Arvid Nilssen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Arvid Nilssen i 1957.

Arvid Langbro Nilssen (født 25. desember 1913 i Alvdal, død 24. mars 1976 i Oslo) var skuespiller, mest kjent for sine roller innen revy, med originalt minespill og fremstillinger av små hverdagsmenn. Mest kjent er han kanskje for sin framføring av visa om Enerhaugen fra 1960, som ble skrevet spesielt for ham av Alfred Næss.

Familie

Arvid Nilssen var sønn av stasjonsmester Olaus Nilssen (1864-1953) og Anne Katrine (1869-1952), og var først gift med Kari Hall, ekteskapet oppløst, og deretter, i 1961, med Kari Solveig Henschien (f. 1939), ekteskapet oppløst 1965.

Liv og virke

Faksimile fra Arbeiderbladet 21. oktober 1968; omtale av utdelingen av den første Leonardstatuetten til Arvid Nilssen.

Arvid Nilssens far var stasjonsmester, først i Alvdal, og senere på Høvik i Bærum, hvor han hadde det meste av sin oppvekst. Han forble knyttet til Alvdal, og sto modell for sambygdingen Kjell Aukrusts meieribestyrer Olvar O. Kleppvold, som han også fremstilte i Søndagspostens Flåklypa Radio.

Nilssens karriere innen revy startet i 1935 med russerevyen Russialismen i Tivoli Teater, med etterfølgende engasjement ved høstrevyen Helan gårScala Teater. Han var tilknyttet Chat Noir fra 1937. Gjennombruddet kom med Trikkevisa (Bare trøkk på, bare døtt på) i Det lyder som et eventyr i 1942.

Under krigen fant Nilssen sin sceniske form talsmann for de små menn i samfunnet, med et drag av tragedie og melankoli, blant annet i visa om «Johansen», han som bare egnet seg til å stå i kø. I etterkrigstiden huskes han blant annet for sitt samspill med Kari Diesen, for eksempel gjennom revyvisa Å, Harry. Mest kjent er han likevel kanskje for visa om Enerhaugen fra 1960, spesialskrevet for ham av Alfred Næss.

Med unntak av gjestespill på Edderkoppen forble Nilssen ved Chat Noir hele yrkeskarrieren. Han medvirket dessuten i 24 spillefilmer fra 1938, nesten alltid i små roller.

Midt på 1960-tallet falt Arvid Nilssen ned en kjellertrapp og pådrog seg kraniebrudd med påfølgende langt sykeleie, og han kunne ikke lenger spille teater. Han hadde likevel noen gjesteopptredener i fjernsynet og på film.

Arvid Nilssen mottok revyens hederspris, Leonardstatuetten, i 1968, som den aller første.

Ettermæle

Arvid Nilssen er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

I en nekrolog over Arvid Nilssen i Aftenposten 26. mars 1976 skrev Odd-Stein Anderssen blant annet:

Arvid Nilssen var den yngste av den store revy-generasjon fra det gamle Chat Noir – oppdaget og oppdratt av Victor Bernau mens ånden og viddet fra det klassiske Klingenberg ennå kunne løfte tak. … Han var ekspresjonismens første representant i norsk revy. Som ingen annen kunne han svinge opp med et stoff rent mimisk – så effektfullt at han ble veltalende til og med i aldeles stumme roller. Faget lærte han med den grundighet som tradisjonen krevde i tredveårenes revymiljø, men alt som debutant arbeidet han bevisst med en selvstendig form i viser og sketsjer hvor den halsbrekkende farten og det plutslige utspillet ble de mest gjenkjennelige virkelmidler.

Arvid Nilssen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder og referanser