Per Asplin
Per Wilhelm Asplin (født 10. august 1928 i Tønsberg, død 9. oktober 1996 i Oslo) var sanger, skuespiller, musiker, komponist og dramatiker. Han hadde en variert karriere som spente fra jazzbaserte soloframføringer til teater- og filmroller, og han var medlem av gruppen The Monn Keys. Særlig kjent ble han for sitt arbeid for barn, blant annet for musikalen Putti Plutti Pott og Julenissens skjegg.
Familie
Per Asplin var sønn av Konrad Asplin og Thordis Olsen, og ble gift i 1954 med Unn Alfhild Saxlund (1933-1995). De hadde fire barn, blant disse skuespilleren og artisten Caroline Waters (f. 1966).
Liv og virke
Per Asplin tok eksamen som musikklærer ved Musikkonservatoriet i Oslo i 1952.
Han debuterte som sanger i Tønsberg i 1942, og som jazzmusiker i Oslo i 1948. Mellom 1951 og 1964 var han medlem i gruppen The Monn Keys. Sin første soloplateinnspilling gjorde Asplin i 1952 .
Per Asplin var aktiv som revyskuespiller fra 1954, og spilte i flere teatermusikaler. Som filmskuespiller spilte han blant annet i soldatkomedien Operasjon Løvsprett (1962) og i oppfølgeren Operasjon Sjøsprøyt (1964).
Asplin opptrådte som soloentertainer til eget pianoakkompagnement, og både som musiker og sanger var han sterkt jazzpåvirket.
Hele livet arbeidet han dessuten med musikk og teater for barn. Mellom 1958 og 1963 spilte han inn tre barneplater. Han deltok på urfremføringen av forestillingen Folk og røvere i Kardemomme by (1956) av Thorbjørn Egner, og han var både Trikkeføreren og Barbereren i plateversjonen fra 1977.
Hans barnemusikal Putti Plutti Pott og Julenissens skjegg ble opprinnelig utgitt i bokform i 1969, og urfremført i NRK fjernsynet til jul i 1970, senere satt opp på teater. Fra 1975 arbeidet han med eventyrkonseptet Jeg fant, jeg fant, basert på Asbjørnsen og Moes folkeeventyr.
Fra midten av 1960-tallet var Per Asplin bosatt i Holmenveien 32 i dagens bydel Vestre Aker i Oslo.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 31. oktober 1996 skrev Arne Langeland blant annet:
| Som kunstner var Per Asplin rikt utrustet. Som musiker spilte han på mange instrumenter, som skuespiller på mange strenger. Vi husker ham som jazzmann og sanger fra Havna på Tjøme de første etterkrigsårene, senere med The Monn Keys og Chat Noir, “Operasjon Løvsprett”, “Fantastics” og “West Side Story”. Hans talenter kom til full utfoldelse i bredden. Per Aspilin var en glitrende underholder, en gudebenådet entertainer, til uendelig glede for hans store publikum – og for hans nære venner. Per var kanskje aller best når han satt ved pianoet en sen aftenstund i en engere krets og spilte småstubber fra jazzens gullalder. | ||
Per Asplin er gravlagt på Ris kirkegård i Oslo.
Kilder og referanser
- Aftenposten 31. oktober 1996, nekrolog av Arne Langeland.
- Svend Erik Løken Larsen om Asplin i Norsk biografisk leksikon.
- Adressebok for Oslo 1960-61. Asplin er her oppført på adressen Uranienborgveien17
- Adressebok for Oslo 1970-71 Asplin er her oppført på adressen Holmenveien 32
- Per Asplin i Historisk befolkningsregister.