, men til morskap for resten av mannskapet. Båten vart i 1974-75 forlengd til 55,5 fot (engelske). I 1983 fekk han nytt overbygg.   Les mer …

Flyfoto av festnningen fra 2013
Foto: Timo Noko
Vardøhus festning er et festningsverk i Vardø i Finnmark. Den første festningen på stedet ble grunnlagt allerede under Håkon V Magnusson, tidlig på 1300-tallet. Dagens festning ble anlagt fra 1734 til 1738 for å markere Danmark-Norges kontroll over Nord-Norge og for å forsvare Vardø mot et eventuelt angrep østfra. Festningen, som er utformet som en åttetagget stjerne, ble tegnet av ingeniørkaptein Michael Jansen Sundt. Han ledet også arbeidet med å bygge den, som ble utført av førti mann fra Bergens garnisonskompani og etterhvert også femti fra Trondhjemske garnisonskompani. Inne i skansen ble det reist kommandantbolig, corps de garde, proviant- og materialhus, brygger- og bakerhus, garnisonsbrakke, krutthus og brønn. De største ombyggingene skjedde under Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet. I 1790-åra var festningen så forfallen at det ville blitt svært kostbart å sette den i kampdyktig stand.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Vardø kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Vardø kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler