Robert Levin

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Robert Levin (til høyre) sammen med Kjell Bækkelund i 1961.
Foto: Åsgeir Valldal (Dagbladet)/Norsk Folkemuseum

Robert Jacob Levin (født 7. juni 1912 i Kristiania, død 29. oktober 1996) var pianist og musikkpedagog med en variert karrière. I 1973 ble han den første rektoren ved Norges musikkhøgskole, hvor han også var professor.

Familie

Robert Levin var sønn av handelsmann David Levin (1882–1936) og husmor Marie Scheer (1885–1954) og ble gift i 1938 med Solveig Margrethe Bernstein (f. 1914). Han var far til journalisten Mona Levin (født 1939) og musikkpedagogen Sidsel Levin (født 1944).

Liv og virke

Faksimile fra Aftenposten 27. januar 1932: Utsnitt av omtale av debutkonserten til Robert Levin kvelden før.

Robert Levins foreldre og besteforeldre, av jødisk herkomst, kom til Norge fra Russland (dagens Litauen) rundt 1900. Han vokste opp på Grünerløkka i Kristiania. Ved folketellingen i 1910, et par år før Robert Levin ble født, var foreldrene bosatt i Markveien 59.

Levin viste tidlig interesse for musikk, og som 12-åring begynte han hos klaverpedagogen Nils Larsen, som var hans lærer i 12 år. Musikkteori studerte han bare i kortere perioder, blant annet hos Gustav Lange mellom 1926 og 1928. Levin spilte ved en rekke restauranter og Kristiania-scener, og var også kinopianist, før han 26. januar 1932 fikk sin seriøse debut i Universitetets Aula i Oslo.

Etter debuten spilte Levin i flere større restaurantorkestre. Han ble også tidlig studiomusiker både for plateselskapet Brødrene Johnsen A/S og NRK.

Da politiet høsten 1942 slo til mot de norske jødene, flyktet Levin til Sverige, hvor han ble resten av krigen. I Sverige samarbeidet han med en rekke norske og svenske kunstnere, og la grunnlaget for en karriere som akkompagnatør og kammermusiker.

Etter krigen innledet Robert Levin en lang karrière som konsert- og studiopartner for både nasjonale og internasjonale sangere og musikere. I 1970 ble han engasjert som lærer i interpretasjon ved Musikkonservatoriet i Oslo, og i 1973 ble han utnevnt til dosent (fra 1977 professor) ved den nyetablerte Norges musikkhøgskole. Han var også rektor ved Norges musikkhøgskole mellom 1973 og 1980.

Robert Levin hadde en rekke verv innen norsk kulturliv. Han var blant annet medlem av Kringkastingsrådet 1965–1973, styremedlem i NOPA (Norske Populærautorer) 1950–1996 og Filharmonisk Selskap 1965–1980.

Ettermæle

Robert Levin er gravlagt på Helsfyr gravlund, den jødiske delen av Østre gravlund i Oslo.

I et lengre minneord over Robert Levin i Aftenposten 31. oktober 1996 skrev Jan E. Hansen blant annet:

På en måte hadde Robert Levin vært pionér hele livet. Han var gutten som lærte pianoet å kjenne ved å akkompagnere sin søsters barnesang hjemme hos bestemor. Han var den ikke særlig velhavende innflytterfamiliens sønn som foreldrene skjenket all mulig tro og trening når det gjaldt å velge musikkens vei, en uvanlig prioritering i deres sosiale situasjon den gang. Han var den klassiske klaverdebutanten som livnærte seg av å spille til dans, i revyteatre, på bar og kafé. Han var en forkjemper for utøvende musikeres kår, for musikkens offentlige spillerom overhodet, og var selvsagt en av de fremste pådriverne for en akademisk musikkutdannelse.

Robert Levin er gravlagt på Helsfyr gravlund i Oslo (den jødiske delen av Østre gravlund). Gravminnet har påskriften Han levde i kjærlighet til musikken og medmennesket.

Levin ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1972 og han fikk kommandørkorset i 1985.

Kilder og referanser