Tromsø bibliotek
Tromsø bibliotek er Tromsø kommunes eldste kulturinstitusjon. Når det første kommunale biblioteket så dagens lys, er litt usikkert. Det finnes forhandlingsprotokoller for Tromsø Almuebibliotek fra 1854, men det er ikke starten. Biblioteket kom tidlig i gang, kanskje allerede på 1830-tallet, da en bølge av biblioteketableringer gikk over landet. Dagens Tromsø bibliotek og byarkiv regner sitt etableringsår som 1871, da gikk Tromsø kommune og Tromsø sparebank sammen om å danne Tromsø kommunale bibliotek.
Forløperne
Tromsø er en ung by, grunnlagt i 1794, men alt i 1806 ble leseselskapet ”Enigheden” startet, etter mønster av en engelsk klubb, med mange lover og regler. Det raknet imidlertid raskt, dels på grunn av uenighet, dels fordi husverten, handelsmann Hans Peder Lorch, omkom da jekten hans, «Tromsø Prøve», gikk ned på jomfruturen fra Trondheim i des. 1806. På denne tiden hadde Tromsø ca. 150 innbyggere.
Da kanselliråd Johannes Henrichsen Aas (1770-1822) kom hjem fra stortinget 1815-16, tok han fatt i saken og stiftet ”Tromsø Læseselskab” i 1818. Det nye selskapet viste seg levedyktig en periode, men «der fantes neppe kræfter der med synderlig interesse kunde ta seg af saken» (K. Pettersen).
Det var først med «Tromsø skole» i 1832, et første forsøk på å etablere en høyere utdanning i byen, at saken skjøt fart. Skolens rektor, den senere stortingsmann Ulrich Fredrik Lange, engasjerte seg sterkt. Samlingen vokste og man inngikk en avtale med en av byens eldre kjøpmenn, P. Hanssen sr., han tok jobben som bibliotekar og skaffet samlingen lokaler i sitt eget hus, alt gratis. Franskmannen Xavier Marmier (1808-92), medlem av «Recherche»-ekspedisjonen, var imponert og forteller at selskapets boksamling i 1837 talte 1.1oo bind.
Ved juletid 1860 ble det stiftet et nytt selskap, ”Læseforeningen”, med rektor Johannes Steen, den senere statsminister, som en av de ledende. Medlemstallet var nær 60 i mars 1861. Men tilslutningen ble ikke som ventet, og høsten 1862 gikk ”Læseforeningen” sammen med det gamle «Tromsø Læseselskab» til én forening. Tross alle anstrengelser avgikk selskapet ved en stille død i 1868-69. Bøkene var spredt for alle vinder og ville kanskje gått tapt, om ikke foged Martinus Nissen Drejer (1808-72) og adjunkt Karl Pettersen (1826-90) hadde reddet dem. De fikk tilsagn om støtte fra Tromsø sparebank og kommunen, og lyktes med å etablere ”Tromsø kommunale bibliotek”. Det første styremøtet ble avholdt 12. mai og 7. oktober 1871 åpnet utlånet i Læseselskabets gamle lokaler i Sjøgata 16. Grunnstammen var Læseselskabets bøker sammen med foged Drejers etterlatte bibliotek som ble ervervet i 1872. Den første bibliotekar var lærer Torkild Olsen Fosse (1828-1902).
De første årene
Fra starten slet biblioteket med dårlige lokaler. Dette ble tatt opp av styret gjentatte ganger. Man forsøkte å komme inn i en skole, man forsøkte å overta det gamle prestekontoret, alt til ingen nytte.
Biblioteket ble populært og styret ba formannskapet se på situasjonen. ”Det kan ikke være tvivl underkastet, at det, om det omfattes med samme interesse som hidintil, må kunde, inden en ikke fjern fremtid, voxe seg op til en betydningsfuld anstalt for vor kommune.”
I 1874 hadde biblioteket 5-6.000 bind. Utlånet var på 1.641 bind, eller ca. 46 i hver utlånstime. ”Et glædelig tegn er det at antallet låntagere af arbeiderklassen er i stadig tilvekst”.
