Rådhusgata 3 (Tromsø)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Omtrent her, der Nordlys bygde sitt avishus, lå Rådhusgata 3 en gang i tiden.
Foto: Einar Dahl (2016).
Korps og 1. maitog i ferd med å samle seg foran det gamle barneasylet. Nede på hjørnet ligger Grønnegata 106.
Foto: Olsensamlingen (1930-årene).
Bak trærne i forgrunnen ser vi Vestregata 49 til venstre og Rådhusgata 3 med front mot oss.
Foto: Knut Dyvik (ca. 1960).

Rådhusgata 3 i Tromsø var lenge en viktig sosial institusjon. - Tidligere Nordre rådhusgate 3, matr.nr. 462b, utgått fra nr. 462. For tidligere historie, se Vestregata 49.

Forstmester Normann

Delingsforretning hvorved eiendommen ble delt i matr.nr. 462a (Vestregata 49) og 462b (Nordre rådhusgate 3), tinglyst 10. des. 1863.

I 1865 bodde forstmester Johannes Normann her med kona Anna og tre barn.

Skjøte fra sakfører Ebeltoft, for «Vennernes Samfund», til forstmester Johan Normann, datert 19. april, tinglyst 23. april 1868.

Da telegrafen kom til Tromsø ble stasjonslokaler leid her med høytidelig åpning den 10. august 1869. Det hadde et morseapparat, en telegrafbestyrer, to betjenter og et telegrafbud. De flyttet videre til Storgata 96 i 1873.

Tromsøs første politimester, Karl Albert Enger, f. 1839 i Kristiania, skal ha flyttet inn i 2. etg. da han tiltrådte i 1873, men flyttet snart til Grønnegata 104. En kraftig, rolig, rettsindig mann som var avholdt av alle. Han ble i byen til 1881.

I 1875: Forstmester Johannes Musæus Norman med kona Anna Fredrikke og fem barn, politibetjent Halvor L. Lie med kona Marit Pedersdatter og to sønner.

Skjøte fra Johan Normann til Tromsø Asylforening i 1876.

Tromsø Børneasyl

Tromsø Børneasyl startet sin virksomhet i Ristgården, Skippergata 20, i 1874. Året etter kjøpte de denne gården og flyttet inn i 1876. Asylet tok seg av fattige barn på formiddagen slik at mødrene ble lettet i sitt arbeid.

I 1885 bodde asylbestyrerinne Lovise Marie Larsen her, det gjorde også menighetsdiakonisse Margit Kvammen og bokholder Jakob Campbell med kona Anna Else og tre barn.

Diakonisse i 1895: Lina Eriksen. Dette året tok de seg av 61 barn, hvorav 22 bodde på asylet året rundt.

I 1900: Diakonisse Emilie Kæmuld?, arbeider Lars Olsen Olsborg med sønnen Ole Iver, sypike Christiana Hendriette Pedersen og lærer ved privat skole, Elias Markus Jørgensen.

I 1910: Bestyrer av Børneasylet Helene Kreyser(?), tjenestepike Oline Bertheusen, skredder Andreas Olsen Kirkestuen med kona Olufine og seks barn, enken Bergithe Rasmussen og sypike Anna Larsen.

I 1916: Bestyrerinne Alberta Kiil, tjenestepike Else Karlsen, prest Lars Aarvold og Kathrine Aarvold.

Skjøte fra Tromsø Asylforening ved dens styre, Margit Qvigstad, A. Evjen og Gerhard Hay, til Tromsø kommune, på betingelse av at kommunen så snart som mulig oppretter og driver en barnekrybbe for Tromsø by, i 1919.

Leiegård

Gården var i 1924 påtenkt til mødrehjem og barnekrybbe, men ble omgjort til leiegård.

Matrikkel for Tromsø by hvorved eiendommens navn ble endret til Rådhusgata 3, tinglyst 8/6-1933.

Vaktmester Bjarne Dahl, sjåfør Arthur Ingebrigtsen, gråsteinsmurer Harald Isaksen, telefonreserve Aase Kaasmoli, kontorassistent Johannes Olsen, (1940).

Gråsteinsmurer Harald Isaksen, kontormann Johannes og brannkonstabel Ragnvald Olsen, (1946).

Eid av Tromsø kommune i 1946.

Sekretær Johannes og rørlegger Ragnvald Olsen, arbeider Even Bertheussen, (1957).

Nordlys

Skjøte fra Tromsø kommune til A/L Bladet Nordlys, i 1962.

A/L Bladet Nordlys ble i 1965 til A/S Bladet Nordlys.

Vilfred K. Hansen, (1966).

Huset ble revet våren 1968 for å gi plass til den nye gården til avisa Nordlys som sto ferdig i 1969, se Grønnegata 106.

Med adresse Rådhusgata 3/5: AOF, LO, div. fagforbund, avisa Nordlys, Tromsø Arbeiderparti, (1972/99), Fylkespensjonistforeningen i Troms, (1986).

Kilder

  • Panteregister for Tromsø kommune.
  • Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918].
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
  • Grunnbok for Tromsø 1940-90.
  • Telefonkatalogen for Troms og Finnmark 1972-99.