Isak Saba
Isak Mikal (Mikkel) Saba (født 15. november 1875 i Nesseby, død 1. juni 1921) var en lærer, folkeminnesamler og stortingsmann fra Nesseby.
Som representant for Arbeiderpartiet ble han den første samiske representanten på Stortinget, der han satt for Finnmark fra 1907 til 1912. Også som folkeminnegransker og folkeminnesamler gjorde han en stor innsats for å fremme og bevare samisk kultur.
Saba var nest yngst i en søskenflokk på sju. Hans far, Per Sabbasen var handelsfaktor deler av året på Latnæringen i Nesseby kommune, i tillegg til at familien drev med husdyrhold og fiske. De bodde i Reppen på sørsiden av Varangerfjorden, i Nesseby kommune. Familiens bolig ble restaurert og hører til Varanger Samiske Museums utstilling. Saba ble gift med Marie Holm Saba (født 2. mai 1878, død 28. oktober 1964).
Utdanning og yrkesliv
Etter å ha fullført lærerseminaret i Tromsø var Saba lærer i en periode, før han tok han middelskoleeksamen i Kristiania i 1900. 1902-1903 leste han til artium i Tromsø, men dette ble stoppet av økonomiske grunner. Dårlig økonomi var også grunnen til at hans store ønske om å få studere teologi ikke kunne bli noe av.
I 1905 kom Saba tilbake til Nesseby, hvor han arbeidet som lærer, kirkesanger, og tolk - han tolket prekenene til samisk for den del av menigheten som ikke forsto norsk. I Nesseby satt han i herredsstyret i flere perioder hvor han representerte stedets sosialistiske parti, var viseordfører 1907-1910 og ordfører 1914-1915. Saba regnes som stifteren av Nesseby fisker- og arbeiderforening. Sin første lærerpost hadde Saba i Lebesby, like etter at han var uteksaminert fra seminariet i Tromsø. Seinere var han lærer i Vardø fra 1916, til sin død den 1. juni 1921.
Stortingsmann
Ved Stortingsvalget i 1906 besto valgkretsen Øst-Finnmark av følgende kommuner: Karasjok, Polmak, Nesseby, Nordvaranger, Vardø, Lebesby, Tana og Sydvaranger. Her ble Isak Saba oppstilt som kandidat for Arbeiderpartiet, og vant med god margin over den borgerlige kandidaten Opdahl, som fikk 37,6% av stemmene mot Sabas 55,6%. De øvrige 6,8% var fordelt blant fire andre kandidater.
Folkeminnessamler og skribent
I 1918 fikk Saba en bevilgning på 200 kroner fra universitet til innsamling av folkemelodier, folkesanger og tradisjoner blant samene i Varanger og skoltesamene i Neiden-distriktet. Familie og naboer var de første informantene hans, før han dro på mer omfattende innsamlingsreiser. Materialet etter Saba er i dag oppbevart hos Norsk Folkeminnesamling i Oslo, og omfatter både sagn, eventyr og sanger på norsk og samiske språk, i tillegg til materiale om språk og korrespondanse. Sabas innsamling utgjør den viktigste dokumentasjonen av skoltesamisk kulturarv vi har, og gir et helt unikt bilde av samisk kulturhistorie på tvers av riksgrensene. Da Just Qvigstad utga sitt folkloristiske storverk Lappiske eventyr og sagn i 1927 var ca. 100 av disse innsamlet av Saba.
Saba var en ivrig skribent, og publiserte blant annet i den samiske avisa Sagai Muitalægje, som var redigert og utgitt av hans gode venn Anders Larsen fra Kvænangen kommune i Troms. I 1906 trykket denne avisa Isak Sabas «Sáme Soga Lávlla». Den ble i 1986 gjort til Samefolkets sang.
Kilder
- Eriksen, Leif: Isak Saba, stortingsmannen Hovedoppgave i historie. UiO høst 1975.
- Om Isak Saba på Isak Saba-senterets nettsider
- Isak Saba på Norsk Folkeminnesamlings nettsider