I 1878 flyttet biblioteket inn i nye lokaler i Grand hotell i Storgata 44. «I sær er det heldigt, at man har fått et eget utlånsværelse, hvormed man har kundet tilendegjøre den uskik, at den låntagende selv gikk og utsøkte seg bøker fra boksamlingen.» I 1894 ble biblioteket oppsagt og det flyttet tvers over gaten, til 2. etg. i baptistmenighetens forsamlingshus i Strandskillet 2. Det var heldig, for i 1900 brant Grand hotell.
1900-20
I 1902 ble det vedtatt å opprette en egen avdeling for trykksaker fra Tromsø, et viktig bidrag til det som senere ble den lokalhistoriske samlingen.
Samtidig beslutter man «at innlegge elektrisk lys, dog under forutsetning av at formannskapet innvilger i at man bare betaler kr. 3,5o pr. lampe pr. år beregnet ut i fra 200 timer brændetid pr. lampe i året. Man ansøker sparebanken om tilskudd til installasjon.»
I 1906 ber man «sparebanken om et ekstraordinært tilskudd, ut over de vanlige kr. 300, til at bestride utgiftene til nyinnbinding efter den under fjorårets difteriepidemi av sundhedskommisionen påbudte desinfektion.»
Man besluttet dessuten «at indgå til sparebankens direktion med forestilling om at der i bankens påtænkte nye bygning bliver indrettet lokale til kommunebiblioteket.»
I 1912 sto 1. byggetrinn av Tromsø Sparebanks nybygg i Storgata 65 klart. Biblioteket flyttet inn i 2. etg. og ble der i 60 år. Ambisjonene var store: Bibliotekaren ble pålagt «at kassere smudsige og defekte eksemplarer fra samlingen», man skulle øke innkjøpet av nye bøker, lokaler til ny lesesal skulle innredes. - Krigen forpurrer planene, den nye lesesalen åpnet ikke før i april 1919.
1920-årene
1920-tallet starter optimistisk med et budsjettforslag på 10.ooo kr., det høyeste forslaget de neste 20 årene. Utlånet økte kraftig: til 14 000 (1924), 19 000 (1925), 29 000 (1926). Biblioteket hadde 4 000 lånere av en befolkning på 10 000.
I 1925 slo den økonomiske krisen inn for fullt og bankens bidrag falt bort. Da besluttet man å nekte adgang til leseværelset for barn under 15 år. Videre ble utlån av bøker til barn under 15 nektet, med mindre de bragte skriftlig rekvisisjon fra hjemmet.
I 1926 vedtas det at utlån til barn i alderen 12-15 år skal skje 1 time ukentlig, på torsdager, i 1 time før ordinær åpningstid. Man besluttet å innføre mulktsystem med 10 øre i overtidsbetaling/dag/bok ut over 3 uker. Med glede registreres det at man har fått gave på kr. 1 251 fra dagbladet Tromsø, overskuddet fra avisens 17. mai-nummer.
For hvert år reduseres budsjettene. Forslag 1928/29: kr. 5 130, kommunen bevilget kr. 3 000, men pr. 1/7 hadde biblioteket bare kr. 1 500 å rutte med. – Leseværelset må fremdeles holdes lukket. Styret besluttet å gjøre bibliotekaren oppmerksom på at verken bibliotekets økonomiske forhold eller lokaler gjorde det forsvarlig å følge systemet med åpne hyller. Det lånende publikum burde derfor ikke gis tilgang til reolene.
I 1929 var lønnsutgiftene nede i kr. 1 000. Man behandlet tilbud fra bibliotekar Essendrop Ottesen om gratis inspeksjon på leseværelset alle dager hvis dette tillates holdt åpent.
1930-årene
I 1931 besluttet styret: Å utsette ansettelse av assistent. - Å søke større bidrag fra byens legater. - Å sløyfe utlån til barn under 15 år. - Å holde biblioteket åpent 4 ganger ukentlig. Systemet med åpne hyller beholdes ”inntil videre”.
Som styre for 1932-34 ble valgt lektor Nils A. Ytreberg, frk Borghild Krane og rektor Stav, med Ytreberg som formann. - Borghild Krane, bibliotekar, senere forfatter, lege og psykolog, var den første kvinne som kom inn i bibliotekets styre og stell.
