Vestregata 48 (Tromsø)
Vestregata 48 i Tromsø har en av byens mest prominente plasseringer. Så har det da også en fortid som rådhus og fengsel. - Gammelt matr.nr. 24.
Rådhus og fengsel
Rådstua, Tromsø kommunes nye rådhus med fengselsbygning, ble tegnet av arkitekt Peter Høier Holtermann og oppført av D. G. Evjen. Huset ble tatt i bruk i 1864. Den første rådstua fra 1822 var bygd litt lengre ned, midt i Grønnegata. Der startet Tromsø sparebank sin virksomhet i et lite lokale i 1837 med åpningstid hver lørdag, senere samme år endret til søndag ettermiddag kl. 4-5. Dette bygget ble revet i 1864.
I 1865 bodde politibetjent P.A. Grønvold her med kona Serine og tre barn, samt tjenestefolkene Peder Olsen og Lorentin Hansdatter.
I 1873 ble det endelig utnevnt en politimester i Tromsø. Han het Karl Albert Enger, kom fra Kristiania og var 34 år. Han bodde rett nedenfor, i Rådhusgata 3. Enger skal ha vært en kraftig mann som visste å sette seg i personlig respekt. En avholdt mann forlot byen for å bli byfogd i Porsgrunn i 1881.
I 1875 hadde disse tilhold i fengselet: Vaktmester(?) ved Tromsø Distriktsfengsel Ingebrigt Børresen med kona Karen Kjerstine, tjenestepiken Marie Henriksdatter og 6 arrestanter. Den ene arrestanten, straffangen Christiane Andrea Pedersdatter, var 23 år og hadde et diebarn med seg.
I 1885: Vaktmester ved distriktsfengselet Einar Nilsen med kona Ingeborg Dorthea, fire barn og tjenestepike Karina Pedersdatter, Nils Nenrik Mauno, tømmermann Hans Lund, tjenestepike (hos fisker Benjamin Angel) Marta Marie Johannesdatter, husholderske (hos fisker Mikal Nilsen Hamran) Jonetta Anderdatter.
Ludvig Nielsen overtok som politimester i 1881 og da han sluttet i 1888 ble han takket for sin gode vilje og sin milde og humane opptreden. Etter ham kom Ernst G.W. Moss. I 1893 ble han også konstituert som fogd og da kom sakfører Carl Moursund inn som politimester. I sine to år i stillingen satte han seg i kraftig respekt, stor og sterk som han var. I årene etter fulgte Holm, Graarud og Skaar, de gjorde alle en god jobb på et vanskelig område. I 1909 kom den stillferdige og omgjengelig Nils Saxlund, han var til 1917.
I 1910: Tromsø krædsfengsel m/ fengselsvaktmester Martin Hansen, kona Ida, fem barn og svigermoren Nikoline Gabrielsen, tjenestepiken Marie Olaisen, samt 7 varetekts-/ straffanger.
Til og med 1924 var Rådhustrappa arena for de offisielle 17. maitaler med musikk fra paviljongen nedenfor. Fra 1925 overtok skoleplassen til det nye gymnaset denne funksjonen.
I 1935 ble det planlagt nytt tinghus på tomta og nytt fengsel på Kvamstykket. Penger ble bevilget og jury til arkitektkonkurranse oppnevnt, men ingenting skjedde før krigen bortsett fra at grunnmuren til fengselet ble ferdigstøpt.
Grunnbokhjemmel til Staten v/Justisdepartementet i 1959. – Skjøte fra Tromsø kommune samme år.
Huset fortsatte å være politistasjon og kretsfengsel helt til 1966. Fengselet flyttet så til Gimle i 1966, politistasjonen til den gamle telegrafbygningen i Sjøgata 1 i 1967. Fengselsdelen ble revet i 1974/75 og solgt til private.
Bibliotek
Det var planlagt at huset skulle rives og at Tromsø bibliotek endelig skulle få sitt eget bygg. Tromsø sparebank trengte lokalene i Storgata 65 til eget bruk og de var dessuten alt for små for biblioteket. Arkitektkonkurranse ble lyst ut i 1968 og vinneren ble arkitekt Fredrik Chr. Prøsch i Trondheim, (1968). Byens politikerne fikk imidlertid kalde føtter. Byen skulle få universitet og da var det så mye å bruke penger på. Dessuten fikk man jo et universitetsbibliotek og hva skulle man da med et folkebibliotek?
Skjøte fra Staten v/Bygge- og eiendomsdirektoratet, til Tromsø kommune, i 1975.
Skrivelse av 26. nov. 1981 fra Miljødepartementet til Riksantikvaren i Oslo, hvoretter eiendommen ble fredet.
Hålogaland teater
I stedet for bibliotek ble det det nystartede Hålogaland Teater som overtok den gamle politistasjonen. De var her fra 1971 til 1984 da det nye kulturhuset i Grønnegata 87 sto ferdig.
Ny bakre fløy, ”Provisoriet”, ble tatt i bruk våren 1980.
Frie teatergrupper
Skjøte fra Tromsø kommune til Stiftelsen Nordnorsk amatørteatersenter, i 1987.
Da HT flyttet ut fikk andre kulturarbeidere et krypinn: HATS, (1984/99), Nordnorsk forfatterlag, (1986/99), Norsk Forfattersentrum, Nord-Norgeskontoret, (1986/99), Rikskonsertene, (1986), Totalteateret, (1986/99), Troms Sang- og Musikkråd, (1986/93).
Nordnorsk Amatørteatersenter, (1990).
Sampo Teater, (1993/96), Knut Skoglund, kontor, (1993), Tromsø Danseteater, (1993), Tromsø byspill, (1993), Voksenopplæringsforbundet i Troms, (1993).
Norsk Musikkråd, Troms, (1996/99), Rådstua teaterhus, (1996/99), Tromsø Barne og Ungdomsteater, (1996/99).
Assitej Norge, (1999), Påtryneteatret ANS, (1999).
I 2016 er bygget kjent som Rådstua teaterhus, til bruk for amatørteatergrupper og andre.
Kilder
- Folketellingene 1875-1910 for Tromsø.
- Norske arkitekters landsforbund: Norske arkitektkonkurranser nr. 154. Oslo, 1968.
- Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
- Telefonkatalogen for Troms og Finnmark 1972-99.
- Grunnbok for Tromsø 1940-90.
- Jens Harald Eilertsen: Polare scener. Nordnorsk teaterhistorie fra 1971-2000. Stamsund, 2005.
|
Vestregata 48 (Tromsø) inngår i prosjektet Historisk bykart for Tromsø og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |