Egil Monn-Iversen
Egil Ragnar Monn-Iversen (født 14. april 1928 i Oslo, død 7. juli 2017) var musiker, komponist, arrangør, kapellmester, musikk-, film- og teaterprodusent, en av de mest innflytelsesrike i sin generasjon.
Familie
Egil Monn-Iversen var sønn av hovedkasserer Rudolf Johannes Iversen (1895–1966) og Elvira Constanse Monn (1896–1990). Han ble gift i 1951 med sanger og skuespiller Sølvi Wang (1929–2011).
Liv og virke
Egil Monn-Iversen vokste opp i Oslo i en musikkinteressert familie, og begynte tidlig med musikkundervisning. Han fikk skolering i arrangement og instrumentasjon hos Sverre Bergh på Musikkonservatoriet og tok privattimer hos blant andre Hugo Kramm og Robert Levin. Jazz ble etter hvert hovedinteressen, og han ble tidlig leder for flere ensembler. Ved siden av musikkinteressen tok han examen artium i 1947 og handelsgymnaset i 1949.
Monn-Iversen startet i 1948 vokalgruppen The Monn Keys, som platedebuterte i 1951. Gruppen besto opprinnelig av hans kone, Sølvi Wang, samt Nora Brockstedt, Per Asplin, Oddvar Sanne og Fredrik Conradi. I 1954 fikk gruppen tilbud om å opptre på Chat Noir fra Jens Book-Jenssen, med Monn-Iversen som kapellmester. The Monn Keys endret senere besetning, da Conradi ble erstattet av Arne Bendiksen og Brockstedt sluttet i 1956. Gruppen ga ut flere plater.
Monn-Iversen var Chat Noirs direktør mellom 1959 og 1964. I 1957 hadde han også opprettet selskapet Egil Monn-Iversen A/S, som omfattet plateutgivelser musikkforlag, konsertbyrå, og revy- og filmproduksjon. Etter filmene Operasjon Løvsprett (1962) og Operasjon Sjøsprøyt (1964) ble The Monn Keys oppløst.
Egil Monn-Iversen fortsatte som arrangør for en rekke norske artister, og mellom 1964 og 1998 var han fast tilknyttet NRK som arrangør og musikalsk leder. Han virket også som komponist, og skrev en rekke filmmelodier, blant annet til tekster av Erik Diesen, Alfred Næss og Bjørn Sand og Klaus Hagerup, og annen musikk for kortfilm, radio og fjernsyn. Han tonesatte også tekster av Alf Prøysen, Erik Bye, Jakob Sande og Otto Nielsen. Hans produksjonsselskap laget i alt rundt 20 spillefilmer.
Monn-Iversen arbeidet mye med egen og andres scenemusikk, særlig ved Det Norske Teatret fra 1963. Han sto bak en rekke originalskrevne musikaler bygget over litterære klassikere, blant annet i samarbeid med Harald Tusberg, som Johan Falkbergets Bør Børson jr. (1972), og Oskar Braatens Ungen (1973).
Egil Monn-Iversen var styreformann i Den norske Opera i 15 år. Han var musikalsk ansvarlig for OL på Lillehammer i 1994, herunder åpnings- og avslutningsseremonien, med bruk av en rekke ulike komponister, men han komponerte selv inntogsmusikken.
Monn-Iversen mottok Aamotstatuetten i 1967, Hulda Garborgs minnepris i 1972 og Spellemannprisens hederspris i 1973. I 1998 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Ettermæle
I en nekrolog over Egil Monn-Iversen i Aftenposten 10. juli 2017 beskrev film- og tv-produsenten Stein Roger Bull ham slik (utdrag):
| I hverdagen kunne hans litt sky og ordknappe stil skjule et varmhjertet menneske med stor toleranse og støtte til medarbeidere som i perioder hadde problemer, og han var alltid tilgjengelig hvis vi hadde behov for råd og var forbilledlig rask og klar i tilbakemeldingene. Samtidig var han ufravikelig til kravet om kvalitet. Godt nok var for ham aldri godt nok. Vi burde kunne bedre. De samme krav han satte til seg selv overførte han til oss. ... Hans kynisme var fryktet. Han profesjonalisme beundret. Vi har mistet en av Norges mest allsidige kulturpersonligheter gjennom tidene. | ||
Egil Monn-Iversen er gravlagt på Nordre gravlund i Oslo sammen med sin kone, Sølvi Wang, og hennes foreldre.
Kilder
- Larsen, Svend Erik Løken: Egil Monn-Iversen i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 8. april 2021 fra https://nbl.snl.no/Egil_Monn-Iversen
- Hvem er hvem?. Utg. Kunnskapsforl.. 1994. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Aftenposten 10. juli 2017: nekrolog over Egil Monn-Iversen av film- og tv-produsenten Stein Roger Bull.