I 1934: Styret orienterte bibliotekaren om den økonomiske stillingen og oppsier ham betvinget fra 1. jan 1935. Lokalene i banken kan man ikke si opp da man ikke vet hvor man skal gjøre av samlingene. Det kom spørsmål fra formannskapet om man kunne flytte biblioteket til Nordre skole (Skippergata 35). Dette diskuteres, men styret går mot dette da man ønsker sammenhengende lokaler, ikke spredt på flere etasjer. – Styret mener også at leien man nå betaler, kr. 4,50 pr kvm, er meget rimelig (dvs. at med husleie på kr. 700 leier man ca. 155 kvm) – Det er dessuten mye tryggere i en murbygning.
I 1935 besluttet styret å forsøke å få avisene i byen til å sette i gang kronerulling til fordel for biblioteket. Biblioteket får overskuddet fra kinoens reklameinntekter. Kronerullingen har tydeligvis også kommet i gang, man håper på 400 kr. - Bibliotekar og klokker Essendrop Ottesen døde 26. juni 1935.
Thorstein Berg Larsen
Instruks for ny bibliotekar ble vedtatt. Stillingen ble utlyst med søknadsfrist 5. september 1935. Det var 17 søkere. Innstillingens nr. 3, student Thorstein Berg Larsen, fikk stillingen. Den unge Th. Berg Larsen var den første fagutdannede bibliotekar i Nord-Norge, med utdanning fra Danmark og praksis fra Deichmanske bibliotek i Oslo. Tromsø bibliotek ble også det første biblioteket nordpå med en systematisk katalog bygd på Dewey.
Samme høst vedtas instruks for utlån. Av punktene: Alle skatteborgere i Tromsø som har fylt 21 år kan låne. - Andre låntakere må stille kausjon som godkjennes av bibliotekaren, eller deponere kr. 10 som tilbakebetales når lånekortet leveres inn. - 2 bøker kan lånes ad gangen. Utlånstid 3 uker. - 10 øre pr. bok pr. dag i overtidsbetaling. - Barn under 15 år har ikke adgang til de åpne hyller Man besluttet å sende inn ansøkning om centralbibliotekbevilgning hvis formannen fant instruksene slik at det var forsvarlig å søke, slik stillingen nu var.
Tromsø sparebank ga beskjed om at biblioteket kunne vente å få oppsigelse av lokalene med 1 måneds varsel.
Ny formann: journalist Sverre Larsen. Han og biblioteksjef Berg Larsen skulle følge hverandre gjennom mer enn 40 år. I 1937 bestemte styret å undersøke om biblioteket skulle overta en del av kommunens arkiv. Bibliotekaren skulle se på muligheten for å opprette en musikkavdeling. Han skulle også henvende seg til bibliotek i andre byer for å søke å dra nytte av andre biblioteks arbeidsmåter. Spørsmålet om anskaffelse av skrivemaskin ble utsatt pga. den økonomiske situasjonen. Om budsjettforslaget for 1938: ”Som man vil se er forslaget en del høiere enn inneværende års budsjett. Man ber ikke om mer penger til innkjøp av bøker fordi dagens samlinger ikke er verdifulle, tvert i mot, samlingene er meget verdifulle, men bare som museumssamlinger, ikke som utlånsbibliotek, der er de tvert i mot meget slette og ikke noe byen kan være bekjent av.» - ”Bibliotekets skjønnlitterære samling er utillatelig slett – avdelingen for faglitteratur er meget dårlig – praktisk talt verdiløs for annet enn historiske studier.” Biblioteket får nå omtrent ½-parten av kinoens reklameoverskudd – vil gjerne ha det hele.
Styret satte seg som mål at når byen feiret 150 års jubileum i 1944 skulle biblioteket ”være i en forfatning at man ikke skal behøve å snakke om noe annet hvis noen skulle be om å få se biblioteket”.
Styret har fått gjennomslag i kampen for å øke det kommunale budsjettet, og innkjøp og utlån har økt rekordaktig. Fra årsmeldingen for 1938: Utlånet har steget med 40%, det tyder på at biblioteket er i ferd med å ”vinne den tillit og søkning blant byens befolkning som det dessverre så sørgelig har manglet i lengre tid”.
I 1939 var den økonomiske krisen over med et budsjett på kr. 10.6oo, derav 4.2oo i lønn og 3.675 til bøker og tidsskrifter. En avtale om opprettelse av Sentralbiblioteket for Nord-Norge vedtas, der bibliotekene på Tromsø museum og Holt blir støttebiblioteker for sentralbiblioteket. Formelt opprettet fra 1. juli 1939.
I 1940 overtok tyskerne Tromsø sparebank og biblioteket måtte flytte til Tromsø museum. Her var det lite plass og ikke åpne hyller.
Etterkrigsårene
Biblioteket gjenåpnet i sine gamle lokaler i Tromsø sparebank onsdag 6. feb. 1946. Da hadde det vært stengt siden feb. 45 da de mistet lokalene på museet. I banken ble det kamp om plassen: ”Styret er kjent med at det er på tale at Husfordelingsnemda vil beslaglegge til kontorer de rommene i sparebankens bygning som marinen nå har og som biblioteket sommeren 45 fikk avtale med banken om å overta når de ble frigitt.” - Styret sendte en lang begrunnelse til formannskapet – ” Man er fullt oppmerksom på den vanskelig stilling disse kontorene er i, …» (1947). Dette gikk tydeligvis bra, man satset derfor på å utvide lokalene i sparebanken snarest. Inntil bibliotekaren får brukbar leilighet får han leie et av de rom biblioteket har fått overlatt (hjørnerommet mot sør-vest) for en leie av 50kr /mnd. Men faren var ikke over, i 1948 behandlet styret «Sak vedr. avståelse av lesesal og magasiner til Fiskeribanken». For en periode på 4-5 måneder. Styret protesterte heftig, men ”for så vidt kommunen trods dette ser seg nødt til å overlate disse lokalene til Fiskeribanken – så må dette skje under forutsetning av at det skaffes leilighet til bibliotekaren. – Og Berg Larsen gjorde det klart på møtet at dersom banken ikke flyttet ut når de skulle så ville han trekke seg fra stillingen og ikke ta ansvaret for bibliotekets drift. Samtidig fikk biblioteket mer penger fra kommunen og lyste ut 2 stillinger. Bibliotekaren må meddele at de ikke har fått noen søkere til stilingene. I løpet av høsten flyttet Fiskeribanken ut og bibliotekaren fikk seg leilighet.
Kolsrudsamlingen
Teologiprofessor Oluf Kolsrud, også regnet som sin tids lærdeste humanist og største boksamler, døde i 1945. Hans samling besto av ca. 25.ooo bind og var forsikret for kr. 120.ooo. Etter sterkt påtrykk fra overbibliotekar Wilhelm Munthe ved Universitetsbiblioteket i Oslo kom samlingen til Tromsø. Argumentet var å sikre samlingen som en grunnstamme for et vitenskapelig bibliotek i Nord-Norge, noe som da ikke fantes. Mye av samlingen ble også overført til det nye Universitetet i Tromsø da dette ble etablert 20 år senere.
1950/60-årene
Disse opplevdes som en stor ekspansjonsperiode på mange felt. I 1953 fikk man som første bibliotek i landet egen filmavdeling. På 1960-tallet tas det mange skritt framover i kommunen: Tromsøbrua gjorde øya landfast i 1960, 1. januar 1964 ble Tromsø kommune slått sammen med nabokommunene Tromsøysund, Ullsfjord og deler av Hillesøy. Samme år åpnet den nye flyplassen. Fra å være en mikrokommune i utstrekning ble man nå landets største bykommune med 2 500 kv.km. og folketallet vokste fra 12 000 til 32 000. De tidligere hovedbibliotekene i de sammenslåtte kommunene blir nå filialer av Tromsø bibliotek.
Behovet for større lokaler ble mer prekært både for folkebiblioteket og sparebanken. Banken løste sitt problem ved å si opp biblioteket, kommunen vedtok å bygge nytt hovedbibliotek for å løse sitt.
Arkitektkonkurranse ble utlyst i januar 1968. Det kom inn 55 utkast og vinner var arkitekt Fredrik Chr. Prøsch i Trondheim.
Saken kom så langt at arkitekten kom til byen og spaden skulle settes i jorda. Da fikk kommunen kalde føtter. I 1968 ble det også vedtatt at Tromsø skulle få sitt universitet og det medførte atskillige kommunale kostnader. Bibliotekplanene ble skrinlagt. – I ettertid kan man være glade for at det gikk slik. Planene gikk nemlig ut på å rive den gamle rådstua, Vestregata 48, og bygge nytt bibliotek der. Det hadde vært et stort tap for byen.
1970/80-årene
Men ut av banken måtte man, og resultatet ble et midlertidig lokale i Storgata 118, der Odd Fellow Ordenen reiste et forretnings/kontorbygg i 1972. Der leide man ca. 500 kvm, fordelt på 3 etg.
I 1978 døde Thorstein Berg Larsen, etter mer enn 42 år som biblioteksjef. Han fortjener mye ros for sin innsats for Tromsø bibliotek, ikke minst ved å bygge opp den beste lokalhistoriske/arktiske samlingen i noe folkebibliotek. Barne- og ungdomsavdelingen var en av landets beste ved hans bortgang.
I årene som fulgte ble de «midlertidige» lokalene mer og mer permanente. Gradvis ekspanderte biblioteket i bygget og la etter hvert beslag på over 1 700 kvm fordelt på 5 etasjer. Samtidig var det en stadig jakt på nye løsninger. På midten av 1980-tallet vedtok politikerne å bygge nytt rådhus ved bruhodet, der var biblioteket sentralt plassert i 1. etg. Det viste seg å bli for dyrt, planene ble skrinlagt.
Fram mot århundreskiftet var det knapt et bygg av noen størrelse i Tromsø sentrum som ikke ble vurdert som hovedbibliotek; Den fine brygga som rommet Ungdommens hus, de gamle fabrikklokalene til Nord-Norges salgslag, brannstasjonen. Ingen av dem egnet seg, eller det ble for dyrt å bygge om.
Filialer, barn og bokbuss
Da håpet om nytt hovedbibliotek ble skrinlagt rundt 1970, la biblioteksjefen og styret nye planer. Tromsø hadde fått sin første drabantby, Mortensnes/Håpet, og flere var under planlegging. Resultatet ble en strategi om at alle nye bydeler skulle ha en bibliotekfilial. Mortensnes filial ble åpnet i 1975, Kroken filial i 1980, det ble leid lokaler til Stakkevollan filial i 1985. I tillegg var de gamle hovedbibliotekene i Tromsøysund (Tromsdalen), Ullsfjord (Sjursnes) og Hillesøy (Brensholmen) omgjort til filialer ved kommunesammenslåingen. I Lakselvbukt ble en avdeling åpnet sammen med skolen.
Den økonomiske krisen som hindret byggingen av nytt rådhus på 1980-tallet satte også en stopper for de ekspansive planene for filialene. Biblioteket klamret seg til over 3oo kvm på Stakkevollan i mer enn ti år, men klarte aldri å skaffe driftsmidler. Lokalene endte som treningssenter for ansatte i renovasjonen. - Og på 1990-tallet kom det ytterligere innstramminger. Til slutt ble Mortensnes filial lagt ned i 1997, også fordi skolen ønsket lokalene.
Samtidig ble det satset sterkt på å utvikle et tilbud til barn, det hadde vært ikke-eksisterende i sparebanken. Styrelederen, nå redaktør i avisa «Tromsø», Sverre Larsen, unnlot aldri å skrive en leder om viktigheten av bibliotektilbud til barn. En egen barneavdeling ble etablert i underetasjen og denne vokste raskt under ledelse av bibliotekar Anne-Marie Hansen. I løpet av få år ble de 4 ansatte. Den sterke stillingen som arbeidet med barn fikk på 1970-tallet kan fremdeles merkes i dagens bibliotek.
I tråd med dette søkte, og fikk, Tromsø bibliotek Statens bibliotektilsyns prosjekt med bokbussdrift for barn og ungdom i 1992. Etter mange forsinkelser kom bussen i gang i 1993, praktfullt håndmalt av Iben Sandemose. Dessverre ble gleden kortvarig, på sin siste tur sommeren 1996 ble bussen totalskadd i Tromsøtunellen. Ny buss kom i drift i 1998, også denne dekorert av Iben Sandemose. 3. generasjon barnebokbuss ble satt i drift ved årsskiftet 2017/18 til glede for barn i distriktet i Tromsø og i de nærmeste nabokommunene.
