Isak Saba

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Isak Saba. Representerte DNA på Stortinget. Han ble den første same innvalgt på tinget i 1906.
Foto: Ukjent
Isak Mikal (Mikkel) Saba (født 15. november 1875 i Nesseby, død 1. juni 1921) var en samisk lærer og stortingsmann, Han var nest yngst i en søskenflokk på sju. Hans far, Per Sabbasen var handelsfaktor deler av året på Latnæringen i Nesseby kommune, og i tillegg drev de med husdyrhold og fiske. De bodde i Reppen på sørsiden av Varangerfjorden, i Nesseby kommune. Familiens bolig ble restaurert og hører til Varanger Samiske Museums utstilling.

Ungdomstid

Etter å ha fullført lærerseminaret i Tromsø var han lærer i en periode, seinere tok han middelskoleeksamen i Kristiania i 1900. 1902-1903 leste han til artium i Tromsø, men dette ble stoppet av økonomiske grunner. Dårlig økonomi var også grunnen til at hans store ønske om å få studere teologi ikke kunne bli noe av.

Tilbake til Nesseby

I 1905 kom han igjen til Nesseby, hvor han arbeidet som lærer og kirkesanger/-tolk. I Nesseby satt han i herredsstyret i flere perioder hvor han representerte stedets sosialistiske parti, var viseordfører 1907-1910 og ordfører 1914-1915. Saba regnes også som stifteren av Nesseby fisker- og arbeiderforening.

Det som skulle bli samenes nasjonalsang - Same soga laula, sto på første side i Sagai Muittalægje 1. april 1906

Stortingsvalg

Ved Stortingsvalget i 1906 besto valgkretsen Øst-Finnmark av følgende kommuner: Karasjok, Polmak, Nesseby, Nordvaranger, Vardø, Lebesby, Tana og Sydvaranger. Her ble Isak Saba oppstilt som kandidat for Arbeiderpartiet, og vant med god margin over den borgerlige kandidaten Opdahl, som fikk 37,6% av stemmene mot Sabas 55,6%. De øvrige 6,8% var fordelt blant fire andre kandidater.

Læreren

Sin første lærerpost hadde Saba i Lebesby, like etter at han var uteksaminert fra seminariet i Tromsø. Seinere var han lærer i Vardø fra 1916, til sin død den 1. juni 1921. Han fungerte også som kirkesanger og tolket prekenene til samisk for den del av menigheten som ikke forsto norsk.

Grunnforskning

I 1918 fikk han en bevilgning på 200 kroner fra universitet til innsamling av folkemelodier, folkesanger og tradisjoner blant samene i Varanger og skoltesamene i Neiden-distriktet. Han hadde da representert Øst-Finnmark på Stortinget i seks år og var nominert på ny i 1918. Avisa Folkeviljen meldte at det var gode utsikter til å gjenerobre denne kretsen, noe som ble med det lønnlige håp.

Folklore

Da Just Qvigstad utga det første folkloristiske storverk Lappiske eventyr og sagn i 1927 var ca. 100 av disse innsamlet av Saba.

En aktiv mann

Isak Saba var meget aktiv på mange felter. Hans aktivistiske skriverier er framhevet av Anders Larsen, men han var plaget av dårlig helse. Når man tar dette i betraktning gjør det ham enda mer imponerende. Han var med på arkeologiske utgravninger, og gjorde verdifulle gravfunn der kranium og redskaper fra den arktiske steinalder i Finnmark var noen av «trofeene».

Skribenten

Isak Saba var en ivrig skribent, og sendte ofte saker inn til den samiske avisa Sagai Muitalægje, som var redigert og utgitt av hans gode venn Anders Larsen fra Kvænangen kommune i Troms. I 1906 trykket denne avisa Isak Sabas «Sáme Soga Lávlla». Den ble i 1986 gjort til Samefolkets sang. Lytt til sangen: [1]

Kilder

  • Om Isak Saba på internett:[2]
  • Avisa Folkeviljen 4. juni 1918
  • «Partiveven» [3]
  • Eriksen, Leif: Isak Saba, stortingsmannen Hovedoppgave i historie. UiO høst 1975

Eksterne lenker