Innføringen av IT
Datateknologi og bibliotek er som hånd i hanske. Store mengder opplysninger om forfattere, titler, emner, utlån og lånere skulle registreres, sikres og kombineres. Tromsø bibliotek gjorde sin første, spede forsøk på 1980-tallet, men satset for fullt med registrering i systemet Bibliofil fra 1992. I 1994 ble alle gamle kortkataloger og det fotografiske utlånssystemet avviklet. – Den nye teknologien trakk også til seg flere brukere, biblioteket ble sett på som moderne. Utlånet økte fra 180 000 i 1991 til 310 000 i 2000. Gratis internett-tilgang fra 1996 hjalp godt på.
Nytt bibliotek
En interpellasjon til kommunestyret i mai 1995 om å samle de kommunale administrative enhetene på et sted, samtidig som Tromsø kino fremmet ønske om et flerkinoanlegg, førte til at kommunestyret fattet vedtak om å utrede hvordan rådhuskvartalet best kunne bygges ut. Utredningen ble lagt fram i februar 1998, og den viste mulighet for utbygging av både nytt flerkinoanlegg, rådhus og bibliotek. For biblioteket kom løsningen da Herman Kristoffersen ble ordfører i Tromsø i 1999. Kristoffersen hadde kulturpolitiske vyer. Tromsø kommune hadde sterkt behov for et nytt rådhus, de leide lokaler over hele byen. Kristoffersens argument var da at de midlene kommunen sparte ved å bygge nytt rådhus kunne man bruke til å bygge nytt bibliotek, altså et nullsumsprosjekt. Det var ikke alle enige om og saken gikk til kampvotering i kommunestyret. Den 12. des. 2001 vedtok kommunestyret med 29 mot 25 stemmer å bygge nytt rådhus, flerkinoanlegg og hovedbibliotek.
I arkitektkonkurransen kom det inn over 60 forslag fra norske og utenlandske arkitekter. Ett eneste arkitektkontor, N1 arkitekter, Oslo, foreslo å legge det nye biblioteket til den gamle Fokus kino, ved å rive kinoen, men la taket, som var selvbærende, stå. Så kunne man bygge nytt hovedbibliotek under det gamle taket. De vant ikke konkurransen, det gjorde arkitektkontoret HRTB, også de fra Oslo, og med mye erfaring i å bygge kontorlokaler. Men idéen fra N1 ble beholdt.
3. august 2005 åpnet Tromsø bibliotek dørene til de nye lokalene i Grønnegata 94.
Den spektakulære arkitekturen bidro nok også sterkt til at leserne av avisa Dagbladet og tidsskriftet Prosa i 2009 kåret Tromsø bibliotek til Landets beste bibliotek.
Tromsø bibliotek gikk over til å også holde åpent utover vanlig åpningstid med selvbetjent bibliotek primo januar 2015.
Biblioteksjefer ved Tromsø bibliotek
| Torkild Olsen Fosse | 1871-1886 |
| Olai Nicolaisen | 1886-1924 |
| Essendrop Ottesen | 1924-1935 |
| Thorstein Berg Larsen | 1935-1978 |
| Kjell Lillevik | 1978-1986 |
| Birgitte Andersen | 1986-1989 |
| Bjørn Olav Skancke | 1989-1990 |
| Einar Dahl | 1991-2005 |
| Paul Henrik Kielland | 2005-2020 |
| Mona Magnussen | 2020 - |
Kilder
- Xavier Marmier: Lettres sur le nord. 1840.
- Tromsø almuebibliotek. Forhandlingsprotkoll 1854.
- Styreprotokoll for Tromsø kommunale bibliotek, 1871-1960.
- Karl Pettersen: Kort historisk beretning. Vedlegg til styreprotokoll 1871.
- Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1 og 2, 1946/61.
- Norske arkitektkonkurranser. Rådhus med hovedbibliotek og flerkinoanlegg i Tromsø.
- iTromsø 09.01.2015: Klare for selvbetjent bibliotek